Jeg tror det er for sent å rydde opp på en god måte. Det er en forferdelig tung erkjennelse. Den smerter meg daglig. Erkjennelsen kan illustreres slik: Jeg var så heldig å få stablet på beinene en solid grunnmur av mine foreldre de første leveårene. Den var fylt med glede, letthet og sorgløshet, full av energi og pågangsmot. De siste om lag ti årene har grunnmuren slått flere og flere sprekker. Ut av sprekkene renner det sorg. Sorg over det tapte. Tapt trygghet. Tapt frihet. Sorg over vissheten om at tapet etter all sannsynlighet vil øke ufortrødent.
Boka er en brannfakkel. Hege Storhaug er en varsler.
Foruten at hun jobber for likestilling, kvinner og barns rettigheter, har hun stått mye alene og advart mot voldelig islam i mange år.
I denne boka skriver hun om utbredelsen av islam i Europa. Om hvor viktig det er at vi må kunne kritisere religioner, og at det også gjelder å kunne kritisere islam. Om kvinneliv og kvinneundertrykkingen i islam. Om tvangsgifte og arrangerte ekteskap. Om forskjellige retninger innen islam. Om islam som en trussel mot vår sivilisasjon og vårt demokrati. Om islam som en trussel mot vår frihet, vår ytringsfrihet.
Hun er opptatt av at muslimer også skal kunne leve frie, demokratiske liv, uten den undertrykkende tvangen som den mest fundamentalistiske islam pålegger dem.
Hun har skrevet en meget personlig bok om islam. Siden hun oppdaget kvinneundertrykkingen i islam har hun besøkt Pakistan 17 ganger. Først for å finne ut ved selvsyn hvordan islam fungerer i praksis. Så fikk hun venner i landet, og har returnert mange ganger. Hun har også reist til mange steder i mange andre land for å finne ut hvordan muslimer innretter seg i Europa.
Hun skriver om sharia-områder i Frankrike, Danmark og Sverige, områder der islamsk lov gjelder, og selv politiet ikke våger å gå inn.
Fundamentalistisk, bokstavtro og voldelig islam blir forkynt i forsamlinger, både i Norge og andre steder i verden.
Det er salafistene som skremmer mest. Salafisme forherliger det opprinnelige islam, med steining for utroskap, avhogging av hender og føtter, pisking og tildekking av kvinner. Og det ser ut som det er den retningen innen islam som fanger flest unge sjeler i landet vårt.
Boka inneholder så mye. Hege Storhaug skriver til den alminnelige norske borger. Hun er redd for at vi kan miste vårt demokrati, våre frihetsverdier og vår ytringsfrihet, hvis radikal islam får utvikle seg uhemmet.
Og omtrent hver eneste side har henvisninger til andre bøker, dokumenter, nettsteder og videoer på youtube.
Du må lese selv, for å få et ordentlig innblikk i hva alt dette handler om.
Voldelig islam er vår tids største trussel. Vår frihet er truet.
Europa ulmer.
Hvis Koranen er Guds ord, må den ha blitt diktert på en svært dårlig dag.
Jeg lo ikke så mye, og kan ikke si at jeg har grått av latter over denne boka. Ikke en eneste gang, faktisk.
I stedet har jeg sukket og stønnet av oppgitthet og kvalme mange steder. Det er helt utrolig og ubegripelig at noen kan ta dette alvorlig til seg som en tro (jeg kaller det overtro) hvis man først leser det som voksen.
For maken til stadig gjentagende hatefulle, truende og utfordrende ytringer til ikketroende (vantro) og frafalne og jøder samlet i ei bok, tror jeg man skal lete lenge etter... Her brukes frykt for alt det den er verdt for å få folk til å omvende seg og konvertere til islam. Her er det ingen nåde. Vil du ikke konvertere og tro på denne guden, så er du nådeløst fortapt, og skal havne i helvete, der du skal brenne, ikke bare en gang, men mange ganger, uendelige ganger skal du brennes, og få ny hud hver gang du er blitt brent, slik at du kan brennes på nytt og på nytt, og på nytt igjen... Det er også mange oppfordringer til de "rettroende" om å forfølge, straffe og drepe fiendene, de som ikke vil tro på islam.
Mens selvsagt de "rettroende" (mennene, selvsagt, for det er dem dette er skrevet for) skal havne i et fantastisk paradis, der alt er herlig, og det skal finnes uberørte jomfruer som de kan få ubegrensa tilgang til...
Gjentagelsene er mange, og det er lett å forstå at hvis man vokser opp mens man hele tida blir tutet ørene fulle av dette stoffet, så er det dessverre lett å bli hjernevasket.
Dette er rett og slett klassisk hjernevasking.
Jeg har lyst til å være politisk ukorrekt her nå, og vil si noe jeg sjelden sier om bøker, jeg vil nemlig påstå at dette er ei skikkelig møkkabok, og at den passer aller best i søppelkassa, - eller aller helst på bålet!
Den får ikke et eneste terningkast av meg.
Spørsmål 1:
Eg gjeng ut frå at problemet er å finne fram til e-bokutgåva av boka du vil legge til. Det enklaste er vel dersom du skriv in ISBN-nummeret til e-bokutgåva i søkefeltet «Finn en bok» (øverst til høgre på hovudsida til Bokelskere.no).
Dersom du ikkje har ISBN-nummeret tilgjengeleg, så ville eg ha prøvd å søke på boktittelen, finne boka, og så sjekke om den er tilgjengeleg som e-bok. Til dømes, om ein søker på Jon Fosse sin bok «Andvake», så skriv ein «Andvake» i søkefeltet, og får i dette tilfellet opp eit enkelt treff. Når ein så klikkar seg inn på boka så finn ein helt nederst på bok-sida eit oversyn over andre utgåver av boka. I dette tilfellet er det registrert ei e-bokutgåve. Denne kan då leggast inn i boksamlinga på vanleg måte.
Vidare gjettar eg på at det er boka The Elementary Particles av Michel Houellebecq som er bakgrunnen for spørsmålet, eg ser at du har lagt ei paperback-utgåve av denne inn i ei bokhylle du har kalla Ebok. Det ser ikkje ut for at det er registrert e-bokutgåve av boka på bokelskere. Men igjen, har du ISBN-nummeret så anbefaler eg å søke på det. Får du ikkje treff, så kan det vere greit å legge merke til at på søkeresultat-sida så kan ein velge om søket skal køyrast på bokelskere, på amazon.com eller på amazon.co.uk. Ved å søke på amazon.com så fann eg fram til denne Kindle-utgåva som kanskje er den du leiter etter?
Spørsmål 2:
Det er mulig eg misforstår spørsmålet, men det gjer ingen forskjel på korleis ein legg til bøker om du eig boka sjølv eller ikkje. Eg forstår det slik at du ynskjer å skilje mellom bøker du har fysisk i bokhylla di heime og andre bøker du har lest. Slik er det for meg også. Det finnest sikkert fleire måtar å løyse dette på. Sjølv har eg oppretta ei bokhylle eg kallar «Lånt av andre og lest», namnet er meint å vere sjølvforklarande.
Eg vonar dette kan vere til nytte.
Dette var ei bok etter mitt hjerte. Slike bøker "racer" jeg gjennom og blir gående å tenke veldig på dem etterpå. Så må jeg lese den på nytt i et helt annet tempo. Kjempespennende var den. Blir nok en av mine favoritter.
Jeg har lest den. Det var den Crichtonboka jeg likte minst. Michael Crichtons bøker går stort sett hjem hos meg, med Blodrød sol på topp. Han formidler jo kunnskap kombinert med et eller annet plot, ikke dumt. Men setninga i Transit med reise i tid virket spekulativt, jeg trodde ikke på det. Og ridderromanen fenga ikke.
Jeg er kanskje for sent; du er sansinligvis allerede kom bak fra en ferie i Kroatia, men jeg vil gjerne nevne noen bøker som ingen hadde nevnt her ennå... Så en kan finne disse i framtida.
Først og fremst: Broen over Drina, Ivo Andrić (enest Nobels vinneren fra tidl. Jugoslavia)
og du kan prøve å finne:
Dessuten der finnes bøker etter borgerskrig fra 90-tallet men de fleste er fra Beograd dvs. fra Serbia. Det finnes ikke så mange bøker fra Kroatia på norsk. Hvem som vet hvorfor... Skribenter: Aleksandar Tišma, Milorad Pavić, ... Også en kan finne gammel "Montenegrins æreskrans" på svensk (kvede om krig mellom Montenegro og Osmansk rike / Tyrkia).
Jeg håper dette skal hjelpe noen.
Ja... men jeg tror det er sånn her inne at om du følger EN "versjon" av en bok, så følger du ikke nødvendigvis de ANDRE versjonene (utgavene) av den samme boken. (Jeg kan ta feil, men det var noe med at dette var vanskelig å legge inn i programvaren, tror jeg det ble sagt i en tråd for lenge siden.)
Så om vi da i tillegg til de "autoriserte" utgavene får en lang rekke "uautoriserte" utgaver, så ender vi opp med at ingen følger den samme boken, til tross for at alle har lest og lagt den inn.
Edit:
Det ser ut som dette med "bokelskere følger hver sin versjon av boken" er løst.
(Og etter en kjapp titt; jeg liker boksamlingen din.)
Tenk dere å kunne gå rundt i en bokhandel å bare plukke med seg alle bøker man vil ha helt gratis. Det fikk jeg gjøre i dag - på en måte ;)
Min lokale bruktbokhandel er desverre gått konkurs, og for å kvitte seg med alt holdt de i dag åpen butikk hvor hvem som helst kunne komme å ta med seg hvor mye som helst HELT GRATIS! Jeg fikk med meg rundt 200 bøker. Helt sykt gøy å bare kunne gå å plukke slik. Og det var ganske bra utvalg også :)
(Ikke akkurat en diskusjon, men syntes jeg måtte dele denne opplevelsen)
Heldigvis finnes det masse glitrende god litteratur som ikke er skrevet på dialekt, til å holde det gående resten av livet. Språket har så mye å si for leseopplevelsen at hvis man misliker noe sterkt så ser jeg ikke poenget i å skulle tvinge seg gjennom det, selv om handlingen skulle være aldri så god. Som man jo da må basere sin opplevelse av boka på.
For meg går det på at dialekt er en muntlig språkform, ikke skriftlig. Vi har to offisielle skriftspråk (tre om du regner med samisk), og jeg synes man skal holde seg til dem. Da går det i det minste an å forstå hva som står der. Jeg synes det er mye lettere å lese på feks engelsk, enn å lese en eller annen dialekt jeg har lite forhold til. Engelsk møter jeg på alle området, på nett, på tv, i bøker og blader osv. Jeg kan ikke si det samme om skriftlig dialekt.
En diskusjon på forumet har kvernet og gått over en tid.
Diskusjonen har startet rundt såkalte "stjerner" som er vår versjon av "Likes" eller "Tommel opp".
Når man ser et innlegg, sitat, en bokomtale eller bokliste her inne på bokelskere.no kan man gi det en stjerne som et signal om at man setter pris på det som ble skrevet.
Stjernene bruker internt i systemet til to ting - sortering av innhold (i visse situasjoner), og kåring av dagens mest "likte" innlegg.
Hvis du har forbrytersk forsett og en umettelig tørst på denne virtuelle valutaen, så er det mulig å utnytte systemet.
Hvis du skulle være så uheldig å ikke få stjerner fra andre brukere kan du gi stjerner til deg selv ved å logge deg ut, lage en ny profil og gi din andre konto et par velfortjente stjerner.
For å opprette en konto hos oss trenger du kun en e-postadresse som ikke er registrert fra før.
Man kan også alliere seg med familie eller venner og konspirere med dem - be dem gi stjerner til innleggene dine.
Eller man kan inngå i en permanent eller løs allianse med eksisterende brukere og avtale å stemme på hverandres innlegg eller sitater.
For å få en slags etterprøvbarhet på dette har vi valgt å legge ut lister over hvem som gir andre brukere stjerner.
Hvis du lurer på hvem som gir stjerner til hvem er dette enkelt å finne ut.
Diskusjonen rundt dette systemet har utartet seg til krangling og ukvemsord som ikke passer her på forumet.
Det er barn og unge som er inne på nettstedet på samme måte som oss voksne.
Jeg har derfor fjernet flere samtaletråder.
Jeg har også sperret tre brukerkontoer på grunn av åpenbart upassende meldinger.
Jeg ble veldig oppslukt av Sønnen, men Blod på snø likte jeg ikke. Har lest alle voksenbøkene han har utgitt, men tror jeg slutter med det etter boka Blod på snø.
Jeg er litt sånn at jeg må ha eller lese alle bøkene av en forfatter om jeg liker det vedkommende skriver.
Der får vi bare være uenige.
Nå har jeg vært en stund på bokelskere selv, men jeg har aldri sett noe tegn til at det skal være noe "mafia" her inne. Som i resten av livet så er det kanskje noen som har funnet sine likesinnede og holder seg til de, det må være lov. På arbeidsplassen er det ofte noen som drar på jobb, gjør jobben sin og drar hjem fra jobb, mens andre også liker å prate i kantina, ved kaffeautomaten og ved andre anledninger. Begge deler må være greit og det må være opptil enhver å avgjøre hvordan man ønsker å sosialisere.
Det er mange som ikke leser alle sitater, anmeldelser og tråder som blir lagt ut her, men kun går inn på tråder som de ved første blikk er interessert i. Når det kommer til stjerner så sier du det selv, "sett med dine øyne". Vi har alle forskjellige krav og noe jeg synes er bra er ikke nødvendigvis det samme som du liker. Noen liker å dele ut stjerner på det meste, andre gir stjerner om de er enige eller de liker argumentet, mens andre igjen (som meg) har en tendens til å glemme hele stjerna. Når du nevner at vi ikke har begrenset med stjerner så tenker jeg med en gang på "en bjørnetjeneste". Hjelper det egentlig noen å dele ut haugevis av stjerner om man ikke synes noe er godt sagt eller om man ikke er enig i utsagnet. Hva er poenget med det? At de skal føle seg bedre? Om man er avhengig av stjerner eller likes for å føle seg bra eller verdifull så mener jeg man har større utfordringer enn en ekstra stjerne kan kurere.
Jeg vet ikke hvor godt kjent du er med dette nettstedet, men jeg håper at du ikke har tenkt å gjøre det til en vane å belemre oss med slike tråder hver gang du får dataproblemer eller verden går deg i mot på andre måter. Dette er et forum for diskusjoner om bøker og litteratur - ikke et 24/7 IT-supportforum. Og hva i all verden har janteloven å gjøre med at du ikke får den responsen du ønsker deg? Jeg anbefaler deg å lese "En flyktning krysser sitt spor" av Aksel Sandemose - så har du noe mer konstruktiv å bedrive tiden med mens du venter på at nettproblemene løser seg.
Jeg skal komme med en liten advarsel. Det blir grønt rundt en tomatplante så husk det når du skal ha den innendørs, men den holder fluer vekk også.
Det er absolutt bruk for en slik funksjon her inne, det å ha muligheten tror jeg hadde vært betryggende for flere av oss. Håper eierne ser dette og vurderer å innføre det. Om flere kan se behovet så håper jeg dere støtter det ved å svare på denne tråden, på den måten kan utviklerne se at flere ønsker det.
"är det inte olagligt att lära småbarn att döda oss?"
Ikke helt eksakt svar på spørsmålet ditt,
men et "you may also like" tips:
en svensk tjej fra Somalia holder foredrag om
sin utbrytelse og erfaringer fra innsiden.
ex-muslim Mona live from Sweden ->
Att. alle som vil vite mer om krig og frihet
og undertrykkelse og sånn
Tusen takk, det visste jeg virkelig ikke, men er det ikke bra at man kan lære så lenge man lever. Takk igjen, begynte å lure på om det var ingen som tok spørsmålet mitt seriøst!!