Bokelskere.no

Som med alle mine ting, er bøker noe jeg tar godt vare på. Å rive og slite i bøker blir det samme som å sitte og ripe opp mitt nye stuebord, eller klippe opp en ny bukse. Greit nok at ting bare er ting, men det betyr ikke at man ikke skal ta vare på de.

Selvfølgelig er det greit at bøkene ser brukt ut, men jeg vil ikke at de skal se herjet ut.

Bøkene skal selvfølgelig leses med andakt og følelse. OG forsiktighet.

:)

Neida, jeg vet jeg tilhører mindretallet, men jeg er typen som kan lese pocketbøker på en slik måte at man ikke kan se at de er lest i etterpå. Når noen låner en bok av meg, så går jeg ut og kjøper en ny en etterpå fordi den aldri bli "like bra" når andre har lest den. (Joda, folk kan oppdras, DET har jeg bevist.)

På den annen side, da min far fikk en smule frkjølelse for noen (mange) år siden, og snek seg inn på mitt rom og lånte en western pocket... Ingen pen scene!

Lenge leve digitale bøker. Like lette å lese, vanskeligere å ødelegge!

Matlære fra 30-årene har mye av dette med å ta vare på fettet og slikt... Ganske en annen lesning enn nå, hehe.

Røykeslutt handler om å ha vilje eller ikke, og forrige gang jeg sluttet (da jeg fikk vite at jeg var gravid), var det ikke vanskelig i det hele tatt. Derfor er jeg ikke så opptatt av å redusere suget. Etter to uker er uansett det fysiske av det borte, da er det kun et psykisk behov tilbake, som hygge, avstressing, o.l. Kunsten er å ikke gi etter.

Når det gjelder mat er jeg ikke spesielt glad i grønnsaker, men rotgrønnsaker er ypperlige for å få en ellers tung middag med god hjemmelaget saus til å gå rolig og stillferdig gjennom fordøyelsen.. Hvis den brune sausen er kunstig brunet, blir magen bråkete.. Har vokst opp i en familie med mange jegere, så for meg er det en selvfølge å rense vekk sener og fett fra kjøtt, slik at det bare er tilbake den renskårne svinefileten, f.eks. Man kan se på kjøttet om grisen har mosjonert eller stått innestengt.. Glad i fisk og kylling da! Ingen av de beste vennene mine er særlig opptatt av kosthold, så jeg kan ikke glemme noe jeg har laget til dem en gang - bakt laks med gratinerte poteter. Vi var mange, for noen hadde veltet en pall med laks... Sjåfører, vettu... Ikke kjempekjempesunt siden jeg unnet oss ordentlig fløte, men alle tok minst to store fiskestykker hver og smitt og smule ble borte.. Noe jeg valgte å ta som et kompliment. Potetene var halvblandet med epler... Smaker søtt og friskt, samtidig som chilipepper tar fram smaken i fisken!

Å plante ræva for mye er det største sviket jeg gjør mot meg selv, foruten av Aspergern gjør at jeg glemmer å spise...!!

Så forsettet mitt med røykeslutt er ganske enkelt at hvis jeg blir for lysten på en sigarett, skal jeg ta en skive grovbrød med makrell i tomat i stedet...

Kjenner jeg får litt vondt inni meg når jeg leser dette... :S

Irriterar meg ekstremt dersom eg har lånt ut ei bok og og eg ser at vedkommande har lest boka med smussomslaget på. Boka er nesten øydelagt. Eg veit godt at det er innholdet i ei bok som gjeld (og det er det jo), men eg likar den fysiske boka. Det at eg kan holde den, bla i den, sjå på den i bokhylla (som skal bli til eit bibliotek). Alt dette er ein del av det å lese bøker. Det er og grunnen til at eg ikkje les bøker på iPad eller Kindle, men likar BOKA. Den eg kan halde i. Den eg kan lukte på. Den som ikkje er virtuell, men her.

Merke i bøker, satt av andre, er forkastelig. Blod, kaffi, snørr, gørr og eg veit ikkje kva - eg likar det ikkje. Ein skal vere forsiktig med bøker. Det er noko dyrebart. Det er ikkje berre ein ting, noko som kan erstattast (tenker ofte på kva eg hadde gjort om huset hadde brent. Hadde eg kjøpt alle bøkene eg har lest på ny - vanskelig).

Behandlar bøkene mine med den største omhu. Les ikkje med smussomslaget på, låner sjelden ut bøker, kjøper stort sett berre innbundne bøker, skriv ikkje i bøker, les ikkje på do (uhygenisk), osv.

Men heldigvis er ikkje alle som meg (sjølv om det kan vere irriterande).

Merkene etter andre er til tider gruelig irriterende, jeg liker at boka ser tidligere eid og elsket ut, ikke slitt... Så jeg er nok motsatt. En av grunnene til at jeg ikke er så glad i biblioteket - folk tillater seg det utroligste med bøker andre skal ha etter dem - skvisa fluer, fettflekker, sigarettaske, eselører, merknader med penn, kvitteringer på dyre kjøp, o.l.

Jeg er som regel enig i hva du skriver, men så er kanskje du og jeg litt "samme type" bokelsker. Det er dog mange typer mennesker her inne, og jeg har etter hvert funnet ut at å være for ambisiøs i oppdragelsen i bruk av forumet, blir litt som å skulle ha ungene til å få samme musikksmak som oss foreldre.

Boka starter med at bokas hovedperson, Giles Denison, våkner opp på et hotellrom i Oslo. Han kan ikke huske hvordan han har kommet seg dit. Etter hvert oppdager han at han heller ikke ser ut som seg selv lenger, han har fått en annen manns utseende.

Denne boka er utrolig spennende, og den jeg liker best av alle Bagley sine bøker (av de jeg har lest). Leste den første gang da jeg gikk på ungdomsskolen, men har lest den om igjen flere ganger.

Jeg vil anbefale denne boka til alle som liker spionasje, komplotter, spenning og forviklinger!

Enig. Selv om jeg er aktiv på forum som er mye verre enn bokelskere når det gjelder dette, så anser jeg det som god forumetikette å lage gode og informative overskrifter på nye tråder.

Og med den overskriften har jeg kansje fått fram hva jeg mener? Hadde vært fint om overskriftene er så klare at leseren med en gang ser om dette er en tråd som interesser eller ei. Så kan en velge om en vil klikke seg inn på et innlegg eller ikke.

Nå er det flere overskrifter som ikke engang antyder hva innlegget dreier seg om, og en kan bli litt lei av "bomklikk". Det har i alle fall gjort sitt til at jeg oftere og oftere ikke "orker" å logge meg inn og sjekke tråder.

Sekk? Uffda, han tror kanskje det er sprengstoff i den. Men mest sannsynlig er det sekken med "Da Vinci koden" og "Norstradamus testamente" som også er på avveie. Kanskje den rommer mer av interesse?

Ja, det hadde nok vært enklere hvis vi kunne få til "En verdensomseiling under havet". Eller kanskje vi skulle sjekke ut på Bokelskere.no om noen av de som har lest "Atlantis funnet" kan ha noen tips å komme med?

Vi kan jo prøve å spørre "Ringeren i Notre Dame", men han er muligens "Verre enn sitt rykte". En annen løsning kan være å dra til "Et annet sted". Jeg lurer på om vi skal dra "Til Sibir".

Jeg har skaffet plass til oss på "Ingeniør Andree's Luftferd", - stoler på at han vet veien, men er usikker på dømmekraften hans når Anna Karenina er i nærheten. Går veien over havet eller langs land?

Denne går ut på at vi som deltar dikter en historie. Klikker dere på lenken, så ser dere et eksempel.

Historien skaper vi ved å følge på/svare hverandre. De eneste kravene er at du bruker en til tre setninger, og at en av setningene må inneholde en norsk boktittel. Lag gjerne en lenke til boka, men inget krav. Og avslutt gjerne med et spørsmål, da det gjør det lettere å fortsette, men ikke nødvendig.

Jeg starter fantasiløst med å kalle historien SKATTEN.

Kaptein Jack Sparrow hadde arvet et eldgammelt skatoll, og i et skjult rom fant han noe som kunne ligne på et skattekart. Overskriften på dokumentet var rett og slett: Øya under havet. Men hvor i all verden var det?

Har søkt litt eksperthjelp - faktisk her....- og Sinarne er altså senene...så veit vi det! Senebetennelse er ikkje kjekt!

I mi leiting etter svar, fann eg mange gamle litteratursamlingar og språkbøker eg hadde gløymt. Så takk til Ivar Aasen for det! Og så må alle ha ei god helg! Eg skal med lesesirkeldamer høgt til fjells og diskutere god litteratur! :-)

Jeg har nå (på bakgrunn av anbefaling fra andre bokelskere) trålet meg gjennom de 6 første norske utgavene av Arne Dahls serie om A-gruppen. Jeg er imponert. Verken mer eiler mindre. Det virker dessuten som om kvaliteten på bøkene bare øker. Nå var det Dødsmesse sin tur. En gjennomarbeidet, velkomponert og spennende krim med kritisk blikk på samfunnet, historisk dypdykking og troverdige karakterskildringer. Språklig er Dahl også sterk. Han unngår de åpenbare krimklisjéene, er velsignet fri for velbrukte sammenlikninger, bortsett fra at han har forelsket seg i uttrykket: "Barna hylte som orgelpiper" (jeg skjønner i grunnen at han lar seg friste til å bruke et så treffende uttrykk flere ganger), og tonen i språket balanserer fint mellom det litt mystiske og det veldig tydelige (når vi lesere har behov for en oppsummering). Jeg er fan!

Kjell-Ola Dahl legger opp som krimforfatter fordi han mener sjangeren har mistet idealene sine og blitt ren underholdningsorientert.

(http://www.aftenposten.no/kultur/-Krim-er-den-nye-legeromanen-6839380.html#.T8egN8VpuM8)

Kriminallitteraturanmelder (for en tittel!) Pål Gerhard Olsen er enig. Han mener krim er den nye chic-lit.

(http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Krim-i-urent-farvann-6840381.html#.T8eidMVpuM9)

"Det har oppstått en hel flora av tanketom, språkslapp pludrekrim skrevet av kvinnelige forfattere skreddersydd for et utelukkende underholdningstørstende kvinnelig publikum, med Camilla Läckberg som et paradeeksempel."

Jeg ser jo at han har et poeng - men nå er jeg også under gjenomsnittet begeistret for Camilla Läckberg.

Hva mener dere? Blir litteraturen mer og mer dominert av lettlest, overfladisk krim, eller er dette bare nok en furten protest fra en forfatter som ikke klarer å treffe markedet like godt som andre?

Helt grei krim, litt kjedelig etter min smak.