Bokelskere.no

God jul, folkens. :)

Slenger meg på denne og ønsker alle bokelskere en riktig god jul. Håper det ligger mange fine bøker under juletrærne i kveld :)

God jul og håper alle har fin fest med god mat, fine gaver(bøker) :)

Ja håper på bøker under juletreet! Det står på ønskelista hvert år, men får som regel bare en:-) Men det er jo bedre enn ingen;-) ønsker alle her inne en riktig god jul med masse tid til å lese!

Ønsker alle dere bokelskere en riktig God Jul! Håper dere får en fredelig og hyggelig julefeiring, og at det ligger masse pakker med bøker i, under juletreet!

Eg hadde ei pussig oppleving medan eg var eit ærend i Trondheim i sommar. Etter endt arbeidsdag leitte eg opp ein fredelig kafé der eg kunne få meg noko godt å drikke medan eg las i boka eg hadde med. Baklandet Skydsstation heiter staden, og i vindaugskarmen ved det vesle bordet der eg slo meg ned var det skrudd fast eit messingskilt:

Odd Singsaker er helten i Jørgen Brekke sine populære krimbøker frå Trondheim, og det viste seg at bordet eg hadde satt meg ned ved var skildra i boka "Drømmeløs" (som eg forøvrig les no):

"Han kom omsider fram til Baklandet Skydsstasion.
På denne skjeve kneipa, som så ut som om den kunne falle ut i gaten når som helst, fant han sitt vanlige bord nærmest inngangen og satte seg ned."

Dermed hadde eg uforvarande ramla inn i kulissane til ei anna bok enn den eg holdt på med.

Er det andre som har hatt liknande opplevingar?

Hvis du hadde tatt deg tod til å lese mine tidligere svar ser du at jeg ikke begrenser begrepet standard til kun litteratur, men også andre kunstformer. Jeg kan selvfølgelig også legge til generellt i livet. Som for eksempel menn som er strålende fornøyd med å drikke seg sanseløse på byen i helgene mens de legger an på jenter så vidt over akseptabel aldersgrense. For de er det en standard, mens jeg er den kjipe natteravnen som prøver å forhindre de fra å utnytte fulle jenter;)

Jeg har levd såpass lenge og opplevd så mange forskjellig mennesketyper at jeg synes jeg er i min fulle rett til å si at noen lever med en lavere standard i sitt liv enn andre. Ikke kun når det kommer til det litterære-

Leve den kristne prippenhet:) Legg fra deg bøkene og kom deg ut blant folk, da vil du oppleve at det finnes ingen grenser for kreativiteten hos unge og gamle. Sex er en av de viktigste og nødvendige elementer i våre liv, og ikke rent lite myeomspunnet. Så det er jo ikke rart at enkelte har det i sitt vokabular, noen verre enn andre.

En forfatters privilegium i et fritt samfunn er å skrive om hva han ønsker og ordlegge seg etter hjertens lyst. Ditt privilegium er å enten la være å lese, klage på nettet over tingenes tilstand eller skrive ei bok selv som passer for de puritanske.

Hvis du ikke føler at du har noen områder der du er bedre enn andre er du middelmåldig.
Hvem ønsker å være det? Eller kanskje du foretrekker å være politisk korrekt til det kjedsommelige som jo er et typisk fenomen her på Bokelskere. Det er greit å være litt rund i kantene, men til slutt blir vi bare en blek kopi av massen.

Selvfølgelig har jeg også lest dårlig litteratur. Alle oppegånede mennesker ønsker å ha et grunnlag for sine meninger. For eksempel er jeg sterkt mot alle former for religion, likevel har jeg lest Bibelen og Koranen opptil flere ganger. Det handler selvfølgelig ikke om å kaste stein i glasshus, men om å faktisk vite hva man er i mot. De mest fanatiske blant oss er ofte også de minst informerte:)

Er det bare jeg som reagerer på bruken av sex i litteraturen nå om dagen? I mitt vokabular inngår ikke div. navn på kjønnsorganer etc og jeg synes det er kjedelig og platt å lese om. Jeg snakker ikke om bøkene som ikke skal handle om noe annet, men om norske etablerte forfattere som Ørstavik i sin siste bok, eller i Jo Nesbøs siste og for å nevne en til, Kristian Klausen. Det er jo ingen som bruker disse ordene i dagligtale så hvorfor må vi se dem på trykk? For meg blir det porno, uansett. Selvfølgelig kan man la være å lese, men man håper jo at forfatteren har mer på hjertet enn sexscener.

Ja, jeg respekterer dem som mennesker med samme likeverd som meg selv (selvfølgelig), men noen ganger kunne jeg jo ønske at noen av mine venner ville lest "mine" bøker. Ikke fordi jeg ønsker å vise dem kvalitet, men fordi jeg kunne tenkt meg å dele mine opplevelser med noen. Heldigvis så har jeg også venner som er mer lik meg i smak, der jeg kan diskutere det som engasjerer meg. Oftest skjer dette i forhold til fagbøker, men ikke mindre engasjerende av den grunn.

Når det gjelder "standard" så er jeg ikke helt med på hva du mener. Er livet av en bedre standard om man leser en sjanger på bekostning av en annen? Nei, jeg tror ikke det. Å leve er liv med en viss standard er etter min mening å leve et liv der man er tilfreds med det man har, der man har det "godt" både med seg selv og i forhold til andre. Om det er med eller uten bøker er vel helt likgyldig i så henseende.

Så, nei, jeg møter dem ikke med medlidenhet, selv om jeg må inrømme at jeg noen ganger tenker at de går glipp av "noe". Og joda, jeg kan selvfølgelig tenke at "noen" vet "lite", men så gir jeg meg selv litt refs også iblant. For har de en bedre standard i livet, de som vet det samme som meg, - er interessert i det samme som meg, - eller ligger standarden hos de som kan og vet alt jeg ikke kan noenting om...

Fra jeg gikk inn i Bokelskere for flere år siden har jeg lagt inn en god del av mine bøker. I starten gikk det veldig greit og boktittelene med bild dukket straks opp. Etter hvert møtte jeg stadig på teksten: finner ikke boka, men du kan legge den inn. Ble fort lei av å skrive inn alle detaljer om bøkene og det å være eneste eier av boka, ga meg ingen å diskutere med. Er også litt forundret over at mange vanlige bøker ikke er registrert.
Er det flere som opplever det samme? Har dere lagt inn alle bøkene? Er det bare jeg som er alene med bøker, eller er det andre som også er eneste eier av boka?
Dette er bare et lite hjertesukk, men jeg tar gjerne imot noen kommentarer.

Tiden er ikke viktig i det hele tatt.
Men det finnes egentlig ingenting viktigere enn hva man bruker den på.

Nå har jeg tenkt å svare noe som enkelte kan bli provosert av: det å ha flere meter bøker i samme farge og størrelse i bokhyllen, tyder på at eieren er mer opptatt av bøkene som pynt enn som bruksgjenstander. Og dessuten på at eieren antagelig ikke har lest bøkene. Så etter å ha signalisert innledningsvis at jeg er smekkfull av fordommer, vil jeg gjerne uten baktanker spørre deg:

Hvorfor vil du helst "at bøkenes utseende er mer eller mindre likt"? Du skjønner at jeg blir veldig nysgjerrig på hva du (og andre, men det er deg jeg har sjansen til å spørre nå!) er ute etter når du vil ha så mange like bøker i hyllene. Det skal sikkert ikke mye fantasi til for å gjette seg til at mine bokhyller ikke er slik som jeg tror du synes er finest. Har du lyst til å fortelle hvorfor du vil begynne å samle på norske klassikere? Jeg har veldig lyst til å råde deg til ikke å samle på en serie, men heller jakte på bestemte bøker som du leser og så setter i hyllen - kanskje sette opp en liste over hva du skal begynne å lete etter? Da tror jeg du ville få en mye morsommere jakt... Men først og fremst vil jeg altså veldig gjerne høre mer om utgangspunktet for spørsmålene dine! :D

Det hender noen ganger jeg har en forholdsvis ny bok som ikke kommer opp på forfatter, noen ganger kommer boka opp ved ISBN søk, hvis ikke er det bare å legge inn boka selv. Sist jeg la inn Hardy guttene (fant en side med bilder av alle så jeg kunne se hvilke jeg hadde lest) fant jeg 2-3 andre bokelskere som hadde lagt inn samme boka. Det skjer ofte med eldre bøker uten ISBN. Mine Hardy-gutter og Fr Detektiv ligger i hylla Ungdomsdetektiver.

For å trampe godt utenfor min komfortsone, fullstendig uten noen form for offisiell myndighet:

Hadde det vært en ide å ganske enkelt legge denne tråden død?

Vi har to sider som står mot hverandre:
- de som har blogger og liker å kommentere/skrive i disse, og mener det er for mye arbeid å legge inn samme innlegg to steder og forholde seg til svar og kommentarer på begge stedene
- de som vil lese hele bokanmeldelsen hos bokelskere.no, og ikke har noen som helst interesse av å "bli lurt" inn på fremmede blogger

Det sier seg selv at disse to sidene ALDRI kommer til å bli enige (og er du i tvil, så les noen av innleggene nedenfor her)
Nå har vi til og med gått over fra å diskutere "jeg liker/jeg liker ikke" til "men dette er lov, men dette er ikke lov her på bokelskere.no"

ALT er i utgangspunktet lov på bokelskere.no. Andrè er ganske grei sånn.
Problemet er at denne diskusjonen har ikke noe med "lov" og "ikke lov" å gjøre, det er en diskusjon om personlige preferanser.

Kan vi ikke ganske enkelt være enige om å være uenige?
De som vil skrive bokanmeldelser på bloggen sin og lenke til denne herfra, får gjøre det.
De som vil skrive bokanmeldelser på bokelskere.no får gjøre det.
Og de som vil LESE bokanmeldelser får selv bestemme seg for hvor de vil gå for å finne informasjonen de søker:
- her inne
- på bloggene det er lenket til
- google.no, for å få litt flere alternativer

Det er faktisk ikke så vanskelig!

(Ja jeg er klar over at jeg har sagt min mening i en post lenger ned her. Og jeg har ikke forandret mening. Men det har ingen hensikt å skrive side opp og side ned om sine personlige preferanser og vente å finne en form for "fasitsvar" som alle kan være enige om.)

Dropp denne diskusjonen, og la oss konsentrere oss om viktigere ting.
Som bøker ol.

Jeg blir like overrasket hvert år.
Eller kanskje jeg lurer meg selv; at jeg faktisk blir MER overrasket for hvert år som går, at det bare er det at jeg ikke husker det.

For etter 45 år hvor jeg har tilbragt høsten i Norge, så kan jeg ikke akkurat si at jeg ikke er VANT til den.
Selv om den altså kommer snikende og fryser tærne av meg hver eneste gang.

Det er nemlig der problemet ligger. Temperaturen.
I kategorien "too much information" kan jeg si at jeg sover med vinduet åpent hele året.
Om sommeren er det i rent selvforsvar. Lukker jeg vinduet stiger innetemperaturen til ukjente høyder, og folk DØR av heteslag, har jeg lest.
Om vinteren er det ingenting som er deiligere enn å komme inn på et kaldt soverom, kaste seg inn under dynen og vente på at jeg skal ha varmet opp dynen så mye at den kan gi meg varme tilbake. Og jeg sover aldri så godt som når temperaturen i rommet er noen få grader over nullpunktet... Så er det bare å sprinte ut av soverommet om morgenen, og varme seg i både dusjen og i resten av leiligheten som har levelig temperatur.

Problemet er disse periodene mellom sommer og vinter og sommer igjen.

Det største problemet er som sagt at høsten overrasker meg.
Jeg våkner om morgenen, spretter opp av sengen, rusler via kjøkkenet for å sette på kaffetrakteren før jeg går i dusjen... og kommer ut av dusjen hvorpå jeg holder på å fryse ihjel. Den gode, varme leiligheten fra igår kveld er ISKALD.
Kaffe får være kaffe, den klarer ikke å varme meg, jeg sprinter gjennom leiligheten og ned under dynen igjen.
Noe som absolutt er en tabbe, for dynen eier ikke lojalitet. Den har ligget på soverommet og SUGD til seg høstkulden. Jeg bretter den iskalde dynen rundt meg, mens jeg rister og skjelver.
Men jeg husker vinterdynen, den som blir så god og varm etter en liten stund, så jeg holder ut.
Etter en stund begynner varmen å komme tilbake. Jeg løser opp i spente muskler som har låst meg i fosterstilling, og begynner å innse at jeg kommer til å overleve denne gangen også.
Hvoretter klokken ringer.

Ikke den "nå må du stå opp"-klokken, neida. Den "nå må du gå på jobb om du ikke skal komme for sent"-klokken.
Jeg er ferdig med "spretting ut av sengen", jeg reiser meg langsomt og med verdighet, der jeg ender opp med dynen over skuldrene mens jeg tusler rundt og henter frem dagens antrekk.
Noen vil sikkert si at jeg burde hatt dagens antrekk klart kvelden i forveien. Men det er en vinter-aktivitet, hvor tøyet legges klart UTENFOR det kalde soverommet.
Nå holder tøyet samme temperatur uansett hvor det ligger, fordi den siste sommerdagen gjorde at det står vinduer åpne i hele leiligheten.

Kaldt tøy på en kald kropp som ikke helt har våknet fordi kaffen... Kaffen, ja.
Jeg sprinter inn på kjøkkenet, slår av kaffetrakteren og dumper kaffe i en gammel statoil-kopp for bussturen. Medbragt hjemmekaffe er også et høstrituale, resten av året har jeg tid til en kopp kaffe ved kjøkkenbordet.
Med jakken sittende fast over albuene, kaffekoppen i den ene hånden og husnøkkelen i den andre, smekker jeg døren igjen, låser, og løper ned trappen.
Utenfor ytterdøren gjør jeg et mer eller mindre elegant kast med kroppen og svinger jakken på plass over skuldrene mens jeg tømmer mesteparten av kaffen ut over fortauet i en flytende bevegelse. Lokket til kaffekoppen triller foran meg bortover veien i retning av bussholdeplassen. Jeg mumler noen velvalgte ord mens jeg plukker det opp, og den gamle damen i første etasje som er ute og lufter hunden sin ser stygt på meg mens de går forbi.
Borte ved bussholdeplassen ser jeg "min" buss gi signal og svinge ut i veien. Det kan bare ikke bli vinter fort nok.

Gunnar Messel befinner seg på Riis kirkegård i Oslo. Han ville elsket å lese ditt søk etter ham! Dessverre ser det ut til at du har lest det meste av ham. Noen noveller skrev han, men i svarene du har fått er alle bøkene nevnt. Han kalte seg ikke forfatter. Det var for prentensiøst. Skribent var det han kunne strekke seg til. Han likte å skrive for Bladkompaniet. Mye morsommere med et opplag på 30 000 enn 1 500 i hard cover. Mye av det han skrev om hadde sitt utspring i noe han hadde opplevd i de årene han bodde i Ethiopia og i Spania. Vi som var i hans familie kjente igjen mange av karakterene, og flere av temaene (SOS) i bøkene var forbausende like begivenheter som skjedde etter utgivelsene. Han var svært godt orientert om internasjonal politikk. Flere år før han døde i 1995 var han helt sikker på at den neste store internasjonale spenningen ville ha sin rot i Midt Østen og være en konflikt mellom Vesten og Islam. Han fikk rett!

Registrerer at det blir flere og flere som skriver i feltet "bokomtale" der de kun skriver litt om boka og så henviser de oss til å lese deres bokomtaler på sin egen blogg.
Jeg vet ikke om det er det som er meningen at det gjøres på den måten, kanskje Andrè har noen synspunkter på det, om hvordan det skal være fremover. Etter hvert nå har det blitt mange slike innlegg, det blir i grunnen ganske så tungvint når en ønsker å lese omtaler og så må gå inn via blogger. Syntes det hadde vært mye bedre og hyggeligere å lese omtalen her på Bokelskere.no, det går jo lett an å lime de inn. Det er jo så mye enklere når den ligger åpen her. Vel, det er nå min mening da.
Andre som har synspunkter på det?