Bokelskere.no

Slik var det iallefall der jeg vaks opp. Jeg var en ivrig leser, men jeg husker jeg leste mest hjemme, nettopp fordi det var ukult, og at man da var en nerd. Hvordan var det hos dere? Og er det noen som vet hvordan dette er idag? Kan man være "kul" selv om man leser bøker, og tør innrømme det?

Litt rart å tenke på nå, det tok ikke fra meg lesegleden iallefall, og godt er det! Men det er trist at det var sånn.

Ungdom nå syns at det er litt ukult vel, men de bryr seg vel ikke så mye lenger? Jeg leser bøker hele tiden, og innrømmer det gjerne, men har aldri blitt kalt nerd. Barn på skolen syns at det er rart å se en gutt sitte å lese, men de ignorerer vel det, for det eneste jeg får er: ha!? Leser du bøker i fritiden!? - Ja, jeg gjør det, får de som svar. Utvidder fantasien og skriveegenskaper :)

Har ikke inntrykk av at det er slik i 5. klassen til datteren min. De er med på lesehestaksjonen, og det er om å gjøre å nå de neste milepælsmerkene. De kjappeste leste over 25.000 sider i løpet av skoleåret - uten at de ble sett på som ukule av den grunn. De "vant" jo!

Min datter og hennes venner leser både på skolen, når de venter på tog og buss, og når de sitter på tog eller buss. Det er nemlig kult å lese! De er 16 og 17 åringer, og anbefaler bøker til hverandre.

Jeg tror egentlig jeg aldri tenkte over det jeg. Jeg var ukul som tenåring uansett, og ga egentlig blaffen i hva andre måtte mene sånn sett. Jeg husker jeg leste endel av bøkene som norsklæreren min elsket da jeg gikk på videregående for å smiske litt da. Så da fikk jeg faktisk litt kunnskap om Ibsen og co som jeg ikke hadde hatt ellers. Nå i voksen alder er jeg en nerd, og det er jeg faktisk litt stolt av også. Jeg elsker sci-fi, opptatt av dinosaurer og leser mye. Så er det nerdete, så gjør det meg egentlig ingenting, for jeg trives med å være nerd.

Jeg og! Men jeg leste aldri foran folk da jeg gikk barne og ungdomsskolen, jeg gjorde ikke det! Nå derimot har jeg alltid en bok med meg, uansett! Og skammer meg absolutt ikke!

Og ungene er flittige brukere av biblioteket. Ved forrige besøk lånte de vel iallefall 10 bøker om vulkaner og naturkatastrofer, og det er jo en glimrende måte å lære på! Jeg håper de fortsetter å synes det er kult å lese og tillære seg kunnskap når de blir eldre og. :)

Her kan vi voksne gjøre en jobb. Vis at det å lese er viktig og morsomt, snakk om hva dere leser, vær interessert i hva barna leser, la gjerne bøker slenge rundt (og gjem de litt forbudte, så de kan leses i smug...). I enkelte miljøer kan det nok bli sånn at det oppfattes som nerdete å lese, men jeg tror ikke det er noen hovedtrend.

Det er det vi gjør her hjemme det. Nå er de enda små, men vi er flittige brukere av biblioteket, og ungene ser at jeg alltid har ei bok med meg. Håper de kan glede seg over å lese!

Jeg kjenner jeg blir glad av å lese at det bare var hos oss det var sånn! Og håper mine egne barn fortsetter å være glad i bøker etter de begynner skolen og! :)

Det var på ingen måte ukult å lese da jeg gikk på barneskolen (1980 - 1986) Vi hadde en lærer som var flink til å inspirere oss til å lese. Bl.a leste hun for oss i alle spisepauser, og i 4. klasse hadde vi ansvar for skolebiblioteket. Vi hadde også forfatteren Rune Belsvik på besøk en gang.

Jeg går på barneskolen, og leser hele tiden. For ikke så lenge siden skulle jeg lese ut alle Harry Potter bøkene. Vær eneste uke hadde jeg en nye harry potter bok, jeg leste hele tiden i maten og i friminuttet. Jeg er ikke ukul selv om jeg leser, det er faktisk meg de går til hvis dem trenger hjelp til å finne en bok.

Jeg følte ikke at det å lese bøker ble definert som noe ukult da jeg gikk på barneskolen i hvertfall. Skolen jeg gikk på jobbet veldig aktivt med å få oss til å lese. Vi hadde en egen time på timeplanen som gikk med til å være på biblioteket for å låne og lese bøker. Vi hadde forskjellige mål som ga oss premie i form av Leseløvediplom i forskjellige farger etter hvilke mål vi hadde nådd. Div. Rød leseløve for 500sider, Blå leseløve for 700sider og grønn for 1500sider osv. Jeg husker at det var et par av gutta i klassen min som var de ivrigste leserne og som stadig fikk nye leseløvediplomer, jeg var alltid litt sjalu, og prøvde å henge med så godt jeg kunne. På ungdomskolen dabbet nok lesegleden av for de fleste, men ingen ble sett på som ukule selvom de fortsatte å lese bøker. Det ble bare mer hysjet ned.

Det var ikke slik der jeg vokste opp, i en østlandsbygd på syttitallet. Tror jeg leste mest av alle ungene på skolen, men akkurat det kan jeg ikke huske at noen kommenterte... Selv om ordet nerd ikke var lånt inn ennå, husker jeg imidlertid at noen av gutta foraktelig kalte meg for "sjenni" fordi jeg var flink på skolen. Det var ikke noe morsomt, men likevel falt det meg ikke inn at jeg skulle prøve å skjule noe, gjøre det dårligere e.l.

Opplever det ikke slik i dag. Unge gutter synes jo det er kult å lese fantasy, og i denne sjangeren er det et godt utvalg nå. Og Twilight, til tross for høy klissefaktor, var jo noe "alle" unge jenter leste.

Jeg leste meg igjennom barne- og tenårene. Men da i skjul. Tøff i tryne som jeg var utad. Men jeg var aldri flau av å lese, jeg bare holdt det som en veldig personlig greie.

Det er da fryktelig synd hvis det er sånn. Jeg la antageligvis ikke merke til sånt - som regel satt jeg med nesen i en bok, eller gikk til og fra skolen fortsatt med nesen i en bok. Kan ikke huske at noen ertet meg for det, heldigvis.

Det er nok mindre kult fur gutta enn jentene, kanskje. Det som er kult er å være selvstendig og selvsikker, uten å være brautende. Og å være spesielt god i noe, likegyldig hva. Scorer du på noe av dette, kan du lese så mye du vil uten bekymring.