Bokelskere.no

"dyp sakral vitenskap" - en Galileisk kikk i
det mektige GalakseSkopet!

Overtroen på

Ex-Cathedra Vitenskapelig Pontifikat

; ;
Sitat:
"What can be more soul shaking

than peering through a 100-inch telescope at a distant galaxy,

holding a million-year-old fossil . . .
in one's hand,
standing before the immense chasm of space and time . . .

or listening to a scientist who gazed upon the face of
the universe's creation and did not blink?

That is deep and sacred science. }"

(videresitert av R.Dawkins)

;]

visst, funklende trosglød i unge øyne -

hva vekker vibrato i sjelsdypet, som visjonen av Kelvinske
Uendeligheter av Vesentlig Intet -

.. forfrossent nok.

Eller bare å høre beretningen fra han som våget å stirre
Nullgrunnen i sort-øyet,
klapper de fossile relikvier, og
utruster SETI etc., klodens dyreste flaskepost kontaktannonse.

Det er opplagt kanskje Noe som svarer, langt der ute:
'Søk Etter Troskyldige Intelligenser'!

dette hum-lige EvangHelium danner brensel for
et bredt skeptrum av overtro og undertråd rundt

den Uimotsigelige Vitenskapelighet

som vi kan abonnere på, ta til holdning og livsanfektelse -
enda vi ikke selv er off. hullkortbærende fagskeptikere..

'vi føler ihvertfall at vi vet om noen som sies å være
urokkelig fagvitenskapelig funderte
i alle sine meninger' -

det er da et trosgrunnlag, det ?

så, får ikke legfolket berøre veritable Fossilum vertifibratum
i dets manende taushet, er her alltids kul stemningsvibrato å få,

endaså skeptiske vi har lovet å være
under den høye beskyttelse av
Uangripelig Fagvitterlig Overhøyhet

eller U.F.O.kkult og slikt..

for I de skjulte kosmiske dyp,

der kan vi få lov å søke etter Intelligens -
alldeles ikke i høye himmelsaler altså..

bemerk forskjellen, må jo være som mørke i Lyset ?

..hvordan det nå går med det.

Selv romapaven slutter seg til søket
etter profetisk intelligens
via veriskop og famlende aniara-sonder,

dyre postkort og SOS-signaler
etter ekstraterrestriell nødhjelp :

hallo i dysterrommet, finnes medfølende intelligenser
der ute? -
hvem vil holde med oss strandede pjuskopatiske
menneskeslekt -
som Eksistensen har sverget seg sammen imot.

Som ledere av åndsUtviklingen har vi oppfunnet og
gehennifisert Krigen, mord og svik, vold og terror -
som nå kommer og henter oss hjemme

Kriserammet primatslekt søker nødhjelp

og vi søker nå Hjelpende Bortivekk-intelligesiske herrefolk

som ikke ligner for mye på Skapelsens Herre versjon 1.1 Mos
eller på annet som synes å avvike fra humane Kravspesifikasjoner
og vedtatte Rettigheter fra hedenolds morgen

(hæ?).

Vår EgenArt vil foretrekke ultragalaktiske fredsveiledere
som dog helst ikke er ultraintelligente nok
til å diagnostisere OSS
som noe skadelig kryp man bare straks må gasse

før vår art klarer å kontaminere flere avkroker av himmel-
atlaset, i vår rabiate herskemani.

(det er bare Skaper-intelligensen som sådan vi ikke vil
høre noe om, altså...
men HALLO vil ikke noen bistå med å frelse vår humane oppegående,
dødskultiske intelligente kultur fra slike primitive begreper -

så kan han hete hva han vil - bare jeg kan få en
sofistikert transgalaktisk avgud, noe mere kult )

_

I verste fordøm#%&@ fall får vi tåle
at de hypoYetiske intelligenser kontant velger å likvidere oss-

bare vi slipper å stå i domstolens lys
som om vår art var ansvars-kapable voksne planetinnvånere !?

Oppriktigst ydmyk hilsen
fra den forynkelige korsbærende planet,

Homo Suicidal-Sapiens
(e.f.)

"Haiene", Jens Bjørneboe
At et mannskap i en båt er alene på havet, må vi ikke finne på å tro. I denne fortellinga representerer båten med besetning, eller befolkning, hele universet. Gresk mytologi under båten, verdens liv og strid i båten, stjernehimmelen, med sine stjernetegn speiler også det mytiske over båten. Forfatteren tar opp systemkritikk om at avstand skaper større avstand og forskjeller, ansvar gir makt, utbytting, større forskjeller og grunnlag for stridigheter. Lovene, særlig de ombord, er til for å beskytte de sterke mot de svake, sånn at svake forblir svake.
Boka og båten er full av mange nasjonaliteter og særegne personligheter. Historia er fortalt av 2. styrmann Peder Jensen, som ikke vil ha for stort ansvar, men være fri, men etter at han tok ansvar og hjalp barnet Pat, en svak part, føler han seg ikke så fri lengre. Han sliter med sin lojalitet til Kaptein Andersen, 1. styrmann Jeremy Cox og til 3. styrmann Dickson, (merk dere kjønnstolkning av navnet). Sympatien hans ligger egentlig hos mannskapet som ikke har det bra - men pga kommandolinjene blir han deres fiende. Å ta et rasjonelt ansvar mellom polariserte fronter, betyr gjerne en periode i ensomhet.
Det ble mytteri og havari, men før havariet ble det litt indre samling for å bekjempe en felles ytre fiende, en tyfon. Men allikevel, det var først etter havariet, når både båten og dens kommandolinjer var borte, de fikk følelsen av å være i samme båt.
Flott bok, men det grenset mot det pompøse i starten.

En bok som har stått lenge i bokhylla. Startet på den for noen år siden, men avsluttet etter ca 100 sider da jeg tenkte at jeg måtte lese de første romanene om Harry Hole først. Men slik gikk det ikke. Jeg ble påminnet om romanen da skriveriene om at romanen skal filmes startet, og nå er den lest. For de som liker krim og spenning og ikke har lest noen bøker av Nesbø, om det finnes noen andre enn meg da, så kan romanen anbefales. Link til bloggen min med et lite innlegg om romanen

For ei spennende bok! Leste denne ut på en dag, for jeg klarte ikke legge den fra meg!