Bokelskere.no

Svakheten for alkohol hadde han klart å overvinne, men svakheten for kvinner hadde vist seg vanskeligere å beseire.

Og dette er selve lykken:
å se i forventning mot den kommende dag.

I denne verden kan et blikk såre og et ord drepe. Intime elskere kan bli fiender, eksteskapet en slagmark.

Selv om hjertet mitt var bristeferdig av kjærlighet til ham, avholdt jeg meg fra å la følelsene mine flomme så fritt ned på papiret som han gjorde.

Efter oss kommer fremtiden; ganske av seg selv!

Da jeg endelig våknet, var det halvlyst ute. Klokken viste kvart over seks, men jeg kunne ikke vite om det var morgen eller kveld. Jeg dro på meg et par slacks og stakk hodet ut av døren for å kikke på naboens dørmatte. Morgenavisen lå der, hvilket fikk meg til å konkludere med at det var morgen. I slike stunder kan det være kjekt at noen abonnerer på en avis. Jeg burde kanskje gjøre det.

Jeg vil gjøre det jeg har lyst, når jeg har lyst, og på min måte. Får jeg lov til det, yter jeg mer enn de fleste andre

[Det var Aryeh Wilner som opprinnelig sa] «at ghettoopprøret (i Warszawa 1943) ikke dreide seg om å redde jødenes liv, men å redde menneskeverdet».

Sovjetstaten fødtes i krig. Dersom noen nasjon skulle kjenne voldens ansikt, måtte det være denne. Først var det tsarens krig mot Tyskland, der ingen europeisk stat mistet så mange soldater som Russland. Utsiktene til nederlag i denne krigen - den første verdenskrig - førte sammen med lidelsene krigsinnsatsen som påførte folket, til opprøret i februar i 1917 (Mars 1917 i gregoriansk kalender), der folkets raseri veltet tsarregimet og banet vei for en ny regjering . Men det skulle nok en omvelting til - det bolsjevikske kuppet under Lenin - før tsarens utmattede soldater kunne vende hjem. Freden i Brest-Litovsk - der den nye staten brøt med sine tidligere allierte , Storbritannia og Frankrike, til fordel for våpenhvile med Tyskland - førte med seg noen fredelige uker i begynnelsen av 1918. De soldatene som ikke hadde klart å desertere, gledet seg over nyheten om at de ikke lenger trengte å kjempe. Men så fulgte borgerkrig , en konflikt som feide over den fremtidige Sovjetunionen som en fortærende ild, og nye innkallelser fant veien til veteraner og sivile i alle aldre. Ett av flere aspekter ved denne krigens grusomheter var dens voldelige karakter. I så måte var den enda verre enn andre kriger. "

For mange var det lemlestelse eller død som ventet. Men det er ikke hele sannheten om krigen. Det er så paradoksalt at det kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på en, men sannheten er at de sovjetiske fotsoldatene som overlevde, virkelig kunne snakke om å ha utviklet seg. De skulle møte utlendinger: tyskere, italienere, polakker, rumenere, ungarere, finner og muligens også amerikanere. De skulle kjempe side om side med sovjetborgere som ikke snakket russisk, og enkelte av dem- muslimene - påkalte Allah, ikke Stalin. før de skulle ut i kamp. De skulle komme til å se å benytte seg av ukjent maskineri, lære seg å skyte, kjøre og plukke fra hverandre tunge våpen og stridsvogner. De skulle også bli eksperter i svartebørshandel og overlevelse. Som erobrere i den borgerlige verden skulle de bruke fint porselen når de spiste, drikke tokaier til de segnet om, og tvinge sine maskuline kropper på kvinner. Ved krigens slutt ville de ha en oppfatning av sitt egenverd. Men også idet de gikk inn i landsbyer som den Valeria kom fra - landsbyer som minnet om deres egne hjemsteder før krigen - skulle de stå der med en tanke om hvordan de hadde forandret seg, om hvor langt de hadde kommet siden de ble innkalt."

Han var en spøkefull, tjukk mann med hvalrossbart som fikk deg til å tenke på julenissen helt til det gavna forretningene hans å sette en sløyekniv i deg.