Boka som Tarjei nevner her kan absolutt anbefales. Handler om grenser på alle tenkelige plan og i alle betydninger av ordet.
Vet ikke om dette er en tilfeldig sammenheng, men jeg regner med at du får mye grensestoff her: http://ordigrenseland.no/web/
Det har jeg også. Legger til en anmeldelse av boken jeg fant på nettet.
Nå kan jo grenser være så mangt..
Hvis vi snakker om menneskelig grenser så har jeg et tips om en bok. Terningmannen av Luke Rhinehart er en bok hvor hovedpersonen bryter ned sine egne grenser og tegner opp nye.
Dette var en veldig spesiell bok, men den gjorde inntrykk på meg. Det var fælt å lese hvordan man endrer seg når man først har bryte en barriere og hvor raskt en da stadig "tøyer strikken".
Jeg har boka «Grenser» av Roy Jacobsen på 'skal lese'-lista lista mi. Kanskje den kunne være noe?
http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=115703
Av disse er 225 Kjell G sine, og kan kanskje kuttes ut. Bare drøye 1.000 igjen...
Bokhandleren i Kabul, av Åsne Seierstad.....om kultur i Afghanistan, skrevet av norsk reporter.
Og så bør du kanskje huske på at evne og emne er to forskjellige ting...og særemne skrives nok med liten bokstav. Bare litt ekstra norskundervisning ;)
1) Amalie Skram: "Forrådt" (pass på å skaffe deg utgaven til forlaget Vigmostad & Bjerke). Dessuten har Liv Køltzow skrevet en anerkjent biografi om A. Skram som du sikkert finner på biblioteket (bestill i god tid).
2) Henrik Ibsen: "Et dukkehjem".
3) Cecilie Enger: "Himmelstormeren" (2007). Dette er en roman som kan kalles faksjon (blanding av fiksjon og fakta). Den er fengende i det den tegner opp et interessant og spennende bilde av en "storbykvinne" som i 1886 brøt opp og dro til det øde Finnmark og bl.a hjalp fattige og arbeidere som ble utnyttet mens de slet seg i hjel i gruvene.
Nr. 1 og 2 er "klassiske travere", men ikke mindre interessante av den grunn (jeg vil tro at flere kjenner til "Et dukkehjem" enn "Forrådt"). Det er dessuten en verdi i seg selv å kjenne til to så store forfattere i norsk litteraturhistorie. Nr. 3 er nok et mer utradisjonelt valg når det gjelder særemne (enn så lenge fordi "Himmelstormeren" er interessant). Den gir deg innsikt i kvinnerollen, Norges fortid, ulikheter mellom sør- og Nord-Norges sosiale historie og mye mer. Den hjelper deg til å sette en del ting i perspektiv i forhold til dagens samfunn og kvinnerolle. Bak på boken står det bl.a: "Ellisif Wessel ble født i 1866 og hadde alle muligheter til å leve et behagelig og beskyttet overklasseliv. I stedet stupte hun rett ut i sin samtid. Hun bosatte seg i landets randsone. Hun valgte å kjempe for de menneskene som hadde aller minst."
Dersom dette ikke var til nytte, så kan du kanskje spesifisere hva det er du er ute etter og noe nærmere hva oppgave går ut på. De tre jeg nevnte dreier seg i store trekk om bl.a kvinnerolle og kultur.
Hvor godt tåler du isolasjon?
Folketingpolitikeren Merete Lyngaard har vært forsvunnet siden 2002, og ingen skjønner hva som har hendt henne eller hvor hun kan ha gjort av seg. Det er og blir et mysterium. Carl Mørck blir sjef for Adveling Q. En avdeling som skal oppklare uløste saker. Kall det gjerne "Cold Case". Her får hardbarkete Carl Mørck noe å bryne seg på. Fins Merete levende der ute eller er det over og ut? Det gjenstår å se.
Jussi Adler - Olsen er det nye stjerneskuddet innen krimsjangeren. Det går ikke an å gå innom en eneste bokhandel uten å se bøkene hans "overalt". Og jeg har lenge tenkt hva er det som er så spesielt med krimbøkene hans? Når det er bøker som lenge blir snakket om blir jeg skeptisk og drøyer gjerne noen år før jeg velger å lese dem. Jeg er skeptisk av natur og det er vel derforjeg drøyer med å lese bøker som tar verden med storm. Det er bare sånn jeg er, men må innrømme at jeg har lenge vært interessert i bøkene til Jussi Adler - Olsen, spesielt debutboken hans, Kvinnen i buret. Har lenge hørt mange si så mye positivt om den. Hvor spennende og original den er. Og da må jeg jo selvfølgelig lese boka selv og sjekke om det stemmer. Så, hva syns jeg egentlig om Kvinnen i buret? Svarte den til forventningene mine?
Stort sett gjorde den det.Til tider var den meget spennende og ikke minst velskrevet. Og jeg ble godt kjent med både Carl Mørck, Merete Lyngaard og andre. Og jeg må innrømme at saken var temmelig spesiell. Vanskelig å sette seg inn i Meretes håpløse situasjon. Men jeg ble ikke helt oppslukt av boka som mange andre hevdet at de ble. At de nesten ikke klarte å legge den i fra seg før den var ferdiglest. Jeg ble ikke like revet med eller hvordan jeg skal forklare det.
Selvfølgelig ga det meg mersmak å lese flere bøker av Jussi Adler - Olsen og bli bedre kjent med Avdeling Q, selv om jeg savnet det lille ekstra. For all del var dette en spennende og noe litt uvanlig krim, men jeg hadde vel litt for store forventninger, så med det blir det ingen favorittbok. Som sagt, spennende til tider, men hadde forventet noe mer. Jeg vet bare ikke hva.
Tja, brukandes kan jeg si. Ideen og historien er forsaavidt bra men boka naar allikevel ikke helt til topps. Brukbar som tidsfordriv og har sine styrker, men ogsaa sine svakheter.
Det er nok mindre kult fur gutta enn jentene, kanskje. Det som er kult er å være selvstendig og selvsikker, uten å være brautende. Og å være spesielt god i noe, likegyldig hva. Scorer du på noe av dette, kan du lese så mye du vil uten bekymring.
Hele kirkegården er full av uunnværlige mennesker
Halleluja......
Innlegget ditt var interessant, men image er aldri noe jeg har tenkt over. Jeg leser bøker utelukkende for min egen del. Boksmaken min har endret seg med årene så jeg leser andre typer bøker nå enn da jeg var ungdom.
Hvis noen fatter interesse for boken jeg leser så blir jeg kjempeglad. Det gir meg en mulighet til å snakke om boken og er jeg heldig og har en lydhør tilhører så kan jeg kansje også få snakke om andre bøker.
Egentlig skulle jeg ønske at venner og omgivelsene mine var mer opptatt av hva jeg leste slik at jeg kunne snakke om bøker, bøker er jo et at temaene alle vi her inne elsker å prate om :)
Har aldri opplevd at noen har sterke meninger om hva jeg leser og skulle jeg bli møtt med det så ville det bare vært bra.
Leser ofte i offentlig rom, men leser den boken jeg holder på med hjemme og har aldri valgt en bok med tanke på hva andre skulle tenke eller mene.
Blir alltid veldig glad og veldig nysgjerrig når jeg ser noen som sitter og leser. Gjør alt jeg kan for å se hva vedkommende leser, men gjør meg ikke opp en mening om vedkommende utifra boktittelen. Bok er bok :)
Det er endringer på vei til bokelskere.no.
Svæææært hemmelige endringer.
Enig med deg Jan, tiden er kanskje kommet til en "Rusken-aksjon" her på bokelskere.
Nye bokelskere kommer stadig til, og det blir flere og flere innlegg om bøker og andre bokrelaterte ting.
Hvis en ikke er inne veldig ofte går en fort glipp av mange gode anmeldelser/kommentaer. Altså, en må helst innom her mange ganger om dagen, kremt kremt, er det noen som er det?
Her er utrolig mange gode kommentarer, lister osv, men etterhvert blir det nesten en heldagsjobb å finne tilbake til gode innlegg.
Boktorg for bokelskere hadde vært noe, men da tenker jeg mest på bokelskere imellom. Vi er flere som har laget oss bokhyller med "til salgs bøker".
Nå kan grunnleggerne gruble litt mellom regnbygene :)
Nå har jeg akkurat lest ferdig denne boka, for 2ndre gang, og gjett om den er aktuell akkurat nå...Konflikten i Syria, Israel, palestinere, de forskjellige retninger av islam.
Husker jeg syntes den var god i 1990 også, og kanskje enda bedre nå. Spannende også. Anbefales.
Denne boka ble jeg aldri ferdig med, synes rett og slett at den var vemmelig. Den står fremdeles i bokhylla, men jeg tror aldri jeg orker å begynne på den igjen.
Det går ingen veg tilbake
til det du engang forsømte.
Tiden lukker seg bak dig
som døren bak den dømte.
Og ingen fremtid er åpen,
når selv du har stengt din port
og kastet nøkkelen fra deg.
Da er det gjort.
Arnulf Øverland
Hun representer meg, har henne alltid med meg, da hun er tatoovert på min venstre overarm. Jeg har selv tegnet henne og hun har fulgt meg i cyberspace siden 1995.
Nå gjenstår den siste biten
av dugnaden i hagen,
og jeg har blitt så sliten
av å gjemme meg hele dagen.
Dag Evjenth