Må innrømme at jeg slet med mange henvisninger til forrige bok av Tvedt i begynnelsen. Selv om jeg hadde lest den når den kom ut var det mye som hadde gått i glemmeboken, og det skjemmet nok leseopplevelsen min. Etterhvert begynte boka å leve sitt eget liv og da steg også spenningen.

Har absolutt sine perioder og rammeideen er god. Dessverre når den for ofte ikke opp til sine ambisjoner og hadde tjent på å bli kuttet ned en del. Allikevel en bok verdt å lese, for når Houm treffer skriver han gnistrende.

Bedre enn en ny plate av Beatles. Skarphedin er tilbake og jammen dukker ikke Fredric opp også. Plasseres mellom Alle orkaners mor og Rødsonen. Klassisk Nygårdshaug.

Den beste boka så langt fra Hanssen. Gjennom Rathke og Nereng har han skapt to hovedkvarterer som det skal bli spennende å følge videre. Spennende pageturner.

En av Kings absolutt beste bøker.

Skuffende denne gang fra Jæger. Klisjeene står i kø, og kunne vært hentet fra en billig kioskroman. Spesielt kommer det til uttrykk i scenene hvor det flørtes. Det er også altfor mange unødvendige bi-historier som distraherer og irriterer.

Topp underholdning for fotballinteresserte i målgruppa, og ekstra moro for oss fra Kristiansund som kjenner igjen stedene og ordspillene på mange navn.

Les, les! Siri Pettersen har skrevet en fabelaktig fantasybok. Som lærer og far prøver jeg å holde meg oppdatert på bøker som kan fenge de aktuelle aldersgruppene, og svært sjelden møter man på en bok som denne som fenger meg og i tillegg vil fint kunne anbefales helt ned i 12-13 årsalderen. Pettersen har skapt et gjennomarbeidet univers, med interessante rolleskikkelser. Det er lett å kunne trekke sammenligninger til vår verdens problemområder og jeg kan se for meg mange fruktbare diskusjoner i en ungdomsskoleklasse. Ikke minst er det storartet underholdning, med spenning og kjærlighet i stor episk stil. Årets store positive overraskelse.

Jeg er klar over at Fossums bøker er bejublet av et samlet kritikerkorps, men dette er kjedelige greier. Portrettene av karakterene er uinteressante i sin skildring av selvopptatthet og uutgrunnelige skjebner. Etterforskerne Sejer og Skarre er ikke bedre skildret. Deres medfølende innsikt i forbryterskjebnene blir aldri mer enn ord på papir og ikke deler av en person vi tror på. De første bøkene med Konrad Sejer var gode, mens dette må være den svakeste av alle 11.

Nok en knallbra krim fra Gunnerud. Dette er den tredje boken med Aslaksen i hovedrollen med skildringer og mysterier fra Finnmark. Strålende skrevet, med gode naturskildringer og personkarakteristikker.

Nok en solid krim fra Horst. Noen små irritasjonsmomenter, men solid oppbygd plot og historie. Anbefales.

Mesterlig av Lehane. En mektig roman om lovløsheten og gangsterveldet under forbudstidens USA. Fylt med kjærlighet, vold, svik og kameratskap. Lehane skriver så man føler man er til stede og sympatien ligger aldri langt unna de lovløse.

Nok en glimrende bok fra Damhaug. Spennende, uforutsigbar og meget godt skrevet. Nest beste norske krim i år?

Ble skikkelig skuffet over denne. Alt for mange personer involvert og egentlig litt kjedelige karakterer.

Flotte beskrivelser fra en del av Nordlands fjelltopper. Ulike tilnærminger fra rene reisebeskrivelser til litteraturkritiske og filosofiske betraktninger gjør dette til en bok det er absolutt verdt å lese.

Er nok den svakeste av de fire bøkene om Alex og Fredrika. Omstendelig og klarer ikke bevare spenningen.

Nok en mesterlig roman av Auster, faktisk en av de beste han har skrevet, og da er det verdensklasse.

Nok en solid krim av Mehlum med advokaten Foyn som hovedperson. Ikke av hans aller beste, men absolutt lesverdig.

Heldigvis en serie som blir bedre etterhvert og karakterene utvikler seg og får mer dybde i takt med utfordringene de møter. Skulle ønske det fantes slike bøker den tiden jeg var ungdom.

Virkelig en fabelaktig fantasybok, eller faktisk mer en oppvekstskildring. For det er i forholdet mellom personene denne boka virkelig lever. Fantasyelementene er bare et positivt tillegg. Rothfuss stjeler selvsagt rått fra alle de klassiske problemstillingene som finnes i en klassisk Dickens historie. Fra den ensomme talentfulle gutten som overvinner fattigdommen, møter ekte venner og må utkjempe kamper mot den onde rikmannsgutten. Selvsagt dukker den såre kjærligheten også opp, som i likheten med bokens tittel Vindens navn, svever hele tiden rundt deg, føles mer eller mindre alltid og er nesten umulig å fange. Rothfuss sjonglerer dyktig med disse virkemidlene i sin fiktive verden, og leseren drives fra side til side i denne mursteinsboka til man forbløffet snur om siste side og er irritert for at bok to ennå ikke finnes på norsk eller har anskaffet seg bind to på engelsk.