Bokelskere.no

En roman om oppvekst i en voldelig og destruktiv familie. Tara Westover beskriver oppveksten som om hun var en observatør, og hun skriver også flere ganger at hun tviler på at egne opplevelser er sanne. Hun reiser gang etter gang tilbake til volden, gir seg selv skylden eller bortforklarer den. Dette er en kjent mestringstrategi for mange som har levd i forhold med vold og andre overgrep. Dette er en uforståelig strategi for andre, men en måte å leve videre for den som har levd under slike forhold.
Jeg kan selvsagt ikke vite noe om Taras historie, men spesielt interessant blir boka når det på nettet kommer frem at moren i ettertid har skrevet en roman der hun ufarliggjør Taras historie. Foreldrene har også lagt ut en beskrivelse av Tara på hjemmesiden til eget firma der de selger oljer og andre remedier. Her beskrives Tara som en jente som var glad i sang, teater og drama, en måte å ufarliggjøre 16.årige Tara på.

Jeg har ikke lest morens roman, Education, men her er en omtale av boka.
https://mrsladywordsmith.com/educating-memoir-laree-tara-westover/

Tusen takk Terje Tvedt! Dette var lærerikt og berikende lesning. Ikke bare har jeg lært svært mye - men jeg har også fått avlivet noen fordommer og samtidsdogmer. Denne boken anbefaler jeg til alle som har behov for å forstå nåtiden og hvorfor den er slik. Særlig spennende er det å lære om Kinas syn på seg selv og hvorfor.

Et godt råd.

Men sånn kan vi ikke ha det.

Ofte stilltiende forbisett, men alvorlig poeng - da lovforbud mot
'Holocaust-benektelse' faktisk har vært brukt til å straffedømme
begåtte historiske undersøkelser: (over tilgjengelig forsyning av
drivstoff m.v. under Hitlerstatens sluttfase) !

Det forutsetter da at Flemming regner 'bolsjevik-marxisme' o.l.
/ annen 'monopolitikk' inn under 'religionen'.
Er han egentlig så spandabel? Konfunderer begrepet litt?

Fanatisk partilinje-politikk generelt har klart helt fint å
forfølge ikke bare 'religiøse mindretall', men kompakte flertall.

En god grunn til å forby partier å prøve å påvirke avgjørelser i
samfunnet? - vår gamle Grunnloviske valgordning handler om personer
og ignorerer i det vesentlige 'partier'

men uansett er idag mafia-styrt politikk så sterkt gjennomført at
den lovjusteringen kanskje vil være lam fra fødselen -
her må ovikratiet til: styre ved sauemakt / felling av ulv

Inngående analyse må nok til, å ta stilling til om tidsklimaet
er strafferettslig tilregnelig, eller bare må dopes ned og
gjemmes bort.

Hvis 'sekularismen' faktisk er et 'politisk system', må det jo
forsøksvis verne oss mot misbruk av politisk dogmatikk, ikke bare
mot religiøst fundamenterte krav på å få styre.
( med litt plastring kan 'sekularisme' bli et politisk prinsipp,
ikke noe helt system! )

Enig!

Terje Tvedt slår til igjen. Der Det internasjonale gjennombruddet fremkalte nye tanker om Norges selvbilde som humanitær stormakt, retter Verdenshistorie søkelyset mot Norges, og Vestens, forståelse av seg selv som kilden til all ondskap i verden.

Egentlig gjør han ikke det, men det blir den naturlige konsekvensen av denne grundige analysen av verdens historie helt tilbake til de første sivilisasjonene og frem til i dag. Verdens historie er mer omfattende og komplisert enn at en del vestlige land hadde kolonier og slaver.

Når han runder av med å ta for seg klimaets overveldende store plass på dagsorden, setter han prikken over i-en. Når Greta Thunberg krever offer, går det en lang linje tilbake i historien til tidligere sivilisasjoners forsøk på å blidgjøre gudene. Forskjellen denne gangen er at i vår verden har vi fjernet religionen, på godt og vondt, og nå er det kun mennesket som kan blidgjøre naturen.

Tvedt skrev på Facebook nylig at antall solgte bøker hadde passert 40.000. Det gjør den til en av de mest solgte sakprosa i år. I skrivende stund ligger den på 3. plass på Bokhandlerforeningens liste. Det overrasker meg derfor at jeg ikke ser den omtalt i større grad enn den er. Kanskje er det fordi Terje Tvedt nok en gang utfordrer etablerte “sannheter” om Norge som en kolonimakt, Vesten som årsaken til at noen land er fattige og noen land er rike. Det er mye mer komplisert enn det. For eksempel at landet vi elsker å hate og forakte, men ikke klarer oss uten, USA, satte som betingelse for å gå inn i Andre verdenskrig at britene skulle gi koloniene selvstendighet. Bokens innhold passer rett og slett ikke det verdensbildet vi blir bedt om å akseptere og ta til oss.

Terje Tvedt klarer å fremføre historien på en saklig, grundig og gjennomført måte. Han avslører aldri eventuelle sympatier eller antipatier, eller sin egen politiske legning for den saks skyld. Det gjør Verdenshistorie til en fryd å lese. I tillegg har han greid å forbedre en del av det kompliserte språket fra Det internasjonale gjennombruddet. Boken kan trygt anbefales til alle som vil ha et “du trodde du visste mye om verden, men skjønte at du visste ganske lite”-øyeblikk. Dette har blitt en av mine favorittbøker av nettopp den grunn. Jeg har nok en gang lært at jeg egentlig ikke vet særlig mye om verdens historie.

Kom over spørsmålet ditt først i dag, så litt sent svar.... Helt enig, her er det mange likheter. Bøkene til Maja Lunde har allikevel noe mer fremtidstro, selv om utsiktene er temmelig dystre i alle de tre bøkene som har kommet ut til nå. Hver bok slutter med et lite halmstrå av håp.
I serien til Gert Nygårdshaug er det kanskje også en form for håp, kanskje mest i Afrodites basseng, men først når økoterorismen har utryddet nesten alt. Mer dystre, og den siste boka i serien tar også inn mye mystisisme og en rar form for religiøsitet som jeg ikke likte særlig.

God underholdning! Kjenner meg veldig igjen i flere av situasjonene som hun beskriver på en utrolig ærlig og direkte måte. Jeg fikk meg mang en god latter gjennom boka. Anbefales!