Bokelskere.no

Livet er et svært lotteri der bare vinnerloddene er synlige.

[...] For når man først forstår at det er noe man ikke forstår, da er man i grunnen på god vei til å forstå både det ene og det andre.

Forskjellen på Sokrates og alle de andre var at de andre var godt fornøyd med det lille de visste selv om de ikke visste mer enn Sokrates. Og folk som er fornøyd med det de vet, kan aldri bli filosofer.

Alle barn mytologiserer sin egen fødsel. Det er en universell egenskap. Ønsker du å bli kjent med noen? Til bunns? Be ham fortelle deg om da han ble født. Det du da vil få servert, er ikke sannheten; det er en fortelling. Og ingenting er mer avslørende enn en fortelling.

Det finnes ingen uskyldige. Derimot finnes det ulike grader av ansvar.

En kan bare se riktig med hjertet. Det vesentlige er usynlig for øyet.

Det ville være best om du kunne komme på samme tid, sa reven. Hvis du for eksempel kom hver ettermiddag klokken fire, kunne jeg begynne å glede meg klokken tre.

I dag våkner jeg og har mange tanker. Helt sikkert mer enn fem. Det er et mas.

Du må slentre over Stillehavet i ruslefart, for å si det slik, for å kunne se hvilken rikdom og overflod det rommer.

Det er rart, men nettopp i det jeg for første gang i mitt liv viser ensomheten min i hele dens dybde, i hele dens fortvilelse, nettopp i dette øyeblikket smelter ensomheten bort! Det øyeblikket da jeg fortalte deg at ingen hadde berørt meg noen gang, var det selvsamme øyeblikket da jeg for første gang lot noen berøre meg. Et usedvanlig øyeblikk, som om et stort isdekke inni meg plutselig sprakk opp og ble knust.

-Et paradoks! sa Beuer. -Isolasjonen eksisterer bare i isolasjon. Når du forteller noen om den, fordunster den.

Nøkkelen til et godt liv er først å ville det som er nødvendig, og dernest elske det som er villet.

Den som ikke tar livsplanen sin i besittelse, lar tilværelsen være en tilfeldighet.

Nietzsche

"Skal jeg løpe å hente den dragen til deg?" Adamseplet steg og sank når han svelget. Vinden blåste i håret hans. Jeg syntes jeg så ham nikke. "For deg, tusen ganger til," hørte jeg meg selv si. Så snudde jeg meg og løp.

Den forliste kollapser ikke før han er på tørt land.

Og midt på natten våknet jeg. Lamslått av tanken på at den eneste i verden som skal leve mitt liv er meg.

Vi mennesker fins i et antall jeg ikke er istand til å erkjenne, ikke engang som abstrakt forestilling. Og jeg tenker at Gud må ha vært litt urealistisk ambisiøs den gangen. Han må ha tatt seg vann over hodet. Kunne han ikke bare ha stoppet, f. eks. etter Antwerpen? Sagt at det var greit. Kalt det en dag? Men nei, det kunne han ikke. Og nå sitter vi her.

Jeg gir stort sett faen i rom. Men jeg har problemer med tid.

Books are mirrors: you only see in them what you already have inside you.