Se der! Antall stjerner du høster viser at folk engasjeres av skarpsindige formuleringer. Og det er bra! Selv provoseres jeg av at Jon Fosse mener å vite hvor bransjen bør styres og ønsker opplagt å utruste dem med kompass og kart hvor bare øyer han syns er bra nok er merket av... Ok, den ble vel bra subjektiv, men som du sier, det er opplagt hva han tror om seg selv. =)
Jeg går ikke og kjøper "høyverdig litteratur" hvis det blir for kjedelig. Jeg er ikke mer høyverdig selv enn at jeg bare vil ha forenklet livet en smule. Jeg gjør mitt for å prøve og påvirke salgstall dit jeg mener de bør være, jeg kjøper bøker av forfattere jeg syns fortjener å få royalties på at jeg har dem i bokhylla, og lar være å kjøpe av de jeg ikke syns fortjener det...
Hehe, jeg vet faktisk ikke hva misunnelse er annet enn teoretisk - jeg har Aspergers! Det er faktisk en følelse jeg mangler i spekteret, kanskje det oppklarer en og annen ting for deg, for jeg forstår virkelig ikke hvor du får det i fra, dette med mindreverdighetskomplekser... Har aldri hatt komplekser. Nei, jeg føler meg ikke truet av hans meninger.Forskjellen på hva jeg ser og hva du ser, er muligens at du ser hva han faktisk sier, mens alt jeg klarer å se er hvor dum han ser ut i mine øyne... (Hvordan ville du like å bli fysisk stoppet av en teit gateklovn mens du har dårlig tid til å nå en buss som går hver time?) Aspergere har vel kanskje lett for å hevde sin selvstendighet. Noli me tangere. Du overfortolker og antar jeg har meninger og reaksjoner som er altfor komplekse til at jeg gidder bruke tid på å sette meg inn i dem... Du komponerer antagelser om meg, og du burde være forsiktig med å tillegge meg ting som for meg ikke finnes i praksis. Eller hvem som helst annen.
Poenget er å skaffe hverandre gnist i en debatt, og det gjør vi!! Jeg hører forholdsvis lite hjemme "mainstream" i litteraturen, selv om jeg nok kjøper en del av bestselgere - dog innen krim... Jeg setter pris på bredde, og ler meg fordervet av at jeg skulle være misunnelig på en som Jon Fosse! Beklager, men du kunne ikke ta mer feil!! ;-D
Nei, jeg syns ikke salgstall skal styre hva vi skal ha. Det blir som å godta at Dagsrevyredaksjonen i NRK har avgjort hvilke tre nyheter som er hovedsaker i dag, og totalt er det kanskje 12 saker de velger å presentere i nyhetene. Det er dermed ikke sagt at det ikke skjer andre ting i verden.
Hva med den andelen av befolkningen som fortsatt ikke har internett? Har ikke de krav på å få samme informasjon som de som har internett?
Eller for å ta et annet eksempel en anelse mer abstrakt. Bestemor pleide alltid å lage gjerrige middager, så når det var tomt i kjelene og fatene og folk bare satt halvmette rundt bordet og ikke visste helt hvordan de skulle fått formidlet det (beklemthet), sa bestemor: "Ja. Da ble det akkurat nok, da...". Slik er det rundt forlagsbordene nå.
Jeg mener etterspørselen skulle styre mer hvilke forfattere som velges for markedet, og de som allerede har som jobb å analysere markedet, burde se på hva som selger også under topp 100.
Jeg "bejaer" ikke nødvendigvis temperament, som du påstår, men ser du ikke humoren midt i det hele?? Jeg har heller aldri vært tilhenger av janteloven, og selv går jeg aldri og tror jeg er bedre enn andre. Tvert imot er jeg stort sett ganske ydmyk og selvkritisk. For øvrig nekter jeg å settes i bås, nekter å tvinges til å ta standpunkt til noe jeg overhodet ikke syns er nødvendig å ta et standpunkt til, og har alltid mislikt slike som Jon Fosse som skal prakke på andre hans nokså intetsigende mening. Jo mer noen prøver å misjonere meg, jo mer hedning blir jeg... Ok? Men hvem skal egentlig avgjøre hva som er høyverdig litteratur og ikke? Har du lyst til at det skal være de forfatterne som bare tenker på pengene de skal tjene?
Smaken er som baken, den er delt!
Haha!! Takk skal du ha;-D
Jeg må virkelig le ettersom jeg skroller nedover her og finner ut at akkurat som meg, er det mange som banker neven i bordet med et brak... I kjapp rekkefølge...
Her ser jeg den virkelige åndsverdien: En fruktbar debatt, hvor vi tillater oss behersket å reagere, blåse ut, ta til motmæle, reflektere over en annens uttalelse, og når dagen er omme og vi ligger på rygg i hver vår seng og filosoferer over lukkede bøker og slukte lys, da kan vi kanskje smile av dagens debatt og se at viktigheten av hver uttalse både ER viktig og ikke viktig, men det viktigste likevel, blir ytringsfriheten og at samholdet oss bokelskere i mellom utvikles og styrkes av å kunne være enige om å være uenige.
Du skriver godt, og det har jeg belønnet med stjerne, men til sjuende og sist bryr jeg meg døyten om noe er "åndelig" eller "ikke åndelig". Er ikke alt som foregår på et intellektuelt og emosjonelt plan (det som på subjektivt vis treffer meg, min private opplevelse) "åndelig", hvis man skal begynne å spikke fliser?
Jeg gir fullstendig F i om et produkt på matbutikken er nøkkelhullsmerket eller ikke, for jeg har behov for å spise kalorier, ikke telle dem... På samme måte kan vi kanskje oppnevne Jon Fosse-rådet til å "nøkkelhullsmerke" bøker som er i "riktig" ende av åndelighetsskalaen med en JF!
Om jeg leser en klassiker som "må leses" og jeg ikke orker mer enn fem minutter om gangen, fordi jeg ikke får flyt i et tungrodd språk, har jeg opplevelse av åndelighet da? Jeg syns det blir forbasket fysisk å kjenne på irritasjonen og tålmodighetsprøven bygge seg opp i kroppen, som tilslutt får meg til å legge boka ned igjen.
Om jeg leser en hvilken som helst bok hvor jeg finner rytmen lett og hundre sider glir vekk på null tid uten at jeg merker det, kanskje ler jeg og nyter boka masse, trenger jeg kompliserte, åndsnærvære ord som liksom skal demonstrere min høyverdige kapasitet til å beskrive hva jeg gjør?
Om jeg sitter og ser en dokumentar på National Geografic og oppdager feil etter feil i vitenskapelige fremstillinger, har jeg noe utbytte av å se denne? Lærer jeg noe?? Subjektivt er svaret nei, tiden er bortkastet. På en måte ser jeg liten vits i å ta med dette siste avsnittet, men jeg synes å sanse at du vil ha fingeren ned på allsidigheten som Sir Arthur Conan Doyle selv mente hadde uteblitt fra hans egen litteratur (siden du trekker frem et par vitenskapelige temaer fra hans tekst).
Jeg tror ikke på å drive og filosofere over nyanser til det kjedsommelige, Jon Fosse har en masse ord uten innhold (ut fra mitt personlige, subjektive og ikke særlig representative syn), som for å bevise sin egen brillians, eller noe. Har overhodet ingen sans for behovet for å sette i bås.
Før jeg har lest noen ting i det hele tatt lengre ned her, reagerer jeg med å mene at han er helt på jordet. Jon Fosse har bare blitt høy på pæra og betrakter seg selv som bedre enn andre etter at han fikk den der prisen... Og så er han fornærma over at den "høyverdige litteraturen" han selv skriver ikke selger nok...
Dust!
Jeg kan like en god krim, det være seg eldre eller nyere utgivelse, norsk eller utenlandsk forfatter. Jon Fosse sank nettopp tre knepp til på "bør lese"-lista mi, og han er i fra før under "skal-jeg-gidde"-streken på nevnte liste... hehe
Det ligger jo en elitisme i din respons. Om Fosses anliggende er å gjøre allmennheten oppmerksom på at det er en forskjell på det som underholder oss og det som utvikler oss, ja så mener jeg det er et antielitistisk , demokratisk og folkeopplysende prosjekt. Det motsatte av å lukke seg inne i åndssnobberi.
Hele demokratiseringen av Europa har vært bygget på folkeopplysning. En skolert befolkning er i stand til å hevde sine rettigheter på en annen måte. Nå er vi inne i en tid der antielitisme i god folkeopplysningstradisjon misforstås som åndssnobberi. Idealet er nærmest en avskolering av befolkningen. Å legge terskelen så lavt at vi ikke en gang skal legge merke til det når vi trår over den. Det forveksles som å ta folk på alvor og gi de anerkjennelse. Istedet mener jeg det er en kraftig undervurdering av det potensialet som ligger i mennesket.
Vi må gjerne lese krim, men ingen kan vel påstå at det er gjennomsnittet av den krimlitteraturen som det konsumeres mest av som kommer til å bevege verden? Og vi må gjerne konsumere underholdning, men er det ikke flere som tenker at kanskje bruker jeg litt for mye tid på "fjas" framfor andre ting?
Jeg tror et sant demokrati forutsetter at mange nok forstår og stiller spørsmål. Underholdning kan fort vise seg å være opium til folket (for å bruke et ikke- borgerlig uttrykk) om vi konsumerer i så stor grad at vi ikke lenger har tid til det som gir oss litt motstand og krever refleksjon. Ja, i så stor grad at vi ikke lenger er i stand til å se forskjell, advarer Fosse.
Lenger ned i tråden nevner KAH samfunnsvitere som mener en sløvet masse er en forutsetning for å opprettholde fred og ro i et demokrati (fritt gjengitt). Ihvertfall gir det få (en elite, et snobberi?) økt mulighet til å berike seg eller tilrane seg makt på vegne av de mange. Og som de må kose seg over den nærmest automatiske reaksjonen alle som forsøker å gå ut å stille noen krav til oss møtes med om å "la folk flest være i fred med kosen sin" og "ikke kom her å si at ikke alt er like verdifullt, så lenge det føles slik for meg."
Det er beklagelig å måtte si at i dette tilfellet er Jon Fosse litt ute på tur. En veldig gammelmodig holdning, en veldig bakstreversk og ikke minst borgerlig holdning , og som om ikke det var nok , en argumentasjon helt uten substans. Hva er "åndelig verdi"? Hva er "høyverdig" ? Alle kan benytte slike argumenter i en hvilken som helst diskusjon og gi begrepene akkurat det innholdet en selv ønsker. Antagelig leser ikke JF krim og i såfall kanskje som fanden leser bibelen? Åndssnobberi, derimot, er et begrep med innhold. ;:)
Har akkurat lest nesten hele boka om igjen jeg også, men det irriterende er at jeg ser han der Stallone for meg.
Det skulle jeg visst tidligere, så kunne vi kanskje tatt en kaffe sammen. Vi har jo utrolig mange like bøker. :) Hadde sikkert hatt en del å snakke om.
Kan du begrunne synspunktet ditt litt mer?
Jeg tror vi egentlig er ganske enige om hva vi vil ha i bøkene våre, sånn egentlig, liksom;)
Og det ER en viktig diskusjon. Kvalitet er IKKE nødvendigvis en subjektiv kvalitet.
Men jeg er fremdeles litt usikker på hva Fosse egentlig ventet å få ut av utspillet. (Noen som vet om han har nye prosjekter klare omtrent nå?)
Hmm... Når jeg tenker meg litt om, så ser jeg at det jeg faktisk reagerer på er at det er en FORFATTER som kommer med et slikt utspill. Fordi det for meg høres ut som "jeg er bedre enn en vanlig krimforfatter, altså", og ikke som et utspill om litterær kvalitet.
At det også høres ut som litterær rasisme, gjør ikke saken bedre.
Diskusjonen er viktig, men hvem er det som skal diskutere? Skrivere eller lesere?
Så er jo det store spørsmålet - hva er krim.
John le Carré, Graham Greene, Raymond Chandler og vår egen André Bjerke (for å nevne et tilfeldig knippe), noen som vil påstå at disse ikke skriver litteratur...
Oppblåst er akkurat det rette ordet.
Helt enig Per Kristian. liker best spenning, trillere og krim gjerne en god grøsser også :-) så Knausgård kommer nok ikke inn i detta huset
Tror? Jeg vet dette landet har hakkende mange nok lover... Fri pris får min stemme! Hvorfor? Hva man bør? Bør Børson, Det lukter storkar, men je ser ingen... En boklov ville gi staten muligheten til å skumme inn enda mer i avgifter.
Intet er vel lettere enn å lage tråder om en eller annen forfatter som ikke er viden kjent i Norge (merker stadig at jeg leser bøker så å si ingen andre her inne har i biblioteket). Men poenget med Knausen, slik jeg oppfatter det, er at han er blåst opp, til de grader, av media til å være noe så mye større enn han er. Bobla sprekker med tiden, tenker jeg. Det er rett og slett ikke så viktig å lese Knausgård. Selv om alle NORSKE medier skulle få oss til å tro det...
Du har så rett. Dette er ikke forum for å diskutere politikk utover det som er blitt sagt her. Det kan ellers utarte seg at parter gå i hver sin skyttergrav. Eventuelt kjenner hverandre på tennene. Her skal det være rom for alle, hvilket ståsted i politikken de/vi har, vil det alltid være sekundært/underordnet.
En diskusjon om denne forfatteren ender raskt som en diskusjon om politikk snarere enn litteratur. Det vi som har vært en del rundt i bøkenes verden ser, er at verken diskusjonen i seg selv, problemene som påpekes, eller løsningsforslagene som legges fram, er spesielle for Norge eller vår egen tid. Tvert i mot er hele komplekset svært gjenkjennelig både fra ulike tider, land og kulturer.
Og jeg er en ivrig leverandør til Fretex..