Slik det alltid finnes noe meningfullt i det meningsløse, finnes det alltid noe meningsløst i det meningsfulle
Målet er ikke å finne meningen med livet, men å finne noe viktigere: frihet fra meningspresset
[ . . . ] kvifor sa han ein ting så sikkert medan han heile tida meinte det motsette; dette var då høgst ubegripeleg! Korleis kunne ein i så fall gjere seg håp om å forstå andre menneske?
Det mennesket, anten det er ein herre eller ei dame, som ikkje finn glede i ein god roman, må vere useieleg dum.
Er man frisk nok til å være klar over at man er gal, er man ikke like gal som hvis man tror man er frisk.
Definisjonen av et menneske ville være denne; et utakknemlig vesen på to ben
Ha rett til å ønske seg det aller dummeste, og ikke være forpliktet til å ønske seg bare det fornuftige
Mine herrer, dere må unnskylde at jeg har begynt å filosofere; etter førti år i kjellerkroken må jeg få lov til å fantasere litt
begår mennesker gemenheter bare fordi det ikke kjenner sine virkelige interesser?
Jeg tror det bare er raseri som kan redde oss. Ikke et voldelig raseri, men et rettmessig sinne som gir oss puls. Som får oss opp av sofaen for å stå opp mot urett.
Du tror ikke at du er sterk nå, men når tiden er inne, vil du være det.
At en muslimsk slaveeier i Algier, i samarbeid med jødiske mellommenn, kunne få de katolske myndighetene i Livorno til å holde (norske/danske) protestantiske eks-slaver fengslet i påvente av en pengeutbetaling for fangenes frikjøp, er for øvrig en ganske kuriøs tverreligiøs finansiell konstellasjon fra Algiers gullalder, som helt har gått under våre dagers forskerradar.
Jeg valgte og kjøpe denne boken fordi tittelen provoserte meg. Og med fare for å bli rykket ut av min polstrede god stol, fra mitt lune, varme og trygge rede. Tvunget til å innse at jeg kan og bør engasjere meg mere en det jeg gjør. Tørre og kjenne på urettferdighet og smerte som fins. Takke for friske barn som vokser opp i en trygg kant av verden. Og gi av meg selv, ta litt mere tak, og ikke bare betale avlat når det dukker opp en pengeinnsammling som rammler ned rett forran mine føtter.
Hva vi velger å gjøre i møte med andre mennbeskers lidelse, er avgjørende for hvem vi ønsker å være.
Nina er forbløffet. "Jeg trodde du aldri mer ville ha en hund!"
"Det trodde jeg også. Man tror, Nina. Og så tar man feil."
Jeg har ingen innvendinger mot andre menneskers sexliv, så lenge de ikke praktiserer det midt i gaten og skremmer hestene.
Oscar Wilde
Tilgivelse er den største gaven vi kan gi en annen person.
Gang på gang har vi sett at følelsesmessig kaos er direkte knyttet til sykdom.
[...] alt peker mot konklusjonen om at hva vi føler mentalt resulterer i hvordan vi føler oss fysisk.
Å leve er å tåle den angsten som oppstår i nærheten av det som gjør menneskelivet krevende, men hvori kilden til kreativitet og vitalitet finnes