Bokelskere.no

Men at man skal ha så mange følelser, det synes jeg er frustrerende.

(Snufser)

Én person som roper 'nei', er nok til å bryte stillheten.

Det realistiske ved klimaendringer er å gjøre det mennesket alltid har gjort: det har tilpasset seg.

Faren så rett tilbake på moren, det var som om de sa ting til hverandre med øynene som ikke kom ut, som om de sendte skarpe ting fram og tilbake på tynne, sterke tråder.

Hun pleide å be om tilgivelse hver kveld, også for alt hun ikke visste at hun hadde gjort, og tenkt, så var hun sikker på at hun fikk med det også.

Det kjentes tungt i brystet, for hun skjønte ikke hvordan hun skulle orke å bo på et sted der det ikke fantes noe som var vakkert og ikke noe som var morsomt.

Du kan aldri skape en fare med tusen ansikter; faren må kun ha ett ansikt, ellers blir folk distrahert.

Det er ikke tåpelig å være nervøs - like lite som det er tåpelig å være tuberkuløs eller blodfattig. Det har alltid en logisk årsak, en tvingende grunn.

Jeg viste det måtte være andre ord som kunne duge. De måtte finnes. Men ord var aldri mitt medium. Det var tausheten jeg hadde lært. Jeg var ekspert på taushet. Og så, da jeg trengte ord mer enn noensinne i livet mitt, sviktet de meg totalt.

No har det rabla for meg, som dei seier.

Det var som de virkelig hadde fått sine synder vasket hvite som ull og hoppet og danset omkring som lam i sine nye skinn.

Klimaskrekk-industrien betaler milliarder verden over for å produsere skremsel for politisk vinning.

Noen ganger er sannheten en god avledningsmanøver.

...jeg tror den er klokest som beviser at han er modig, før han erkjenner sin feighet.

I Koranen virket det som om frykt, straff og disiplin var den røde tråden. Det jeg satt igjen med, var at jeg skulle frykte Gud og de konsekvensene det hadde for meg å trosse hans vilje. I tillegg fant jeg langt flere belegg for at det var menns rettigheter og behov som var viktigst. Mannen hadde alltid forrang foran kvinnen. Det virket totalt motsatt av de verdiene jeg brant for, som frihet, likeverd og respekt for forskjellighet.

Den som gleder seg over dagen, gleder seg over verden.

"To som starter med å få frem det beste i hverandre," sa hun, "og slutter med å få frem det verste."

-Askan-Mikko er sterk også, sier Rijku, - det var han som sist flyttet kjempesteinen. Ingen av ungsauene kunne løfte den etter ham.
-Hva er det med menn og steiner, smiler jeg.
-Hva er det med kvinner som ser på menn som løfter steiner, sier Rijku og plirer mot meg i sollyset.

De kunne ikke være sinte på henne lenger. Hun hadde hatt en grenseløs kjærlighet til livet, og det var hennes utrettelige, uhelbredelige håp som hadde gjort henne til det hun var nå, en kvinne som selv håpet hadde gjort desperat.