Bokelskere.no

Når alt kommer til alt , er livet kort. Vi må gå etter de menneskene, stedene og tingene her i livet som gir oss mest glede.

Livet er et eneste herlig rot. Kaotisk og tragisk og fantastisk og merkelig.

Det meste blir annleis enn vi har tenkt. Men er det ikkje nettopp det som er det eineståande ved livet, vi anar ikkje kvar det endar, eller kva som skal skje med oss?

Nye idéer sloss ikke så mye mot uvitenhet som mot solide kunnskaper.

Virkeligheten er ikke alltid det verste som kan ramme et menneske, sa Sejer.

"Jeg vet jeg ikke er politi, men jeg kan faktisk se om en mann har kledd seg i dameklær."

Det er ikkje alle som klarer å stå dette løpet det er å vere eit menneske

Selv om hun ellers i livet pleide å handle etter mottoet: Hjelp deg selv, ellers er det ingen som hjelper deg, forklarte hun meg at det eksisterer en slags kjedeeffekt. Noen som aldri har opplevd kjærlighet og trygghet, men mye vold, kommer sannsynligvis til å sende det videre til neste generasjon.

Slik var den, krigen, meningsløs og i grunn temmelig banal. Den gikk fram og tilbake, fram og tilbake. Man vant og man tapte, og vant litt igjen, og så befant man seg gjerne der man begynte, uten å ha utrettet stort annet enn å drepe en masse mennesker og plyndre og brenne husene til dem som ikke hadde noe med konflikten å gjøre.
Så gikk det litt tid, og så begynte man på igjen.

Han så for seg årene som strakte seg ut foran ham og visste at han fremdeles hadde det verste i vente.

Eilert sa at gammalt brød var gammalt brød og alltid ville vera det. Derfor skulle ein alltid eta det ferske brødet først, og så kunne ein eta det gamle når det ikkje var noko ferskt ein kunne fortære.

[...] og han spelar og spelet lyfter seg, og det lyfter han, og det lyfter henne, og så flyg dei saman i spelet bortover i lause lufta og dei er saman som ein fugl der kvar av dei er ei vengje, og som eitt flyg dei over den blåe himmelen og alt er blått og lett og blått og kvitt [...]

Om Kirgisistan: «Det er ikke friheten i seg selv man legger merke til, men fraværet av frykt.»

Jeg har alltid vært klar over at språket har en magisk kraft, og at ens egen forestilling om ting er mye mer betydningsfull enn hvordan tingen objektivt er. For objektivitet er i grunnen en illusjon. Fakta finnes sjelden. Ting eksisterer i liten grad i seg selv. Ethvert menneske er dømt til å se alt ut fra ett par øyne, vi er dømt til å sortere alle inntrykk gjennom én hjerne.

Mennesker som hater katter, vil komme tilbake som mus i sitt neste liv.

Faith Resnick

Å stenge verden ute handler ikke om å snu ryggen til omgivelsene, men det motsatte: å se verden litt tydeligere, holde en retning og forsøke å elske livet