Bokelskere.no

...det var da jeg lærte at man får arbeidet gjort ved rett og slett å gjøre det.

Innerst inne drømmer hun gatens primitive drøm om sjalusi, lettsindighet og heftige lidenskaper. Tusen uløste spørsmål trenger seg inn i hennes lykke. Hun ser skygger når solen skinner og mørke midt på dagen. -

Påstanden om at en ekspansjon av Nato er årsaken til Putins krig, er som å forsvare en kronisk koneplager: Han slår kvinnen sin fordi hun provoserer ham ved sin blotte eksistens.

Det var den beste skolen i distriktet, og undervisningen omfattet alt en ung, velutdannet pike burde kunne og mere til, som for eksempel hvordan man skal stige opp i en vogn, og hvordan man skal komme ned av den.

Ytringsfrihet handler om å tillate de meningene man ikke deler.

Det er en gave i livet at vi ikke vet hva som venter oss.

Det er like vondt å prøve å bli klok som det er å trekke en tann eller amputere en finger.

Og så ligg ho der og høyrer sjøen prikla mot båten og ho fell
inn i den lette duvinga og varmt og godt det har
ho det der ho ligg, i denne kalde kvelden, og ho
ser opp mot dei klåre stjernene og mot det rundt
lysande månen.
No byrjar livet, seier ho
No seglar me inn i livet, seier han. Det er godt å liggja her, seier ho
Godt du har det godt, seier han
Ja me har det godt, seier ho.

Og så sit Alida der og græt inntil Asle og han veit ikkje heilt kva han seia skal, kva han
gjera skal, kvar han skal gjera av hendene sine, kvar han skal gjera av seg sjølv og så
legg han armane sine kringom Alida og så held han henne inntil seg og så sit dei der
og kjenner på kvarandre og dei kjenner at dei høyrer det same og dei kjenner at dei no
svever saman og er saman i svevet […] og så seier dei ikkje noko og alt er avgjort og
det er ikkje noko som korkje skal eller bør seiast, alt er likevel sagt og alt er likevel
avgjort.

Og Alida går bort og legg seg ned attmed han og han tek armane sine rundt henne og
han held henne inntil seg […] og så forsvinn dei inn i kvarandre og berre vinden i
nokre tre kan svakt høyrast og dei er borte og dei skjemmest og dei drep og dei
snakkar og tenkjer ikkje lenger og så ligg dei der på Knausen og dei skjemmest og dei
set seg opp og så sit dei der på Knausen og ser ut mot havet.

Og når den andre, den som blir elska, seier at ho òg elskar han og elskar med han, og
han merkar den totale overgjevinga: då er han lukkeleg, og tida stansar, og
augneblinken blir evig. Og han vil aldri gløyme, aldri. Om han kjenner seg elska, er
det nok for han å vekkje til live dette minnet for å kunne herde ut kva det skal vere,
framføre kva smerte og kva vanske som finst. Der vil han finne ein tilfluktsstad, der
finn han ei kjelde til alle ønske.

Og så legg han armane sine kringom Alida og så held han henne inntil seg og så sit dei
der og kjenner på kvarandre og dei kjenner at dei høyrer det same og dei kjenner at dei
no svever saman og er saman i svevet og Asle kjenner i seg at han bryr seg mykje meir
om Alida enn om seg sjølv og at han vil henne alt godt som i verda finst til.

Den [Mannen uten egenskaper] skulle bli en av bøkene jeg har eid uten å lese den, bøker som finnes i de fleste menneskers hjem som en slags garanti for en morgendag, en fremtid av ro for lesing.

Menneskene er fanget i historien, og historien er fanget i dem.

Jeg har aldri visst på hvilken måte verden ville sett annerledes ut om jeg ikke hadde levd, eller hvilke bredder jeg ville ha drevet den mot om jeg hadde levd mer intenst (..)

Men nu skal jeg også spisse min penn imot dem, så den blir som en syl; jeg skal dyppe den i edder og galle; jeg skal kyle mitt blekkhus like i skallen på dem!