Bokelskere.no

Nå er jeg akkurat ferdig med boka, og jeg må innrømme at jeg er skuffet. For det første har boka altfor mange usannsynlige episoder, enda flere enn i Hypnotisøren. Boka blir derfor veldig voldsom og "too much". For det andre er Joona Linna lite troverdig flere steder i boka. For meg virker det som om Kepler har kommet med en virkelig bra historie, men de sliter med hvordan de skal redegjøre for det, så derfor bruker de billige triks som at Linna PLUTSELIG, helt ut av det blå, bare får en følelse og antar noe som stemmer, uten at det senere kommer frem hva det var som gjorde at han tenkte som han gjorde. Jeg reagerer også på hvordan Penelope og Bjørn taklet situasjonen ute i skogen, og det at Pelelope hele tiden "følte" ditt og datt, som senere stemte. For det tredje er boka altfor, altfor lang. Den kunne godt vært over 100 sider kortere, det står veldig mye i boka som er svært unødvendig å ha med. Alt i alt god underholdning, men det er også det eneste. En lite gjennomført bok som jeg ikke kommer til å anbefale til andre.

Fy flate altså! Jo Nesbø og Harry Hole! Jeg skjønner ikke de som kritiserer boka for å være "typisk Jo Nesbø", det er jo akkurat det (ihvertfall) jeg vil ha! Beste Hole-boka så langt. Stemningen var så skummel og uforutsigbar at jeg bare satt og ventet på at noe skulle gå galt hele tiden, at morderen lå og lurte bak hver bokstav og bare ventet på slå til. Fantastisk! Avsluttet boka for noen sekunder siden, og er helt andpusten her jeg sitter. Utrolig vakker, og skrekkinngytende, slutt! Man trenger ikke å ha lest de andre Harry Hole-bøkene før man leser "Politi", men det er absolutt en fordel. Noen av vendingene handlingen tar vil treffe deg mye hardere hvis du har et forhold til karakterene.

Gripende, lest flere ganger

Jeg leste Hypnotisøren av samme forfatterektepar Kepler, og synes den var heseblesende og slitsomt spennende. Den hadde også en del grove makabre voldsscener som jeg synes var for mye av det gode, selv om jeg synes boka var spennende. Jeg synes ikke Sandmannen er like makaber, i alle fall ikke i starten, selv om den har sine grusomme handlinger på slutten av boka. Men det er nesten som å se en horrorfilm for sitt indre, så ille er akurat det.

Sandmannen er en bok jeg likte svært godt i forhold til spenning og handling. Jeg aner ikke hva som skulle vært annerledes i denne boka, da den er så perfekt som den kan være. Handlingen er interessant, kan være tatt fra virkeligheten (jfr de siste dagers hendelser med Cleveland-saken og de tre kvinnene som greide å bli fri etter ti års fangenskap av Ariel Castro i en kjeller ), den er godt skrevet, gode karakterer, hyperspennende, korte kapitler, susende driv etc etc. Hvis denne ikke blir filmet så vet ikke jeg. Men hvem skal da spille Saga, når Noomi Rapace er oppbrukt?
Angående den brutale behandlingen og maktmisbruket på en sikkerhetspsykiatrisk avdeling så er jeg usikker på om dette kan skje i dag, selv om jeg vet at hvis noen virkelig går inn for å misbruke sin makt og er utspekulert nok, så er det vel mulig. Vanlig tror jeg neppe det er. Det er meget strenge krav til kontroll og rapportering av medisinbruk blant annet.

Jeg fikk også en creepy Hannibal Lecter-følelse (Nattsvermeren) av å lese om Walter Jurek.
At Kepler ser mye film som inspirerer dem tror jeg nok.

Relevansen til virkeligheten med slike galninger, ser vi jo gjennom den omtalte Clevelandsaken , Fritzl-saken, Kampush-saken med flere. Bare det gjør det ekstra uhyggelig.

Ok.
Oppsummert så mener jeg suksessen til Kepler er vel fortjent, og jeg skjønner meget godt at Sandmannen topper bestselgerlistene. Jeg ser virkelig frem til neste bok av det svenske forfatterparet. For den kommer helt sikkert.
Jeg ga Sandmannen terningkast 6 på bokelskere.no i går. Jeg står fortsatt ved dette.
Mer fra blogginnlegget mitt HER

Lettlest med korte kapitler og effektivt språk. Gode hovedpersoner og en spennende pageturner.

Sandmannen er han som kaster sand i øynene dine slik at du sovner, lik den norske Jon Blund.

I slutten av forrige bok Ildvitnet dukker det opp en gammel dame på gata som sier noe til Joanna Linna som forteller at han kjemper en privat kamp og har gjort det lenge. Dette er ikke nevnt i de 2 første bøkene hvor vi ikke får vite så mye om han utenom at han er en tøff finsk politimann som ikke er redd for noe.

Personlig synes jeg at slike røde tråder eller paralellhistorier som omhandler hovedpersonen gjør bøkene utrolig mye mer interessante å lese. Dette savnet jeg i de 2 første Kepler bøkene men heldigvis dukket det opp med full kraft i slutten av bok nr 3 Ildvitnet.

Nå viser det seg at han har en ting som skremmer vannet av han og det er den polske massemorderen Jurek Walter som han var med og fikk fengslet men som har lovet hevn. Joanna Linna har opplevd ting som gjør at han har all grunn til å tro at disse truslene kan være reelle bl.a fordi han er den eneste som tror at Jurek Walter hadde en medhjelper til sine grusomme forbrytelser.

Denne Jurek Walter er så grusom og forbrytelsene hans er så fæle og godt beskrevet at jeg fikk gåsehud på ryggen flere ganger underveis mens jeg leste.

I sandmannen dukker det opp en person som er dødssyk men i live som har vært regnet som død i mange år og som ble regnet blant Jureks Walter siste ofre før han ble tatt av Joanna Linna. Han har også en søster som det haster med å finne. En politiagent går undercover i fengsel for å prøve å få Jurek Walter i tale før det er for sent.

Slutten her gir heldigvis en spire til noe mer hvis en legger godviljen til så jeg gleder meg veldig til hva etterfølgeren til Sandmannen bringer med seg.

Skal du lese 1 krimbok i år så velg denne men les helst Ildvitnet først for Sandmannen er en direkte fortsettelse.

Hurra for Alexander og Alexandra som har klart å skrive noe så spennende! De korte kapitlene gjorde at jeg nesten ikke klarte å legge fra meg boka.... Bra for meg, uheldig for mannen min! =) Anbefales!

interessant lesing om en tenkt (eller virkelig?) hendelse mht Norges deltagelse i krigshandlinger. spennende