Bokelskere.no

Nå må jeg jammen komme meg ut i frisk luft før edderkoppene spinner nettet sitt rundt meg.

Det er vanskelig med følelser. Man kan ikke skru dem av eller på.

Under et besøk i Washington, D.C. Vinteren 2000, hørte jeg at det islamske samfunn ved Georgetown universitet skulle holde et møte for amerikanske studenter. Taleren var en tidligere baptistpastor fra Texas som hadde gått over til islam. Noe slikt hadde jeg aldri hørt om før.
Tankene som slo meg var disse: Hva i all verden kan ha skjedd med en amerikansk baptistpastor som har fått ham til å ta en slik beslutning? Hvordan kunne et menneske som er vokst opp som et fritt individ, velge trelldom? Hvordan har han kunnet tjenestegjøre som pastor i alle disse årene og så gå over til islam? Jeg forsto det rett og slett ikke. Alle disse spørsmålene fikk meg til å oppsøke møtet og høre hva han hadde å si.
Jeg tok med meg en venn til dette seminaret. Vi satt midt i rommet som var fullpakket med rundt tre hundre studenter. Litt færre enn halvparten var hengivne muslimer fra andre kontinenter. De unge mennene hadde langt skjegg, og de unge kvinnene bar hijab – sløret.
Da jeg fikk øye på mannen der han kom inn i rommet, kunne jeg knapt tro mine egne øyne. Han så ut som om han var fra tjukkeste Midtøsten. Han hadde også på seg den tradisjonelle klesdrakten som islamske fanatikere i Egypt bærer: Lang, hvit frakk og langt, tykt skjegg – det var der alt sammen. Jeg kunne knapt tro at denne mannen bar de tradisjonelle klærne til terroristgrupper. Han ble presentert som en tidligere kristen pastor, og de kalte ham sjeik Yusef. Jeg ble straks slått av en dyp tristhet; jeg tenkte på familien hans. Hva med barna? Hvordan hadde de det?
Jeg hørte på mannen i nesten en time mens han delte et tørt budskap som bare demonstrerte en enorm uvitenhet om islam og islamsk historie. Det kunne nesten ses på ansiktet hans at han var helt på jordet. Han prøvde hardt å overbevise en ung og ivrig forsamling om at islam er svaret på alle problemene verden sliter med i dag. Han kom med et helt usant bilde, langt unna det som virkelig er islam. Det var det samme bildet som islamske organisasjoner bruker for å få vestlige mennesker til å bite på kroken. Jo mer jeg hørte på talen hans, desto mer ba jeg til Gud om at dette bedraget måtte bli avslørt.
Etter at han var ferdig med å snakke, gav han mulighet for kommentarer og spørsmål. Jeg var først oppe med hånden, og etter at han hadde gitt meg ordet, reiste jeg meg og begynte med å takke ham for talen. Han trodde nok jeg var muslim fra Midtøsten, og derfor smilte han og ba meg gå frem og benytte mikrofonen. Der gjorde han en stor feil, men jeg skjønte at dette var Guds hånd. Jeg tok mikrofonen og begynte med å stille ham spørsmål.
«Hvor lenge er det siden De ble muslim?»
Han svarte: «Åtte år siden.»
«Bra», sa jeg. «Er De på noen måte blitt utsatt for forfølgelse her i USA siden De tok denne beslutningen?»
«Ikke i det hele tatt,» sa han.
«Fikk menigheten eller andre menigheter ordre om å lete Dem opp og aldri gi seg før de hadde drept Dem fordi De hadde forrådt Deres kristne tro?»
«Det har ikke skjedd,» sa han.
«Er det noen vers i Bibelen som sier at kristne overløpere skal drepes?»
«Nei, det er ingen vers i Bibelen som sier det.»
Nå kunne jeg se at interessen bygde seg opp blant studentene, men også frykten viste seg på ansiktet til den tidligere baptistpastoren. Da presenterte jeg meg og sa: «Jeg er tidligere professor ved Al-Azhar universitetet i Egypt. Jeg underviste i islamsk litteratur og historie. For åtte år siden forkastet jeg islam og tok imot Jesus Kristus som min personlige frelser og Herre i livet. Vet dere hvilke konsekvenser det fikk? Jeg ble kastet i fengsel av sikkerhetspolitiet som torturerte meg nesten til døde. Islamske grupper i Egypt og min egen familie forfulgte meg og prøvde flere ganger å drepe meg.
Nå er det åtte år siden det skjedde, akkurat som med Dem, men forskjellen mellom Dem og meg er at jeg mistet alt jeg hadde eller levde for. Jeg mistet familien, jobben, landet og retten min til å leve. Nå er jeg hele tiden på flukt. Jeg har ikke lenger noe hjemland, og islams sverd henger over hodet mitt hele tiden fordi Koranen og profeten Muhammed har bestemt at det skal være slik. Mange ganger spør jeg meg selv om hvordan alt dette kunne skje bare fordi jeg valgte å praktisere mine menneskerettigheter? Jeg valgte bare det jeg ville tro på og fant som rett. Se nå hvilken pris jeg har måttet betale hittil og fortsatt må betale.»
«Mitt spørsmål til Dem pastor, er dette: Hvilken pris betalte De? Hvilke konsekvenser fikk Deres avgjørelse? Da De tok denne beslutingen, var det ingen som prøvde å drepe Dem eller sette Dem i fengsel. FBI arresterte Dem ikke, som om De hadde begått en fryktelig forbrytelse mot land og folk. Ingen menighet dømte Dem til døden eller sendte noen ut for å drepe Dem fordi De hadde forrådt Gud, kirke og folk.
De, sjeik Yusef, kan fortsatt bo i landet Deres, i trygghet og sikret av fundamentale rettigheter og lover. De kan reise fritt fra stat til stat og fortelle mennesker om deres tro, mens jeg står her i kveld uten hjem og familie. Jeg har mistet mulighetene til å vende hjem. Jeg kan aldri mer drikke av vannet fra Nilen eller i det hele tatt sette foten på mitt lands jord. Jeg ble et offer for islamsk lov, og før eller senere kommer jeg til å bli drept. Det kan tilfredsstille noen mennesker og fullbyrde kravet fra islamsk lov.
For min tidligere religion er jeg en forræder. Men hva med Dem, tidligere pastor? La meg fortelle Dem at De er velsignet, født i et fritt land, i en kristen familie. De vokste opp til helt fritt å ta hvilken avgjørelse de ville, helt til De tok denne – å bli muslim. Sørgelig nok gav De nettopp da opp friheten Deres, og for hva? Jeg håper De forstår at De ikke lenger er fri.
For den dagen De måtte tenke på å forlate islam og retten til igjen å velge evangeliet og kristentroen, vil De resten av livet risikere å bli drept av islams sverd. De vil ikke kunne unnslippe. Islams sverd tillater Dem ikke å få noen frihet i praksis, selv om De bor i USA. Det finnes intet land som kan hindre en muslim i å utføre dødsdommen. På den måten tror han nemlig at han er garantert plass i paradiset. Vær velkommen, tidligere pastor og sjeik Yusef, til Al kakas og Al Hagags rike.»
Sjeik Yusef ante ikke hva han skulle svare på dette. Jeg er ganske sikker på at han ikke en gang forstod min henvisning til «Al Kakas og Al Hagags rike». Jeg sa det til de muslimske studentene i rommet, for de visste alle hva jeg snakket om. Al Kaka var en svært hensynsløs og brutal militærkommandant i perioden til den andre kalif, og Al Hagag var Iraks blodtørstige guvernør under Yazis periode. Disse mennene var ansvarlige for drap på mange tusen mennesker.

Jeg håper du kan tilgi min mangel på mot

Det hjalp ikke bare å kunne jussen, man måtte også beherske retorikken. En slik sak handlet vel så mye om å overbevise som å bevise. Det handlet om hvordan man framstilte og framførte bevisene. Hvem som vant, var ikke nødvendigvis den som satt på sannheten, men den som klarte å argumentere best.

Mor, jeg vil anbefale at du flytter deg ut av veien, for ellers kommer jeg rett og slett til å ri deg ned, og det er ikke mer enn du fortjener.

Å være sin egen vokter er godt, men å ha guddommelig vern er bedre.

Han var førtito år gammel, og kunne ikke se noe foran seg som han gledet seg til , og lite bak seg som han hadde lyst til å huske."

En liten stund hver kveld satt de altså og snakket lavt og rolig sammen, som om de var gamle venner eller utkjørte fiender. "

Det er spredte regnbyger og noe sjø. "Krabbene lever herrens glade dager", forteller dagboka.

Kva gagnar det eit menneske om det vinn heile verda, men tapar si sjel?

Matt 16,26

Og når ein blind leier ein blind, fell dei begge i grøfta.

Matt 15,15

Det finnes ingen steder å dra når man ikke vil annet enn å bli værende.

Selvinnsikt, mine damer og herrer, er stikkordet her. Selvinnsikt nok til å innse at ens selvinnsikt er begrenset av de skitne, tilsmussede og upussede vinduene vi kaller øyne, lyden av realitetene dempet av isolasjonen og veggene vi kaller … forstanden.

Hun reiser seg og stryker meg lett over håret idet hun passerer meg for å gå ut på kjøkkenet, rydder med seg noen kopper, glass og resten av samtalen, alt går i vasken.

Å fri seg fra pengebesettelsen er livets vanskeligste kunst.

Hukommelsen er et arkiv med upålitelige ansatte.

Hvis Koranen er Guds ord, må den ha blitt diktert på en svært dårlig dag.