Langt bedre og mer interessant enn Staalesen for tida.

Lettlest og elegant. Bøkene om Kajsa Coren er av de bedre innen norsk krim.

Bare irriterende.

Der de første bøkene om Adamsberg var originale og gode, er de nå mest sære og kjedelige.

Den svakeste så langt, med et søkt plott med angrep på kommersialismen og klisjeaktige rollefigurer.

Hverdagslige skjebner blir fabelaktig litteratur. Språket flyter som Amazonas, målrettet men på samme tid vilt og uanstrengt. En av de beste bøkene i 2012.

Lettlest og lettglemt tidtrøyte.

Andre bok om Abel Eik og den fungerer helt til mål. Snodig at disse bare blir gitt ut som pocket på Aller forlag, all ære til dem, for dette er langt bedre enn mye av den andre krimmen som pøses ut på markedet.

Rørende, morsomt og sårt. For en familiefar, fotballsupporter og en som har opplevd kreft i familien er dette obligatorisk lesing. Boka er godt skrevet og dramaturgien ligger hele tiden i hvordan det vil gå med mor og kone i familien. Les.

Verste samling av banaliteter jeg noen gang har lest.

Ikke like god som Guds venstre hånd, men absolutt lesverdig. Lettlest og antakeligvis min type kiosklitteratur som duger godt som avslapning og distraksjon uten å tenke for mye.

Hadde det ikke vært for min iboende uvilje til å ikke lese ferdig bøker, hadde jeg gitt opp denne boka tidlig. En totalt ulogisk irriterende hovedperson, et plott som lover mye mer enn det kan holde og mangel på spenning gjør det totalt uforståelig at boka reklamerer med god omtale fra danske medier. Noen positive trekk har allikevel denne boka. Utdragene fra gjerningsmannens dagbok er gode og enkelte av passasjene mellom hovedpersonen og hennes venninne fungerer, men det er alt. Styr unna.

Bare tidvis glimrende og fascinerende

Jeg klarer ikke helt å se storheten i Temples bøker, på tross av at de er skrytt opp i skyene av kritikere verden over. For uoversiktlig med mange karakterer involvert i handlinger rundt om i verden, og tillegg hopping frem og tilbake i tid som er nødvendig for å forklare motivet og plottet.

Lettlest og underholdende med mer eller mindre sympatiske karakterer fanget av en flodbølge.

Glimrende debut fra Brekke. Overraskende vendinger og flotte karakterer.

Bare greit denne gangen fra Staalesen

Denne var virkelig bra og var vel sommeren 2012s store positive overraskelse.

Den svakeste boka i årstidkvintetten. Historien de døde forteller blir påtatt i forhold til de andre bøkene og selve historien er bare grei.

Selv om boken skildrer et fascinerende bilde av en spesiell kvinne, er den ikke spesielt godt skrevet. Mange gjentagelser og klisjefylt språk. Allikevel et utvilsomt interessant bekjentskap for fotointeresserte.