"For å forstå en skog, må man klatre opp i mer en ett tre". Gert Nygårdshaug i Chimera.
«Den som dømmer for tidlig, dømmer seg selv,»
Krigen står ikke mellom Allah og Gud, for det er den samme guden. Krigen står mellom godt og vondt.
Jeg er lei for at jeg ikke kan tale til innbyggerne i Latin-Amerika på latin.
Dan Quayle
Han var hardt såret, og det fantes ikke noe feltsykehus der det knuste hjertet hans kunne få førstehjelp.
Sometimes you find yourself in the middle of nowhere and sometimes, in the middle of nowhere, you find yourself.
Jeg tror på held, med mine fremtidsutsikter er man nødt til det.
Fredrik Stabel
I am a success today, because I had a friend who believed in me, and I didn`t have the heart to let him down.
Abraham Lincoln
En populær forfatter skriver det folk tenker. En genial forfatter får dem til å tenke på noe annet.
Ambrose Bierce
En diplomat er en person som tenker seg om to ganger før han ikke sier noe.
Frederick Sawyer
Bøygen
Den tanken gjør iblant en nordmann fælen
at bøygen er den norske folkesjelen
Hva gjør så Bøygen? Han gjør ingenting,
men omgir sjelen som en magisk ring
Hven er han? Han er ingen. Bare ”noe”
vi bærer som en medfødt vekt i blodet
Han er den dype, selvtilfredse dvale
vi ser på som det dypest nasjonale
Han er en makt som gjør deg sløv i smaken
og sen i tanken, sid i buksebaken
Du hugger løs på Bøygen. Slår det gnister
når øksen ligger i potetmel-klister?
Han ber oss vennlig om å overgi oss.
Hva nytter kamp? Vi har ham alle i oss.
Hos noen sitter han i øyesløret,
og andre har ham som er rev bak øret.
Han er vår treghetslov; Han gjør oss trege
i det som er vår trang til å bevege
Han frykter sprogets liv. Og det er grunnen
til at han tar oss ordet ut av munnen.
Hva er hans tilholdssteg i dag? Jeg tror
at han har valgt et offentlig kontor.
Der sitter han Der stempler han papiret
Og treffes daglig mellom 9 og 4.
Før holdt han til i folkeeventyret.
Nå tar han virksomt del i folkestyret!
ANDRÊ BJERKE
De fleste skygger i livet skyldes at vi selv står i veien for solen.
Ralph W. Emerson
En bok er som en hage du bærer i lommen.
Arabisk ordtak
KALLEN OG KATTEN
Han Simon i støa og katten
var mette av alder og år,
og båe var redde for vatten,
og båe var mest utan hår.
Og alt medan åra tok ende
so tenkte vel kallen med seg,
at her var det tryggast kan hende ,
å fyrst sende katten i veg.
Han prøvde med mange slags greier,
frå oljen i pipa til kniv,
men etter som røynde folk seier
har katten fleirfoldige liv.
Han gjorde sitt yttarste, kallen,
på det å bli katten sin kvitt,
til dess han fikk sett seg i skallen
å prøyve med blank dynamitt.
Han kjøpte patrona på bua
med lunte av likaste sort,
og rusla so heim i den trua
at no var det endeleg gjort.
So henta han katten i hagen
og surra med skjelvande hand
patrona på plass under magen
med tridubbelt snøsokkeband.
Han sprang i det same han tende
og skolv enda lunta var lang,
men rekna’kje med ka som hende
då katten fekk sjå kor han sprang.
For best som han redd rende frå han
som kua i stivbeint galopp,
var katten i hælane på han
og dansa med lystige hopp.
Og kallen vart meir og meir fælen
di meir han så katten vart kåt,
og katten vart meir og meir kjælen,
di lygnare kallen for åt.
Han sprang som en ungdom på atten,
og skamtrakka voksterleg gras,
so ingen kan undrast at katten
fann ut det var mykje til stas.
Og kallen låg flat etter reina
han heldt seg for bringa og bles,
med katten på sprang mellom beina
og lunta i rykande fres.
Og lunta vart kortar’ og kortar’,
han kjende det meir enn han såg,
og kallen sprang fortar’ og fortar’
med kurs for ei løe der låg.
Og det var han Simon i støa,
tilårskomen, hjulbeint og rund,
han kappsprang med døden mot løa
og slo han med knapt eit sekund.
For midt under hardaste taket
smatt Simon fortumla i ly,
og nett i det same kom braket
so moldspruten sto som ein sky.
Og døra og litt utav veggen
dreiv saman med dundar og brak,
og somt fauk i låret og leggen,
men verst vart han skamfaren bak.
Og doktor vart bodsend og presten,
og kallen vart plåstra og smurd
so pass han sto oppatt på resten,
men katten vart aldri meir spurd.
Jacob Sande
ETTER EIN RANGEL
I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med
kniv,
trur eg.
Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus,
men synge åndelege sanger i Zions bedehus,
trur eg.
Alle kvinnfolk som eg møtar skal eg sky som bare
fan,
trur eg.
Og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt
kappelan,
trur eg.
Eg skal sitte som ein munk i ein misjonskone-ring,
og drikka kaffe medan drøset går um åndelege
ting,
trur eg.
Det skal ingen meir få sjå meg når det lir til høgste
natt,
trur eg,
koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt,
trur eg.
Eg skal legga meg når grisen går til kvile i sitt bol,
og stå opp når hanen flakser og gjel i morgonsol,
trur eg.
Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som
sagt,
trur eg.
Taka striden upp mot kjøtet og den heile
develsmakt,
trur eg.
Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst
at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst,
trur eg
Jacob Sande
Det finnes ingen fremmede, bare venner vi ikke kjenner.
Samuel Pepys
Hvis du får en kantet sten
i din ene sko,
så vær glad det kun er én
tænk hvis det var to!
Piet Hein
Mensker er gode
på bunden, sae Fanden:
de vil ikke forbedre
sig selv men hinanden.
Piet Hein
November har vært her,
lagt igjen sludd,
ser solen går ned i svarthvitt.
Gatene her har bare brente broer,
i kveld blinker byen som et mareritt.
Året så langt har vært bare myke pakker,
er redd det er for sent å ta det pent.
Glorien falmet før bladene falt,
grenene hvisket jeg fikk som fortjent.
Det er ikke alt jeg har sagt som er bull,
hadde jeg gods skulle du fått gull.
For i natt,
når snøen laver ned,
lager vi engler,
og vi er i himmelen.
Alle snille barn er kjøpt og betalt,
på skjermen har sjarmen gått tom.
Gatens løse fugler er lagt under tre,
herberg er lagt ned så ingen har rom.
Jeg trenger noen svar,
så jeg ringer en svarer,
stemmen lyder kjent,
så lenge det varer.
I natt,
når snøen laver ned,
lager vi engler,
og vi er i himmelen
- DumDum Boys
http://www.youtube.com/watch?v=W9odF42L2JI
Jeg spurte en gang en sebra:
Er du sort med hvite striper
eller hvit med sorte striper?
Og sebraen så på meg og sa:
Er du sterk med svake sider
Eller svak med sterke sider?
Er du god med onde påfunn
eller ond med gode påfunn?
Er du glad med triste dager
eller trist med glade dager?
Er du flink med dumme innfall
eller dum med flinke innfall?
Og slik fortsatte og fortsatte
og fortsatte den, og aldri, aldri, aldri, aldri
spør jeg en sebra om striper igjen.
Shel Silverstein (1930-1999)