Psykopaters veksling mellom kynisk/slem og hjelpsom væremåte er en viktig del av deres bevisste strategi for å beholde makten over offeret. Så lenge en psykopat i perioder (ofte lange perioder) oppfører seg eksemplarisk,er det ikke rart mange ofre blir forvirret.
Vi tror ofte at de egenskapene en person viser oss, er et uttrykk for en sann egenskap hos personen, men lite tyder på at det er slik hos psykopatene. Fordi så mange psykopater oppfører seg annerledes enn de forestillingene de fleste av oss har om en psykopat, kan vi lett bli lurt og forvirret. For en psykopat forvirrer. Når den samme personen kan gå fra å være hensynsløs, kynisk, eller slem, til å kunne oppføre seg både hjelpsomt om omtenksomt, er det forståelig at vi blir forvirret, og kan tro at dette derfor ikke kan være en psykopat likevel.
Det er 200 som har Uroens bok av Fernando Pessoa i samlingen sin. Men så enkel kan vel ikke løsningen være?
En eldre dame kom gående gjennom parken med en barnevogn da en gammel mann kikket oppi barnevognen og sa: - For et søtt lite barn. Det er det minste barnet jeg noen gang har sett.
Og hvordan gir man så stjerne til en bok? Jeg har bare pleid å gi stjerne for utsagn! - Og hvorfor hadde du funnet den noe lettere da?! Dette går laaangt over min forstand!%)
Edwy Searles Brooks :-)
Edwy Searles Brooks, - tror jeg.
Og må jeg få spørre hvordan du visste dette?
Går for Nålen av Ken Follett.
Jeg ser ikke den dypere meningen i den setningen, det jeg tror han kan mene er at det som er et gode for en mann, kan være et onde for annen.
Kan ikke "Byr" bety noe annet? Logisk oversettelse er kanskje: det som er en manns medgang er en annens motgang, eller noe i den duren.
Diskusjonen nedover her lider en del under for få ord i det norske språket til å få til de grensedragningene vi ønsker. Det Fosse sier er jo at det er ikke all litteratur som er litteratur. Og slikt blir det jo forvirrende diskusjoner av.
Er litt uenig i at krim ikke skal være skjønnlitteratur. Slik jeg alltid har definert og "lært" det, er alt som ikke er faktabøker skjønnlitteratur. Krim er ikke faktabøker, ergo er det skjønnlitteratur.
Jaha? La være og lese da? Jeg liker den enkle underholdningsverdien til krim og synes det er et bra avbrekk mellom kanskje litt mer tyngre bøker. Jeg elsker mangfoldet i bøker og leser alle sjangre. Trenger ikke være noe mesterverk heller. Jeg er langt i fra noen kultursnobb på det området og leser det jeg har lyst til og lese og lar meg heldgivis underholde av ganske mye :-)
Ja, men da er det jo bare å la det være. Vi andre kan ta oss av det, vi..
Stein Riverton- i dag vert han i hovudsak hugsa gjennom Rivertonprisen og som opphavsmann til Knut Gribb; den internasjonalt kjende politietterforskaren i Oslo Oppdagelsespoliti. Men fram til han døydde i 1934 var han ein sentral kulturpersonlegdom. Journalist, forfattar og generell besserwisser med ein stor venekrins både i Skandinavia og Tyskland. Bernt Rougthvedt set ein fantastisk koloritt til både personen Stein Riverton/ Sven Elvestad og til den omskiftande samtida hans, ei tid kor kulturliv og politikk var svært polarisert mellom psykoanalyse og kristendom, mellom idealisme og verdsfjern dekadens og mellom kommunisme og ein gryande fascisme. Riverton veltar seg i dette grenselandskapet i djup akoholisme, i det eine augeblikket i eufori over eigne evner og i det neste bedrøvet til døden for sine homoseksuelle kjensler. Alt dette maktar Rougthvedt å skildra utan at det vert påfallande skandaleprega eller fordømmande. Sjølv Riverton si udiskutable begeistring for fascismen og Mussolini vert tatt seriøst og behandla som det det faktisk var; overbevisning. Ikkje fyllerør. Boka er elles så full av kuriosa frå mellomkrigstida sitt kulturliv, at eg nesten føler eg har levd i denne perioden. Rougthvedt viste med biografien om Per Imerslund, "Det ariske idol" at han verkeleg forstår unge menn dradd mellom glødande fascisme og problematisk homoseksualitet. Med "Riverton" vert det inntrykket bekrefta.
Åh gud, jeg hater hvordan vampyrer har blitt så totalt ødelagt med disse bøkene her. Hva er det som får folk til å tenke at vampyrer er romantiske førsteelskere med mulighet for å være snille??? Kan noen forklare meg det?? Også det der at de liksom er "veganvampyrer" som kan VELGE å ikke drikke menneskeblod????? Unnskyld meg, men HVA??? Det er jo hele greia med vampyrer er at de MÅ HA menneskeblod. Det er ikke noe valg, det er det de lever av. INSTIKT!!! Hørt om det ordet, Meyer?? INSTINKT! Akkurat som mennesker må ha vann for å overleve, må vampyrer ha menneskeblod!
Og jeg kunne sikkert skrevet en kjempelang avhandling om Bella Swans og Sookie Stackhouses funksjoner som grusomme og elendige forbilder for ungjenter. Men jeg orker ikke nå. Jeg blir bare så sint.
Korset?
da blir det vel Lars Molin, Zoombie
Jeg har en smule forakt for nettopp den avskolering av folket du nevner her, vi er noen utrolige verktøy som kan formes til ethvert formål, å ikke utdanne folk er sløseri med ressursene!!
Jeg oppfatter Jon Fosse som nettopp en av dem vi får lyst til å kalle åndssnobb, bare det at i min verden nekter jeg dem å være såpass som det... Det er pompøse og selvhøytidelige årsaker som ligger bak hans uttalelse, selv om han har et poeng. Årsaken til at det steiler i meg er at han går tydeligvis ut i fra at vi skal alle kunne ordnes i diverse katorier etter dumhetsgrad. For det er nemlig en annen side av samme sak som det han uttaler seg om...
Tro det eller ei, jeg er opptatt av verdivalg. Mesteparten av livet mitt bruker jeg til atskillig dypere refleksjoner, og jeg ser ingen lykke i å involvere meg direkte i politiske spørsmål. Eller politikken bak salg. Vi er et konsumsamfunn, noe som er ganske kvalmende. Når det gjelder litteratur, er det mitt friareal, dit jeg går for å få hvile tankene og ikke vil forstyrres. Jeg leser det som interesserer meg, såkalt høyverdig eller ikke. For meg er det verdiløst å sette ting i bås, og jeg vet at jeg fort kan forveksles med en som "vil være i fred med kosen sin". Sorry, men livet mitt inneholder litt for mye alvor til at jeg kan godta at andre har lyst til å styre hvor mye fjas og underholdning jeg konsumerer. Jeg forsøker å balansere konsumet mitt litt.
...hele innlegget ditt er så fullstendig spot-on, jeg har måttet lese det mange ganger før jeg våger å blande meg også her... Har et høl i huet det detter mye rart utav, vettu;-D