Bokelskere.no

For dem som måtte være nysgjerrig på Wallace, ligger denne talen til avgangsstudentene ved Kenyon College i 2005 i sin helhet på Youtube.

Selv setter jeg David Foster Wallaces forfatterskap veldig høyt, både romanene og essayene hans. Og selv om dette er en tale på tjueto minutter, synes jeg den gir et godt innblikk i forfatterens tanker, formuleringsevne og ikke minst humor.

Kan du gi meg nokre eksempel på "merkverdige og avskrekkende legninger"? =)

Då eg gjekk på barneskulen lærte også eg mykje nyttig, og spesielt sløyd og geografikunnskapane har festa seg på minnet. På sløyden lærte eg å pusse ein oppsaga plankebite og kalle det ei skjerefjøl, og ein gong klarte eg, med stor hjelp frå sløydlæraren min, å lime i hop 5 plankebitar, som gav resultatet bokhylle. I geografien lærte eg at Bhutan er eit land i Asia og at 0,2 prosent av det totale arealet i Finnmark er dyrka mark.

Det einaste eg kan hugse frå religionsundervisninga er at vi måtte lære oss dei 10 boda og fader vår utanav, og at eg måtte, saman med halvparten av gutane i klassa, stå fremme ved tavla og skamme meg fordi eg ikkje hadde øvd godt nok.

Utover dette lærte eg naturligvis også å lese, skrive og rekne. Eit av dei første orda eg lærte å lese/skrive var "sil". På den tida viste eg ikkje kva ei "sil" var for noko, men no veit eg at ei "sil" er det vi i heimbygda mi kallar eit dørslag.

Alt i alt er eg godt nøgd med utbyttet av dei 6 første åra i grunnskulen.

Jeg føler at jeg lærte mye i grunnskolen jeg, men det meste er dessverre glemt. Synd i grunn, jeg innbiller meg at jeg hadde vært mye flinkere i pubquiz, og generelt vært et bedre menneske dersom jeg enda hadde hatt disse kunnskapene :-)

Du er med andre ord ein meget stor fan av Dan Brown ;)

hehe...ikkje min vane, men som bibliotekar får eg inn mange bøker - med bokmerke i.Folk har RARE bokmerker! Det særaste eg har funne som har vore brukt som bokmerke, var ei fårepølse! Boka var ødelagt!

oi, hehe, kan ikke huske den fra barndommen, men nå hørtes den jo litt dirty ut :D eller er det bare meg? hmm ...

Jeg er svært ambvivalenti forhold til Knausgårds bøker.Den skyldes tildels at jeg får en sterk uvilje mot å lese bøker av forfattere som blir så voldsomt opphauset. Nå trenger jeg noen gode argumenter til hvorfor jeg skal lese ham.

Av og til når en sitter på kollektiven , på bussen, trikken, t-banen eller hvor det nå er, skjer det at jeg blir ett med det jeg leser. Når jeg så ser opp og ut gjennom vinduet aner jeg ikke hvor jeg er, da har jeg reist for langt. Her er ti bøker jeg vet det skjedd med.

I totally agree!
Ser for meg hver eneste scene som blir beskrevet, og det er så over alle hauger BRA at jeg ikke kan gjøre annet enn å bøye meg i støvet. Har jaggu funnet meg en ny yndlingsforfatter!