Bokelskere.no

Selv i dag - i dette øyeblikk - bærer jeg på en følelse, eller i det minste etterlevningene - bunnfallet av en følelse - av å ha vært en skuffelse for far, av å ha knust drømmen hans.

Sannheten er at ingen av oss kan annet enn å puste den luften som omgir vår egen generasjon, og bære vår egen tids byrder.

Å omgi seg med negative personer er som å puste inn forgiftet luft. Det skal ikke så mye til før du blir påvirket.

Det eneste du trenger å gjøre når du skal inn i en situasjon som skremmer deg, er å identifisere frykten, akseptere at den er der - og gjøre det du må gjøre likevel.

Det jeg kan påvirke er:
- Det jeg gjør
- Det jeg lar være å gjøre
- Hvordan jeg reagerer på det jeg ikke kan påvirke

Å henge seg opp i fortiden endrer ikke noe annet enn framtiden, ikke sjelden i negativ retning.

Vi bruker penger vi ikke har på ting vi ikke behøver for å imponere mennesker vi ikke liker.

Hva du kan, er uinteressant. Hva du vet, er irrelevant. Det er bare det du gjør som betyr noe når det gjelder å takle motgang og oppnå framgang.

Befinner du deg i en liten jolle langt ute på havet, be gjerne til høyere makter, men ro samtidig mot land.

Jeg er ung! Jeg vil leve livet en gang, jeg også! Mitt eget liv vil jeg leve!

Jeg kan ikke vie mitt liv til soning for noen annen. Hvem denne annen så enn måtte være.

Det er ingenting som virker mer beroligende midt oppi våre dramaer enn det at det finnes andre dramaer som vi er blitt spart for.

Det er en grå desemberdag, og luksusfølelsen fra den vakre bygningen som ligger bak oss når toget begynner å rulle, erstattes med den nesten apokalyptiske marerittfølelsen når vi kort tid etter kjører gjennom noen av Philadelphias verste industriområder, et ørkesløst fattigdomsbilde som i sin menneskelige armod overgår slummen i Bangladesh. Her er absolutt alt grått, og alle de arbeidsledige er synlige (...) Og det forbauser meg samtidig hvor lite av denne industrielle slummen som er synlig, sett fra Europa, der mytene om USA lever sterkere enn i landet selv (...) Jeg er snart femti, men dette har jeg ikke sett. Ikke amerikansk elendighet på en måte som kan få Murmansk til å fortone seg som et ferieparadis.

«Man vet bare så altfor godt at senger i gjennomsnitt varer mye lenger enn ekteskap.»

Man velger uansett hva man gjør. Å ikke gjøre noe i det hele tatt er også å gjøre noe. Livet er en konstant framoverbevegelse gjennom en uendelig mengde veiskiller der man må ta den ene eller andre retningen.

Mennesker gjorde dette mot mennesker.

Når vi forsøker å begripe omfanget av all den forvolte død, som uavhengig av krigshandlingene fant sted i Polen, er forundring den sterkeste følelsen, ved siden av skrekk.

Kroppen er eit skal; sjela, bevisstheita, personlegdomen flytta rett ut, og inn i oss som var rundt og nær han. Kvar gong me tenkjer og snakkar om Ivar, lever han vidare i oss.

Hugs å leige skuterskyss. Ikkji kjøp skuter. Ikkji få skutersjuka.
- skutersjuke? spør eg.
- Fyri du veit ordet tå det, køyre du inn og ut her heile veten, ein sementsekk, ein tofire, ein tom europall ned, ein vedasekk upp, eit tomt lummelyktbatteri ned, ein søppelsekk upp, eit laken ned for vask, ein ny ostehøvel upp, du slutta å planleggji, for du kan alltids svippe i veg for å ordne alt. Moro er det med. Dermed fær du helder alder ro når du er her, du slutta å gå på skiju, du slutta å gå te fots, du bi overvektig og stivna, tidleg gamal.