Bokelskere.no

Jeg liker de tre bøkene om Garmann innmari godt selv - både tekst og bilder. Men jeg har en klar fornemmelse av at disse bøkene bergtar voksne mer enn barn. Jeg har ikke hatt særlig suksess når jeg har lest en av disse for barn. De har riktignok ikke blitt redde, men er bare ganske uinteressert.

Som bibliotekar er jeg meget interessert i dette. Biblioteket er en institusjon som bør representere det kulturelle i vårt samfunn. Nærmere bestemt litteraturen og det skal være rom for lesing der. Noe som gjør denne debatten vanskelig er at de som dyrker lesing ikke nødvendigvis går på biblioteket.

Bibliotekets suksess ble lenge målt i utlån, nå snakker man om besøkstall. Biblioteket er et det som kalles et lavterskel sted for møter. Integrering av invandrere skal hjelpes via biblioteket. Digitaliseringen er et stort kapittel. Hvorfor benytte seg av biblioteket når en bok kan lastes direkte ned på et lesebrett. Og det må nødvendivis ikke kost all verden heller. Bibliotek fra gammelt av var arkiver. Den funksjonen er nå stort sett digital. Biblioteket var stedet for forfattermøter, der sniker litteraturhus seg inn. Det finnes så mange side ved denne saken at det er vanskelig å henge med.

Jeg tror at bibliotek må forandre seg for å overleve. Jeg tror ikke nødvendigvis at det er en dårlig ting. Jeg tror flere bibliotekarer tenker at hvis en av de guttene som sitter å spiller PCspill borti aktivitetshjørnet låner med seg en bok er det verdt det. Jeg mener at det er bedre at noen leser tegneserier enn å ikke lese noe i det hele tatt.

Jeg har tro på at biblioteket bør plasseres der hvor man kan stikke innom, på vei til å fikse ett eller annet. Vi lever i en stressfull verden, og jeg tror ikke det vil endre seg med det første.

Biblioteket endrer seg og om endringene er permanente får vi se etterhvert. Se på posten. Før var de en del av landhandlerne, så ble det egne postkontor, nå det post i butikk. Ting står ikke stille, noen forandringer er gode og blir værende, noen forandringer forsvinner igjen.

For å formidle lesning til brukere må bibliotekte ha brukere. Jeg tror på fordelene ved å lese. Jeg er selv en leser og skulle ønske alle følte det samme jeg gjør når jeg kryper sammen med en god bok. Men man kan ikke tvinge noen til å like lesing, man kan bare legge til rette for det, oppmuntre til det og håpe på det beste.

Jeg er enig med deg. I alt!

Min favoritt i denne boken er når Hellføkk sitter og klapper på koseoteren sin for å roe seg ned, siden han er litt bipolar som type. Fantastisk!

Her er de bøkene jeg syns er de beste innen fantasy

Heh, kanskje det ;)

Du har på ingen måte noe å være flau over for å ha både likt og lest alle fire bøkene. Bøker burde aldri være begrenset til et spesielt alderstrinn eller kjønn - om man liker en bok eller ikke går fullt og helt på smak, og hva man kan kose seg med!

Huff, jeg sliter med å komme gjennom denne boka. Har allerede hatt et lengre opphold der jeg leste en annen bok. Nå har jeg lest ca 200 sider og jeg tar nok en pause, begynner på Gjøkeredet isteden. Kanusgård har fin flyt i språket. Det er ikke tvil om at han skriver bra og fengende. Men herregud, så langtrukkent det er til tider. Og de lille filosofi-tripsa hans er tidvis patetiske; "Livet er lett for hjerte..." blablabla. Like interessant som å høre nyttårstalen til kongen. Forhåpentligvis klarer jeg å bli ferdig med boka snart. Det blir i alle fall ikke noe mer Knausgård på meg.

Bøker er til for å ta deg med til nye verdener <3 Det finnes flere måter å lese bøker på. Nei, twilightsagaen er kanskje ikke fire av verdens mest intellektuelle bøker, men de er fantastiske som virklighetsflukt!

Liker det du sier i siste avsnitt, om å komme hjem. Vet akkurat hva du mener - Ringenes Herre er min "komme hjem-bok", den har jeg lest mange ganger. Twilight-serien er imidlertid ikke det - men det er ikke så viktig. Det som teller er at boken fungerer for deg, ikke sant!

Enig med at jeg ikke var helt fornøyd - bra nok bok, men ikke sånn jeg ville avsluttet Dødslekene.

Spottekråken ville definitivt vært en mer treffende tittel, men kanskje oversetteren tenkte på det nye samfunnet som en føniks som reiser seg av asken fra det gamle?

Det er ein av dei bøkene eg er mest stolt over å ha i hylla. Og Arnau er heilt klart ein karakter som er nødvendig for at boka skal kunne fungere. Godt å høyre at andre òg likar boka :)

Knausgård har oppdaget noe kliss i underbuksa, og jeg har ikke tenkt å fortelle hva det er...

Flott du er enig. Har byrja så smått på "Breaking Dawn" og synes den er treig, men eg har bestemt meg for å fulføre.

Lurer også på om grunnen til at eg likar Eclipse betre enn dei 2 første er fordi eg las den på engelsk. Eg har ein misstanke om at oversettinga var litt tynn, men slik er det vel med ganske mange bøker dessverre.

Må kverulere litt på den der sunt/usunt greia (sjølv om eg er enig, og sjølv om det er lite maskulint og lite modent å diskutere tenåringsromanser).

Eg synes karakteren Edward er heilt grusom, muligens fordi eg ikkje tåler trynet på han skuespilleren som har rolla som han i filmene, men mest fordi han er irriterende. I grunnen når eg tenker over det så er det ingen av karakterene i bøkene eg liker spessielt godt, men eg står på mitt når det gjelder valget varulv foran vampyr ;) iallfall i denne bokserien.

Nå er det jo ikke bare damer som skriver om de nære ting.

Knausgård legger brokkolien i kokevannet og tenker på farsrollen, Espedal kjenner på det å være dødelig mens han ser ut av vinduet, Marcel Proust ligger i sengen og lurer på om mor vil kysse ham god natt i kveld og Tarjei Vesaas er så kjenslevar at jeg får utslett.

Unni Lindell, Karin Fossum, Anne B Ragde og en drøss med andre damer skriver plottdreven, «maskulin» krim og spenning med mye action og lite følelser.

Jeg tror grunnen til at du slapper bedre av med en krim med et handlingsdrevet plott er at det er enklere å lese og hodet kan gå mer på tomgang. Det handler ikke om kjønn, det handler om motstand i teksten.

Når det bare er språket, og ikke handlingen driver romanen fremover, er det mange som synes det er tyngre å lese.

Det handler ikke om at Jo Næsbø er mann og skriver mannete mens Virigina Woolf er dame og skriver damete.

Det handler om at en spenningsbok er skrevet som en page-turner - den skal hale deg videre uten at du må jobbe for det.

«De nære ting» er ikke spesielt kvinnelige. «Spenning» er ikke spesielt mannlig. Forfatteren som har fått masse spalteplass for å skrive seks bind om «det nære» har digert skjegg.

At du tenker på det sånn sier mer om ditt forhold til kjønn enn om bøkene du henviser til. Jeg tror ikke hva slags bøker vi velger å ta med på ferie handler om kjønn. Det handler om smak.

Jeg ligger i sola og leser om østfronten. Det er unektelig barskere enn Harry Hole, men det handler ikke om at jeg egentlig ikke er hunkjønn. Det handler om noe så opplagt som at jeg er interessert i historie.

Hvem var det som sa at mesteparten av dette livet går med til å ta feil? Var det jeg? Det er jeg som sier det nå: Det har hendt igjen. Siden jeg var omlag sytten år, har jeg gått omkring og hevdet at en av de mest overvurderte forfatterne som finnes, er Hemingway. Dette tåpelige utsagnet skyldes at jeg som syyttenåring leste Den gamle mannen og havet og syntes det var en trevlete, tørr og ufattelig kjedelig bok. En gammel mann og masse vann og en teit fisk: Så spennende. Jeg ble provosert av boken. Herregud, sitte der dag og ut dag inn og drive på med den fisken. Stor fisk = stor litteratur! Haha! Jeg har også vært en temmelig ivrig motstander av den knapphetens estetikk som har stått som en glorie omkring Papa H, som om det skulle være så jævla bra å si minst mulig? Nei, har jeg tenkt, det her er et begdrageri.

Og så. Hva skjer. Det kryper en bille omkring i hodet mitt og den hvisker: "Kanskje du tok feil?" Så nå har jeg lest den lille boken hans på ny. Mea culpa, brødre og søstre. Det er saltvasket genialitet. Det er ren humanisme. Det er The Road, det er Bibelen, det er faen så bra. Jeg beklager, Ernest H, skal aldri mer si noe vondt om verken fisken din eller boken din.