"Det er den høyeste grad av dovenskap å gjøre tingene riktig med en gang." :)
Den ærgjerrige behandler sine venner som trinnene i en stige. Han tar dem i hånden for å stige opp, deretter setter han føttene på dem.
Jeg elsker å gå i bokhyllene til folk jeg er på besøk hos. Se hva de har lest, se hvordan de har organisert bøkene... Og jeg gjør meg opp en mening om folk, basert på hva de leser. (Som mange sikkert gjør om meg, noe som gjør at jeg en periode nå helt bevisst har lagt opp "underholdningslitteratur" i boklistene mine)
Om noen som har klassikerne i bokhyllene sine ikke klarer å diskutere de samme klassikerne... Ny vurdering av personen, og plassert litt lenger ned på stigen.
Her skiller jeg kraftig mellom de som har "verdens klassikere 1-48" i hyllen (kan ha meldt seg inn i en klubb de aldri kom ut av igjen), og de som har enkeltbind fra de samme klassikerne.
Boksnobb? Jeg?? Absolutt ikke;) Men du er hva du leser, og i mange tilfeller er du også hva du påstår du har lest fordi du tror det høres bra ut.
Jeg får vondt i språknerven alt for ofte, siden så mange redbrekker språket. Jeg vil anbefale nettsiden AMO (astronomer mot orddeling) som raljerer vilt med orddeling og "språkblomster". Mange morsomme eksempler som viser hvor galt det kan gå.
Som ihuga bokelsker og flittig leser i mange år mener jeg å ha opparbeidet meg både et stort vokabular og et øre for godt språk. Så i disse tider, når ord deles aldeles uten mål og mening får jeg vondt i språknerven min.
Siste opplevelse var fra et fagnotat - det sto faktisk "BRUK OG KAST KULTUREN" - og temaet var ombruk / gjenbruk.
Makan!
Har dere sett noe som gir vondt i språknervene den siste tiden?
(Jeg blander meg inn her - som jeg jo har for vane å gjøre - og svarer egentlig til hele tråden). Traumer og traumer... Religion er et ømtålelig emne, men nei, jeg tror heller at Bluebell kan ha slettet profilen sin fordi hun ble lei av Internett-mas og av å bruke tid på å lufte sine overbevisninger, altså istedet for å sitte ute i solen med en god bok. Jeg vet jeg har tenkt tanken selv.
Ingen kastet Bluebell ut, hun dro av egen vilje. Det jeg orket og det jeg rakk å lese av ordvekslingen her før halvparten av den ble slettet (jeg ga den ikke mye oppmerksomhet fordi det jo var en slags diskusjon om religion PÅ INTERNETT, noe som nødig lover godt), var sivilisert og uprovoserende. Siden dette er et forum og et forum vi er medlemmer av, så burde det være selvsagt at grunnen til at vi meldte oss inn var for å utveksle meninger -- da burde dét være lov. Og hvis man kaller noen en idiot så må man jo også tåle å bli fortalt at "nei, det er en urimelig ting å si".
Ja nettopp, - og hvor bokstavelig skal vi da lese/forstå (og tolke) alle gamle (hellige/ikke hellige) skrifter, tro?
Alt som blir skrevet ned, er vel i større eller mindre grad farget/tolket av den som skriver, - og hva som har skjedd før nedskriveren fikk historien, vet vi jo ikke alltid så mye om...
Ja, den har jeg vært borti, og det ble mange forskjellige resultater ut av det!
Og bare tenk på hvordan en historie kan forandre seg når den går fra munn til munn over flere år, - ja til og med over flere hundre år...
;-)
Greit nok at man kan se på bibelsitater som historiske dokumenter.
Men å ta dem bokstavelig har med tro å gjøre. Min mening er at en del troende mennesker legger altfor stor vekt på sine favorittbibelsitater. De som tror sterkt nok, prøver ofte å pådytte andre sine trosoverbevisninger, og kommer da gjerne med bibelsitater, som de mener at også andre skal svelge (bokstavelig).
Alle er i sin fulle rett til å tro akkurat hva de vil. Men alle er også i sin fulle rett til ikke å tro, til ikke å bekjenne seg til en religion eller trosoverbevisning.
Jeg blir så sliten av folk som stadig kommer med bibelsitater, og som mener at disse sitatene skal forklare alt og bety så mye.
Vi lever tross alt (som du også nevner) i en helt annen tid enn den tiden disse sitatene ble skrevet i...
Å være et medmenneske i hverdagen (uten bibelsitater) syns jeg er et meget godt utgangspunkt!
:)
Jeg kan faktisk være tilbøyelig til å være enig med deg.
Bibelske sitater må tas med store klyper salt (etter min mening), og i alle fall er det ikke lurt å ta dem bokstavelige.
Nå er det jo mange som tolker bibelsitater til egen fordel (som f.eks. Jehovas Vitner, som etter eget utsagn har den eneste rette tolkningen og troen), og disse tolkningene kan sikkert diskuteres opp og nedad stolper i det uendelige...
Det finnes sikkert mange bibelske diskusjonsforumer, der bibelske spørsmål kan tas opp?
:)
Jeg skjønner heller ikke at det er så farlig å miste noen stjerne fordi noen trekker seg fra forumet. Man har jo hatt gleden av at noen har likt det man har skrevet, og det er jo det viktigste.
Bokomslaget beskytter boka og som du ganske riktig sier står det ofte mye interessant informasjon på det.
Jeg syns bøkene ofte ser nakne og sårbare ut uten bokomslaget. Etter min mening blir ei bokhylle med bøker uten omslaget mye mer kjedelig og ensformig.
Du skal itte trø i graset.
Speda spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå å tenkje på.
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.
Du skal itte røre reiret,
reiret er e lita seng.
Over tynne bån brer erla
ut sin vàre varme veng.
Pipet i den minste strupe,
skal bli kvitring over eng.
Du skal itte sette snurru
når du ser et hara-spor.
Du skal sjå deg for å akte
alt som flyg og spring og gror.
Du er sjøl en liten vek en
du treng sjøl en storebror.
Einar Skjæraasen
Når du lagrer en bok her på bokelskere.no, lagrer vi eventuelt ISBN-10. Vi konverterer også ISBN-10-nummeret til ISBN-13 og lagrer det i bakgrunnen.
Under søk etter bøker her inne ser vi først om søkefrasen din inneholder et ISBN-nummer. Hvis søkefrasen din inneholder et ISBN-10-nummer, konverterer vi det til ISBN-13, og ser om vi har utgivelser registrert på dette.
Jeg er totalt uinteressert i fotball, men dette var en bra bok!
Herlig krim fra et miljø jeg ikke har lest krim fra før. Jeg har fått med meg at det er store, veldig store, pengebeløp rundt fotballen, især på toppnivå, og at det dermed kan føre til slike ting som beskrives i denne boka overrasker meg ikke.
Stavrum har fått med mange gode og spennende elementer i boka, og Golden selv er akkurat slik jeg ser for meg slike typer som drar penger ut av det meste uten å tenke på andre enn seg selv.
Absolutt en bok å anbefale, selv om en ikke er interessert i fotball!
Man skal gå til bibelen for å bli inspirert, men den skal ikke leses bokstavelig ord for ord. Det er mennesker som har skrevet bibelen og endog noen tusens år før vår tid. Hvor skoen trykket den gang, trykker den ikke på samme plass i dag. For det er en enorm forskjellig på folk den gang og oss i dag i vårt samfunn.
Det føles som et gufs fra gamle dager når du skriver inn slike sitater fra bibelen. Fra en tid da prestene kunne ture fram akkurat som det passet dem. Det er mange som har fått arr på sjelen av en prest som valset over dem uten omtanke. Prester har alle ikke vært like. Noen har faktisk vært omtenksomme, men flesteparten har visst om makten det innebar å være prest og brukt den. Det har gått gjetord om noen prester, hvor når presten flyttet til et annet sted - flagget de på det stedet presten reiste fra.
Heisan, det er tydeligvis mange som har erfaring med "boktyver". Jeg har notert meg tipset fra mange her om å skrive navnet sitt i den boka man låner ut. Det tror jeg er et godt tips. Det, og en muntlig påminnelse før man låner bort boka om at man gjerne vil ha klenodiet tilbake. Ellers må jeg si at jeg nok er blitt mer påholden, dvs jeg låner ikke så villig ut bøker til selv nære venner og slektninger lenger. Noen få favorittbøker er det overhodet ikke snakk om om å låne ut! Jeg har også fått igjen bøker unger har klint og revet i eller som voksne har ødelagt med matsøl ol.
Jeg tror dagens mennesker generelt ikke er så mye mer tyver enn folk var før, det går mer på feil holdning, det at man nå ser på bøker som forbruks - bruk og kast - objekter. Sånn er det jo blitt med det meste av ting vi omgir oss med. Sett og brukt = søppel og kast. Dessverre.
Det er ekstremt irriterende hvis man ikke får bøkene sine tilbake. Derfor er jeg blitt veldig selektiv til hvem jeg låner bøker til ( som jeg har nevnt i en annen tråd her inne). Jeg kjøper bare innbundne bøker, og for noen år siden lånte jeg ei bok til et familiemedlem. Da hun leverte boka tilbake, så var det i pocketform (fordi hunden hennes hadde spist boka). Hun kjøpte riktignok ny bok til meg, men å erstatte en innbundet bok med en pocket?????. Det hadde jeg aldri fått meg til å gjøre selv. Mulig jeg er sær, men men:)
Som de fleste andre mennesker liker jeg å dele mine opplevelser, interesser og tilhørende ting med andre. Vi er jo alle sosiale dyr, derfor liker vi å inkludere andre i det vi holder på med (denne nettsiden er vel et godt eksempel sånn sett). Derfor anbefaler jeg gjerne gode bøker til andre og jeg låner gjerne bort bøker til venner og slektninger. Særlig hvis jeg klarer å gire mottageren opp til å lese den boka jeg anbefaler. Hyggelig & koselig, men!
Svært mange har den uvanen at de ikke leverer boka tilbake. Lånte bøker liksom bare forsvinner og glemmes. Å minne synderne på at man gjerne vil ha sin favorittbok tilbake er selvfølgelig mulig, men det kleber ubehag ved slike "politiaksjoner". Gode venner og slektninger vil man helst ikke såre og dessuten, hva er mest verdt, et usselt bokeksemplar eller det menneske som har "glemt" avsenderen!? Er det bare jeg som er omgitt av venner/ slektninger med dårlig utviklede antenner for andres eiendom eller er det bare "sånn det er"?