Tekst som har fått en stjerne av Tounn Østtun:

Viser 1 til 20 av 23:

Dette var en stor leseopplevelse. Fascinerende fortelling, interessante karakterer og ikke minst: utrolig gode formuleringer. Så gode at at jeg snappet etter pusten iblant og følte behov for å streke under. Litt langdryg her og der og temmelig komplisert plot trekker ned fra en sekser til en femmer for meg. Men absolutt svært anbefalelsesverdig.

Godt sagt! (13) Varsle Svar

Denne likte jeg godt! Arne Svingen er svært produktiv, og noen ganger syns jeg han vikler seg inn i litt vel mye handling. Men i denne boka er det fin balanse mellom det triste og morsomme, og hovedpersonen er bare en helt nydelig gutt. Men bildet mitt av han er slett ikke som på omslaget...

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Nå har også jeg lest denne, og her er min omtale - som jeg for sikkerhets skyld merker med spoiler.

SPOILER

Forfatteren Helga Flatland (f. 1984) debuterte med romanen "Bli hvis du kan. Reis hvis du må.", og for denne fikk hun både Tarjei Vesaas´ debutantpris, Ungdommens Kritikerpris og Aschehougs debutantstipend. Mitt kjennskap til denne forfatteren er fortsettelsen av denne boka - "Alle vil hjem. Ingen vil tilbake." - en bok jeg absolutt burde ha lest etter denne første ... men slik ble det av ulike årsaker ikke.

I "Bli hvis du kan. Reis hvis du må." møter vi fire jeg-personer: Tarjei, Jon Olav, Karin og Trygve. Gjennom disse fire jeg-personene blir vi også introdusert for Tarjeis søster Julie, deres far Hallvard og Trygves kamerat Sigurd. Karin er Tarjei og Julies mor, mens Jon Olav er en godt voksen nabo. Det ungguttene Tarjei og Trygve etter hvert får felles med Kristian, er at de av ulike beveggrunner velger å verve seg som soldater til de norske styrkene i Afghanistan. Dette blir et helt fatalt valg fordi ingen av dem kommer levende hjem.

De fire fortellerstemmene skreller av ulike lag av en og samme historie. Tarjei forteller om sin oppvekst i den lille navnløse bygda, hvor faren hele tiden har en klar forventning om at det er han og ikke søsteren og odelsjenta Julie som skal overta gården. Men Tarjei har ikke det minste lyst til å bli bonde. Han har akademiske begavelser av de helt sjeldne, men selv om han egentlig har mest lyst til å gå på medielinjen på videregående, gir han etter for presset og velger landbrukslinjen. Og faren som med sin beste vilje ikke mener å presse sønnen, setter ham likevel i en vanvittig lojalitetskonflikt. Skal han følge sine egne drømmer eller farens? Dette dilemmaet er med på å påvirke Tarjei når han skal velge, og når det han aller helst vil er å komme seg vekk, samme hvor ...

Jon Olav er nabo av Hallvard og Karin, og er Sigurds far. Gjennom ham blir vi vitne til det som etter hvert skjer med naboene - både før og etter at Tarjei og de andre guttene forulykker i Afghanistan. Det har dessuten skjedd noe med sønnen som gjør at han isolerer seg, ikke fikser livet sitt. Men fordi han aldri sier noe, får verken han eller kona tak på hva det er eller hva de kan gjøre for å hjelpe ham.

I bokas tredje del forteller Karin om hvordan hun traff mannen sin i Oslo og etter hvert valgte å gifte seg med Hallvard og flytte til hjembygda hans for å bli gardkjerring. Dvs. det ble hun vel egentlig aldri, for gårdsdriften var fullt og helt mannens ansvar. Hun beskriver et ekteskap av den nokså ensomme sorten, hvor gården hele tiden kommer i veien for hennes nærhet til ektemannen. Morsrollen fyller henne etter hvert fullstendig da Julie kommer til verden, mens hun sliter med skyldfølelse over aldri helt å klare å elske sønnen Tarjei. Dette fører etter hvert til at hun går meget aktivt inn i rollen som mor for ham, og når det kommer til stykket er det faktisk hun som forstår ham best av dem alle. Hun se hvordan han sliter med alle forventningene fra faren som han ikke helt klarer å innfri, mens han prøver å slippe ut av farens grep uten helt å klare det. Hun lider med sønnen når Hallvard kun vil se sider hos Tarjei som han selv liker, men overser de andre sidene som faktisk er den egentlige Tarjei. Julie og hennes ønske om å overta gården som den rettmessige odelsjenta hun faktisk er, overses totalt. For øvrig følger vi Julie som blir mor til lille Solveig, mens kjæresten og barnets far Mats har reist tilbake til Østlandet.

Helt til slutt er det Trygves historie vi får høre. Han forteller om kivingen mellom guttene i oppveksten, om hvor viktig det er å høre til, være som de andre. Og så er han likevel ikke som de andre, men det må ingen få vite noe om. Han er forelsket i Sigurd. Dette skremmer vettet av ham. Samtidig lengter han etter at alle skal få vite hvem han egentlig er. I alle fall de aller nærmeste. Men når han nevner dette for Sigurd, får han beskjed om at dersom han sier noe om dem, kommer han aldri til å se Sigurd igjen. Med dette i bakhodet, velger han å verve seg til kampen i Afghanistan ... Ikke egentlig fordi han vil vekk, men mest fordi de andre kameratene forventer at han er med.

Jeg sa det da jeg omtalte oppfølgeren til denne boka ("Alle vil hjem. Ingen vil tilbake."), men gjentar det gjerne: jeg er meget imponert over denne debuten fra en så ung forfatter som Helga Flatland! Ikke bare borrer hun dypt i personskildringene, men dette gjør hun på en så elegant måte at hun aldri overforklarer, men lar det bli igjen noe som leseren selv kan gruble litt videre på. Dessuten har hun skapt fire jeg-personer som hver for seg fremstår som svært troverdige, uten å ty til for mye drama eller klisjéer. Det ligger så mye mellom linjene, så mye uuttalt. Om Karins ekteskap med en fåmælt mann av bygda som ikke sier ting i utrengsmål, om ensomheten dette skaper hos henne, som er fra byen ... Om Tarjeis manglende evne til å gjøre opprør mot en far som ikke vil forholde seg til noe annet enn det han vil se, om hva dette gjør med ham ... Om vanskelighetene ved å stå frem som homofil i ei lita bygd selv nær opp til vår nåtid ... Om hvordan det er å vokse opp og ikke helt vite hvilken retning livet skal ta, og hvor de som står en nærmest kommer med råd nærmest utelukkende for å fremme egne ønsker og ikke barnets. Om hvilke fatale konsekvenser det kan få dersom man ikke følger sine egne drømmer ... Alt dette har Helga Flatland klart å fange i denne lille boka, hvor målformen veksler fra bokmål til nynorsk på en så fortreffelig måte at jeg som leser knapt tenkte over at det skiftet. Her blir det et sterkt terningkast fem!

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Jeg var på ferie, hadde lest ut de bøkene jeg hadde med meg og fikk låne denne. Treer på terningen! Dårlig bygd opp, signaler pekte mot et drama som falt helt i fisk etter min mening. Klisjefylt og klønete språk, banale historier som har vært skrevet utallige ganger før - nei, denne blir fort glemt!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg bøyer meg i støvet for Tore Renberg som gang på gang gir meg gode leseopplevelser. Språket er så godt og tankene boka gir meg,så mange. Her er det gode følelser og vonde følelser, opp- og nedturer i Jarle Klepps liv og vi er med på ferden. Herlig!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

1: Utrolig løyen! 2: Proppfull av herlige bikarakterer! 3: Følelsen av å lese en velopplagt forfatter! 4: Dritmisunnelig på fortellergrepet i del en av denne tredelte romanen! 5: Del to fikk meg i gråt! 6: Del tre fikk meg i forbauselse! 7: Odda 4ever!

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Hadde gleda meg til denne - men vart skuffa.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Saganatt er en tredelt roman som på finurlig vis fanger inn den norske tidsånden fra 80-tallet til i dag. Med stor humor og dypt alvor tegner Grytten risset av et land vi kjenner så godt. Men så original er vinklinga, at du umiddelbart forstår at du har fått en ny flik av forståelse av det landet du lever i og mentalitetet som har preget deg, bevisst eller ubevisst.

"Springflobuksene gjorde leggane hans synlige i skumringa, to kvite bjørkestammar som kom ned landgangen frå M/ S Granvin ein oktoberkveld i 1980. Utan dei leggane hadde vi gjerne ikkje merka oss mannen i det heile, for elles var han kledd i karbidgrått, både dress, frakk og skor var i gradar mellom kvitt og svart. Det var som om han ønskte å bli slukt av staden straks han gikk i land, som om han ville gå i eitt med røyken, regnet og skodda. Eit par av karane på Smeltaren peikte ut vindauga på puben. Fyffaen. Jesus. Kvar kjøper han fyren dressane sine? Ventar han på syndfloda? Seinare skulle det vise seg at desse buksene var eit slags varemerke for Arvid Lunde. Skikkelig skarp gabardin, bra stoff, ikkje spesielt dyre dressar, men altså lagt opp nærmare himmelen enn kva naturlig er. Mellom dei høge fjella, i røyken frå fabrikkpipene, kom han spradande som ein direktør eller ein rotarymedlem."

Slik introduserer Frode Grytten Arvid Lunde, hovedpersonen i "Kom søndag", den første delen av Saganatt. Utdraget viser det fine grepet med på se Arvid gjennom øynene til en gjeng originaler som holder til på puben Smeltaren. Arvid Lujnde ankommer Odda i bokas åpning for å begynne som lærer, men har en oppdrift som gjør han til et bilde på åttitallet, der han blir rik på aksjer, blir en typisk japp og går på trynet når nedgangstidene kommer på slutten av tiåret. Legg merket til at kollektivet på Smeltaren ser på ham som som en direktør eller rotarymedlem på grunna av dressjakka. Selv vil han bli en del av arbeiderbevegelsen og kaster seg inn i kampen for industriarbeidsplasser i Tyssedal. Gryttens skildring av Oddas borgerskap, arbeidere og de som ikke er noen av delene, er en fryd å lese. Dette er Bikubesong-materiale satt i en større sammenheng. Arvid Lunde har visjoner og tro på Odda, han prøver blant annet å overbevise en elskovssyk resepsjonist om Oddas storhet den første kvelden i byen:

"Ein av landets viktigaste byar? spurte Blondie. Ja, sa Arvid Lunde, vi må aldri glømme at stader som Odda moderniserte Norge. Spør du meg, sa Blondie, er det eit godt hòl. Men om du vilforstå Norge, må du forstå Odda, protesterte Arvid Lunde. Om du forstår Odda, sa Blondie, er det noko jævlig alvorlig i vegen med hovudet ditt."

Men Grytten klarte ikke å stoppe da fortelling nådde slutten av 80-tallet. Han forteller om 90-tallet gjennom øynene til Arvids far, den fallerte møbelhandleren, som drar til Sverige for å kidnappe mannen som som for ham symboliserer både hans eget og samfunnets fall: Ingvar Kamprad, IKEAs grunnlegger. I den tredje historien møter vi Arvids sønn, som på totusentallet havner i en knipe. Men heldigvis kjører udøde og usynlige sosialdemokrater rundt i like usynligge Toyota Corollaer og "korrigerer" levende sosialdemokraters feiltrinn.

Med stor humor skildrer Frode Grytten menneskene i vårt lille land. Om det er en harselas eller ikke, betyr lite. Men humoren skinner gjennom i mange nivåer, selv om alvoret aldri er langt unna. Så original er vinklinga at du umiddelbart forstår at du har fått en ny flik av forståelse av det landet du lever i og mentaliteten som har satt sitt preg på deg, enten du kommer fra by eller land. Saganatt har allerede fått en knippe glitrende anmeldelser, og Vidar Kvalshaug formulerer seg så fint at jeg er nødt til å sitere: "Forteljergleda lyser, språket slår gnister og romanen er langt meir enn den lågmælte humminga av nostalgi som gnurar mot utvikling og framtidstru og eit soundtrack som gjev ekko mellom høge fjell." Dagbladets Trygve Riiser Gundersen syntes derimot at det var tredje del i boka som var den beste,

Saganatt er for meg en instant klassiker. En slik bok som vil bli trukket fram i framtida når noen vil illustrere hva som foregikk i det sosialdemokratiske norge i vår tid. Det er den type bøker som tidligere skapte dikterhøvdinger, så jeg foreslår at vi gjør plass til Grytten også.

Godt sagt! (12) Varsle Svar

Helt utrolig!! Akkurat de samme tre mannlige ville jeg også ha valgt. Jeg har nettopp lest siste bok av Tiller og har masse å spørre ham om. Langeland har jeg faktisk spist middag med. Men det var før "Verdensmestrene" kom ut. Jeg ville gjerne spørre ham om hvorfor han tror at mottagelsen av denne boka, ble så blandet. (Selv synes jeg at "Verdens mestrene" var kjempebra). Renberg er framfor alt den som får meg til å humre og kose meg. Nylig leste jeg novellesamlinga til K. Nyborg. Det er mye her jeg ikke er sikker på om jeg riktig har forstått og vil gjerne ha mer forklaring på. Sist men ikke minst Amalie Skram er jo den som ruver høyest av alle kvinnelige forfattere.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg fascineres ofte over hvor forskjellig vi mennesker opplever ting, herunder bøker. For all del: din opplevelse av boka er selvsagt like valid som min, likevel greier jeg bare ikke å la være å kommentere en negativ anmeldelse av en av mine favorittbøker.. For meg var det nettopp det fragmentariske over romanen som fenget meg. Vi lærer å kjenne David, bit for bit, gjennom ulike personers innfallsvinkler og perspektiver. Det hele gjøres enda mer interessant ved at personene som beretter Davids historie har kjent ham til forskjellige tider og på forskjellige steder. Stadig vekk endres leserens oppfattelse av David – hvem er han egentlig? Den godeste David synes å være litt av en kameleon; jeg gleder meg veldig til fortsettelsen! Tiller er en fantastisk forfatter som både gir leseren godt språk, en god fortelling og noe å bryne seg på.

Godt sagt! (12) Varsle Svar

Når det ikkje lenger finst nokon som kan dokumentere livet vårt, når det ikkje lenger finst nokon som kan fortelje dei muntre historiene om kor sta eller morgongretne vi er, når vi ikkje lenger har nokon til å le når vi er morosame eller blir sinte når vi er sure, når vi ikkje lenger har nokon til å minne oss på kven vi er, og når vi ikkje lenger har nokon til å oppmuntre oss til å vere den vi kan vere, da går vi i oppløysing og blir borte.

Godt sagt! (14) Varsle Svar

Enig i at dette var en herlig bok. Veldig godt skrevet. Imponert over en forfatter som kan skrive så godt om langrenn, at jeg kjenner lukten av snø og kulde og hører lyden av ski og staver. Mange hverdagslige, men samtidig spennende historier. Liker hvordan historiene griper inn i hverandre. Gleder meg til fortsettelsen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sterk sterk debutant! Denne boka synes jeg er viktig, den er aktuell og universell på samme tid. Debutanten er ung og svært moden og reflektert. Våger å skrive om vanskelige ting som tilhørighet, forventningspress,oppvekst, homofili - det er mange ting på en gang her - men hun skriver både troverdig og gripende. Jeg er imponert over hennes evne til å skildre både ungdommer og voksnes følelser, hun viser god forståelse for forholdet barn/foreldrre. Boka er hjerteskjærende om sorg og tap og om savn, og om å ikke kunne/våge være den en er. Tre barndomsvenner bestemmer seg forå dra itl Afghanistan etter endt militærtjeneste. Vi kommer på innsida av historiene til to av dem, og til den enes mor, og så historien til en nabo, som er far til en annen av vennegjengen. Indirekte viser Flatland hvordan sorgen over de tre påvirker hele lokalsamfunnet, ektesskap og foreldre/barn-forhold. Jeg synes dette err bra, både tematisk og littterært, og komposisjonen med paralellhistorier er et godt grep som passer her. Innvendingen kan være at det hele er for konstruert og at det derfor kan virke noe kunstig, men jeg mener likevel at den fortjener mange lesere. Dere som er lærere på videregående burde anbefale elevene deres å lese denne. Utgangspunkt for mange samtaler om viktige ting.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Det klukket i en bekk ved siden av meg. Jeg fisket frem mobiltelefonen og slapp den uti. Spor meg opp nå, din jævla betongindianer.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Hehehe..... - nei, jeg har aldri kommet på den tanken selv. Men jeg liker å snakke om bøker med noen som også liker å snakke om bøker. :o)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Renberg skuffer ikke! Akkurat som "Mannen som elsket Yngve" er dette en glimrende roman om en fantastisk Jarle Klepp. Kompani Orheim fikk meg til å føle alt. Sinne, sorg, glede. Og jeg bare elsker personen Jarle. Ingenting er kjedelig ved ham. En soleklar sekser!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Veldig subjektivt, veldig forutinntatt og veldig ærlig. Svært forskjellige begrunnelser for at jeg rett og slett ikke gidder. Noen på grunn av tidligere erfaringer med forfatteren, noen på grunn av at de er anbefalt av feil personer og antagelig en god porsjon vrangvilje.


Godt sagt! (21) Varsle Svar

Oppdragelse

Mamma fletter julekurver. Småtten hjelper til men slurver, søler lim på buksen sin, da må pappa gripe inn.

Hiver ungen i en bekk. En, to, tre så er'n vekk. Nå får mamma ro til fletting. Dette heter grensesetting.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Dette er en sterk historie fortalt av en som selv var barnesoldat under borgerkrigen i Sierra Leone på 90-tallet. I tillegg til at forfatteren skriver en spennende - og autentisk - historie, er boka usedvanlig godt skrevet!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Min oversikt over hvilke bøker jeg har lest i 2010.


Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Tone SundlandElla_BSol SkipnesGrete AastorpHanneDemetersiljehusmorsomniferumMads Leonard HolvikSigrid NygaardHeidi Nicoline Ertnæsingar hBeate KristinTove Obrestad WøienRufsetufsaHanne Kvernmo RyeIngeborg Kristin LotheCecilieEllen E. MartolMarianne  SkagePi_MesonAstrid Terese Bjorland SkjeggerudHilde Merete GjessingAud Merete RambølbrekStig TSynnøve H HoelHarald KIreneleserFindusBjørg Marit TinholtgretemorAvaKnut SimonsenPiippokattaIngeborg GKjerstiIngvild SritaolineLaila