Bokelskere.no

Finnes mannen, eller er det bare en oppdiktet forfatter bestående av diverse ansiktsløse skribenter som jobber på spreng om natten for småpenger?

Det begynte egentlig med Frits Remar.
En dansk forfatter som bla. skrev en serie som het "Operasjon...", hvor helten Lars Nord jobbet for en hemmelig dansk organisasjon og reddet verden i James Bond-stil. Eller enda bedre.
Jeg likte faktisk Lars Nord bedre enn Bond.
Men det var ikke mange bøker i serien, og snart hadde jeg lest alle.

Det var i den tid jeg gikk omkring og lette bøker i Kristiania. Eller Oslo, som byen heter. Jeg gikk fra bruktbokhandel til bruktbokhandel og lette etter pocketbøker.
Pocketbøker var et naturlig valg av to grunner. Den ene grunnen var at de var billigere enn vanlige bøker.
Den andre, og viktigste grunnen, var at de var SPENNENDE.

Etter å ha lest "Operasjon"-serien til Remar, fant jeg bare en bok til av ham. En bok fra racerbanen, med kidnapping og 24-timers bilkjøring om hverandre. Dette var forøvrig grunnen til at jeg senere satte veldig stor pris på Bob Judd. Men det er en annen historie.

Poenget her var at jeg trengte et alternativ til Remar.
Nå er selvfølgelig ikke dette fullt så dramatisk som det høres ut, for jeg hadde Morgan Kane, Fargo og Longarm som greie alternativer, om enn i en annen genre.
Mack Bolan var et annet alternativ, selv om det var noe med dem som ikke helt var... bra nok. I og for seg greit illustrert ved at ulike forlag har forsøkt å gi ut Bolan 3 eller 4 ganger etterpå, både i originalserien av Don Pendleton og den etterfølgende "Don Pendletons Mack Bolan", skrevet av ulike forfattere. Hver utgivelse har vel blitt omtrent 20 bøker før man har gitt opp...

Men, altså... alternativer til Frits Remar.

Bladkompaniet hadde en fantastisk oppfinnelse. "Stjerne-serien". Forskjellige forfattere som ikke hadde mye annet til felles enn at de skrev spenningsbøker, samlet i en serie som ikke hadde annet å by på enn at det var spennignsbøker skrevet av forskjellige spenningsforfattere.
Genialt konsept, egentlig. Og så enkelt.

Her dukket det opp en nordmann for første gang. For meg, i alle fall. Gunnar Messel. Nå må jeg jo tilstå at jeg ikke skjønte at han var norsk med det samme. For Messel hørtes ikke akkurat norsk ut. Jeg antok jeg hadde funnet meg en annen danske, egentlig.

Historiene hans i Stjerne-serien sto ikke på noen som helst måte tilbake for de andre, oversatte historiene. Grei spenning innenfor de tilmålte sidene. Husker jeg ikke feil, hadde de til og med fått med seg John D. MacDonald, så selskapet var mer enn bra nok.
Men etter å ha lest gjennom hele stjerne-serien (man er jo tross alt en komplettist), fant jeg ikke noe mer Messel. Og Stjerne-serien var ikke så lang heller, det ble vel totalt rundt 20 bøker, her også. Jeg har dem liggende i en eske et eller annet sted rundt her, så jeg kunne sjekket...

I all min vandring gjennom de ulike bruktbokhandlene i hovedstaden hadde jeg holdt meg unna alt som minnet om krigsbøker. Det var et veldig bevisst valg, uten at jeg idag helt skjønner hvorfor. Jeg ville ha krim/spenning eller western, jeg hadde INGEN interesse av krig.
Det kan henge sammen med at jeg leste "Ukjent Soldat", "Intet Nytt fra Vestfronten" og mange av biografiene om okkupasjonen av Norge (Max Manus m.fl) før jeg fylte 11, Noe hadde i allefall gjort krig uinteressant.

Før jeg en dag i desperasjon gikk gjennom krigshyllene også i leting etter noe som kunne stille lesetørsten i meg.

Og der fant jeg ham igjen.
Gunnar Messel.
Bøkene hans tok opp mesteparten av hylleplassen der, og det var egentlig ikke mulig å overse dem om man først beveget seg inn mellom disse hyllene.
Serien het SOS, og så ut som en krigsserie. Noe som selvfølgelig forklarer hvorfor damen smo drev butikken plasserte dem der.
I virkeligheten var det vel en "spenningsserie om leiesoldater". Ikke ren "krig", altså.

Bøkene så pene ut.
Flott cover, med SOS i gult på svart bakgrunn. I o'en var lagt inn en kobra.
Av og til tror jeg forlagene undervurderer hvor stor vekt et bra cover har for salget av en bok. Nå idag ser det ut som den første boken i en serie har EN ide, før den neste boken i serien har fått en NY formgiver som har en helt annen ide, og gir blaffen i historikken.
Her hadde jeg en hel serie, med tiltalende cover (for en ung gutt på min alder, i alle fall), og skrevet av Gunnar Messel!

Jeg kjøpte de første 3 bøkene i serien, etter å ha dratt omtrent alle bøkene ut på gulvet for å sikre meg at jeg fikk de første tre bøkene, og at de tre bøkene jeg fikk var de peneste av alle de tre første bøkene butikken hadde.
Det er viktig når man kjøper brukte pocketbøker. De må se minst mulig lest ut, sånn at de overlever minst en gjennomlesing til.

Jeg dro hjem og begynte lesingen.
Og jeg ble hektet.
Bøkene gikk ned på høykant.
Det var spenning, det var krig, det var en viss realisme (selv om "realismen" god kan være et resultat av at jeg ikke visste noe om dette i det hele tatt.)

Jeg var snart tilbake i butikken igjen, og fordelte bøkene i hauger utover gulvet under damens misbilligende blikk. Tre nye bøker.
Fant jeg ikke et pent nok eksemplar av det nummeret jeg lette etter, gikk turen videre til neste bokhandel. Her skulle man ha kvalitet, må vite.

Frem til jeg hadde plukket meg gjennom alle bokhandlene i byen, og lest alle bøkene i serien.

Etter det, fant jeg ikke mer av Gunnar Messel.

Noen år senere dukket det opp en "navnløs" forfatter som skrev etpar spenningsbøker under pseudonym, og stilen hans minne tlitt om Messel... men en prat med sjåføren på bokbussen avkreftet dette. Hvem forfatteren faktisk var var visstnok en offentlig hemmelighet hos alle som jobbet i bokverdenen. Men han kunne ikke fortelle meg det, for jeg var jo bare en vikar. Det eneste han var tydelig på var at jeg IKKE måtte si til noen at det var Gunnar Messel, for det var det altså ikke!

Noen år senere plukket jeg opp John R. Maxims bøker om Bannerman.
Bøkene var noe helt annet enn SOS, men det var NOE der som minnet om Messel. Nok til at jeg igjen tok en runde og forsøkte å finne flere bøker, flere historier... uten å finne noe som helst.

Hva skjedde, og hvorfor er det så lite informasjon å finne på nettet om mannen?

Gunnar Messel befinner seg på Riis kirkegård i Oslo. Han ville elsket å lese ditt søk etter ham! Dessverre ser det ut til at du har lest det meste av ham. Noen noveller skrev han, men i svarene du har fått er alle bøkene nevnt. Han kalte seg ikke forfatter. Det var for prentensiøst. Skribent var det han kunne strekke seg til. Han likte å skrive for Bladkompaniet. Mye morsommere med et opplag på 30 000 enn 1 500 i hard cover. Mye av det han skrev om hadde sitt utspring i noe han hadde opplevd i de årene han bodde i Ethiopia og i Spania. Vi som var i hans familie kjente igjen mange av karakterene, og flere av temaene (SOS) i bøkene var forbausende like begivenheter som skjedde etter utgivelsene. Han var svært godt orientert om internasjonal politikk. Flere år før han døde i 1995 var han helt sikker på at den neste store internasjonale spenningen ville ha sin rot i Midt Østen og være en konflikt mellom Vesten og Islam. Han fikk rett!

Takk!

Aftenposten har en kort artikkel om Messel i forbindelse med hans 50-årsdag i 1983. Overskrift "Roman-frelst 50-åring". Av innholdet: Hans første sak på trykk var novellen "Taktikk" i Aftenpostens "Søndagssidene" 1959. Han har i 1983 skrevet 26 spenningsromaner for Bladkompapaniet, hvor han debuterte i 1974. Han er "profesjonell skribent", tidligere "møbel-eksportør i Afrika og Midt-østen". Han er forfatter av Frank Lestar-serien og SOS-serien som "allerede har solgt godt i Danmark, Finland, på Island og i Nederland". Messel "reiser meget i utlandet, for der å studere miljøet og det stoffet han skal spinne historien over". Medlem av Rivertonklubben.

Fra nekrolog ved Finn Arnesen i Aftenposten jan. 1996, framgår det at han døde brått og uventet på Fornebu da han 20. desember 1995 kom fra sitt hjem i Sør-Spania for å feire jul med familien. Det framgår også at han arbeidet som oversetter etter flytting til Spania.

Forfatterside på LibraryThing: http://no.librarything.com/author/messelgunnar (oppgir ikke særlig mer enn de årstallene som andre har kommet med)
WorldCat idendtity page http://www.worldcat.org/identities/lccn-n92-12659 kjenner 28 verker på 5 språk.
NORBOK har ham som oversetter på mellom 50 og 60 bøker - blant annet John Jakes, Eric Ambler, Mickey Spillane, W.E.B. Griffin. Over 40-egne utgivelser

Han har hatt flere noveller på trykk i A-magasinet, i 1991 var han "innkjøpt i A-magasinets nordiske krimkonkurranse".

Ingen dårlig forfatter-karriere!

Takk!

Jeg ser også at jeg har en av Fritz Remar sine bøker: Det paralelle lig. Den er på dansk. Og jeg husker godt at jeg lånte flere av hans bøker på biblioteket både i Skagen og i Hanstholm, den gang jeg bodde der nede.

Når jeg så overskriften visste jeg at jeg kjente igjen navnet, siden jeg har jobbet i bruktbokhandel husker jeg at vi hadde SOS-serien i hylla (krimhylla hos oss), og jeg har en bok av ham selv, bok 30 i Knut Gribb serien, Djevelens Triangel fra 1978, hvor det står på coveret '1. pris i konkurransen om 'Beste Gribb-roman'', men dette er den eneste Gribb-boka hans, med unntak av en novelle i boka Riverton-klubben hedrer Sven Elvestads Knut Gribb.

I følge Vakre damer og blodig død kom SOS serien ut med 23 bøker mellom 1977 og 1985 og der står det en kort biografi: En lang - til å være norskforfattet - spenningsserie. Gunnar Messel (f. 1933) hadde selv en ganske omflakkende tilværelse bak seg da han skrev serien. Han hadde bl.a. bodd i Midt-Østen og Øst-Afrika - og er nå bosatt i Spania (pr 1994).

Andre Gunnar Messel bøker nevnt i boka er i 3-stjernersserien: Begrav meg ikke i sand (1974), En krans til min elskede (1974), En dag er du borte (1975), God tur til helvete (1976) og under annen norsk krim Den siste vilje (1977). Alle er gitt ut av Bladkompaniet.

På Wikipedia-siden for Knut Gribb står det over forfattere: Gunnar Messel (forretningsmann, oversetter m.m.) , men desverre ingen link.

Høres ut som "vakre damer og blodig død" bør inn på ønskelisten min. Og som "Stjerne-serien" min er "trestjernersserien" du nevner. Husker jeg leste etpar av Messels bøker i serien, med samme gjennomgangsfigur, i feil rekkefølge. Irriterte meg! ;)

Til å være en "kjent forfatter" har Messel klart å føre et ganske anonymt liv.
Nesten som nordmannen som kalte seg Tex Miller (og endel andre pseudonymer), og som mer eller mindre på egen hånd sto for komet-serien på 1980-tallet (De SMÅ bøkene. De STORE komet-bøkene var stort sett oversettelser fra amerikanske bøker, om jeg husker rett).

Morten Harry Olsen:
"Jeg hadde skrevet hele tiden, skjønt uregelmessig, siden gymnaset. I 1980 eller 1981 fikk jeg så vidt refusert en grøsser på Bladkompaniet, men fikk gleden av å tilbringe en dag med forlagets dyktige paperbackforfatter Gunnar Messel; han lærte meg mye, men konkluderte med at jeg ikke egnet meg som underholdningsforfatter."

Høres jo ut som han finnes?

Her er et bilde av en Gunnar Messel som forteller historier.....om det er riktig mann, vites ikke, men den eneste Gunnar Messel som kommer opp, bor i Froland og er styremedlem i seniordanslaget.... :)
http://www.arendal.kirken.no/barbu/index.phtml?pid=5262&nyhet=3361

Jeg så også Morten Harry Olsen (bra forfatter, forresten. Bør leses) sitt "notat" om Gunnar Messel.
Men siden det ikke finnes mye annet på nettet, så ble jeg usikker.

(Litt som at Kim Harrison egentlig ikke finnes, men lever et greit liv som Dawn Cook)

Jeg har vært borti noen bøker der Gunnar Messel er oversetteren. Interessant det du tar opp her.

Når du nevner det, så har jeg også vært borti Gunnar Messel som oversetter.
Uten at jeg husket det før du nevner det her.

I 2000 ga Bladkompaniet ut ei svær bok av Nils Nordberg: "Døden i kiosken. Knut Gribb og andre heftedetektiver". På side 228 står det: ....." Gunnar Messel (1933-95), forretningsmann, globetrotter og oversetter, og forfatter av en lang rekke pocketbøker, bl.a serien SOS...."
Han døde altså i 1995. På side 177 er han avbildet da han vant førsteprisen i forlagets Knut Gribb-konkurranse i 1978 med romanen "Djevelens triangel". På bildet ser han ut som en pent kledd forretningsmann, dress og slips, og med vikende hårlinje.

Her oppgis det også at han døde i 1995, navnet hans står langt nede i venstre kolonne:

http://www.librarything.com/profile/IaaS/memes/deadoralive

Mitt første møte med Messel var sommeren 1974. Da fikk han en action-novelle på trykk i magasinet Western. Jeg tror heltens navn var Lester, og jeg tror det også var han som var helten i romanen "Begrav meg ikke i sand".