Bokelskere.no

Dagens fangst for 20 kr - her har jeg vel gjort et kupp:-) Utfordingen blir å finne en plass til de:-)

Jeg har ikke deltatt i felleslesningen, men fulgt litt med i denne tråden fra sidelinjen, og dere har gitt meg lyst til å lese boken! Såvidt jeg kan se, er det ingen i tråden som har nevnt forfatteren Dag Johan Haugeruds film-meritter - og de kan kanskje også kaste litt lys over forfatterskapet?

Her er et intervju med filmregissøren Haugerud om "lang-kortfilmen" Det er meg du vil ha -
men han har også sanket Amandapriser (ja, hele tre!: beste filmmanus, beste regi og beste norske kinofilm) for sin langfilmdebut "Som du ser meg" - der var vel alle hovedrollene fylt av kvinnelige skuespillere. Her er en artikkel om Haugerud og om langfilmen på filmnettstedet Rushprint.

Det kan synes som om det er tematiske koblinger mellom filmene hans og i alle fall denne boken? (Og slektskap mellom titlene også, synes nå jeg.)

ETA: og jeg så lenger nede i tråden at det leses Maigret i boken? I "Som du ser meg" heter en av hovedpersonene Grete Maigret, ser jeg av ovennevnte artikkel.... ;)

God helg igjen,

Eg har nettopp starta på ei bok som fortel historia om gruvedrifta på Løkken i Meldal gjennom 350 år, gjennom ein oppdikta slektssaga. Gruvedrifta på Løkken var opphavet til storkonsernet Orkla. Boka heiter Bergskatt, og er skrive av Toril Brekke.

Så er eg godt inne i del 2 av lesesirkelboka Hva jeg betyr. Har etter kvart fått ei kjensle av at dei fleste av dei øvrige lesesirkeldeltakarane alt er ferdig med den, så det er mulig at eg kjem til å gasse på litt i forhold til den opphavelege leseplanen på ca 1 kapittel pr dag.

At tittelen henspeiler på moren, tror jeg også. Hun er veldig opptatt av hva hun betyr, ikke bare for andre, men også i egne øyne, tenker jeg.
Den ansiktsløse personen på omslaget trodde jeg først var sønnen, hendene ser kanskje litt mandige ut, og kvinnen som sitter og klapper, er muligens moren, men det er ikke godt å si, nå er jeg usikker. Forfatteren har ønsket å si noe med både tittelen og bildet, det er jeg sikker på.

Jeg opplever tittelen som et spørsmål og at hovedpersonen er redd for å ikke bety noe. At hun er redd for å være anonym... Det syns jeg bildet på forsiden viser også. Vi ser bare hendene til en ansiktsløs person i forgrunnen.

Å deilig med kort uke og helg igjen! Også så fint vær vi har fått, nå går det an å sitte ute å lese, det er det beste jeg vet!! Nå leser jeg Is it just me av Miranda Hart, morsom og på engelsk. Og samtidig har jeg nettopp begynt på Malstrømmen av Frode Granhus, den virker skikkelig spennende. Den vekker imidlertid minner om en påskekrim som gikk for mange år siden..... Men denne boka er jo skrevet i 2010. Er det noen av dere som vet om det er noen sammenheng her? Ellers vil jeg bare si god helg:-)

Det har vært en kort uke og her kom helgen litt overraskende på meg idag, det er grunnen til litt seint helgeinnlegg. Lesehelgen er derfor ikke helt planlagt, men jeg leser Blood of the Faithful,
8. boken i The Righteous-serien av Michael Wallace. Dette er en litt uvanlig spenningsserie som jeg har fulgt fra begynnelsen der handlingen er lagt til et fundamentalt mormon-samfunn i Utah.
Etter en liten påske-pause er jeg også tilbake i Discworld-verden til Terry Pratchett med første bok The Colour of Magic. Det er en helt unik verden han har skapt, der jeg tror det meste kan skje.

Utenom bøkene så er det hockey-feber her om dagen, NY Rangers og Zuccarello gikk ikke bare videre til Playoffs, de vant også President's Trophy. Nå gleder jeg meg til å følge de videre gjennom sesongen.

God helg til alle bokelskere!

Synes du burde lage en liste med alle titlene nevnt: Bokelskere sine favoritter fra leseåret 2014.

Jeg har aldri lest så lite som i 2014, noe jeg selv er overrasket over. ! Jeg elsker bøker men dette året fikk Netflix og Viaplay taket på meg......
Men alikevel ble det noen bøker som festet seg, og da spesielt; En mann med navn Ove. Den kommer jeg til å lese en gang til. Fantastisk bok . Og for ikke å glemme; Kunsten å høre hjerteslag , yndlingsboken min .

Ellers husker jeg jo bøker som ikke ble favoritten også, som bøkene til Jojo Mojes . De ga meg ingenting, men husker dem , gjør jeg.

Jeg klarte ikke å legge fra meg boka, så leste den ferdig før påske. Har tygd litt på den en stund nå og har lest kommentarene som er skrevet her. Jeg syns boka var svært god på den måten at den engasjerte meg veldig, jeg ble trist og irritert opptil flere ganger. Det er en bok som det gjorde litt vondt å lese rett og slett. En tankevekkende bok om mellommenneskelige forhold og hvor vanskelig kommunikasjon kan være. Nå sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar.... Hva ligger bak, hva er det forfatteren ikke forteller, hvor er faren og hvordan går det videre.......??? Det er enn bok jeg aldri ville ha lest hadde det ikke vært for lesesirkelen og forfatteren var helt ukjent for meg før han kom opp her. Jeg er veldig glad for å ha lest den og syns det er fint at den får litt oppmerksomhet, det fortjener den:-)

Ja, jeg var også inne på tanken om at nå skjer det et eller annet, noe som kanskje ha kunnet "reddet,forandret" forholdet til sønnen, da hadde det vært en mening med å gjøre så mye ut av det!

Jeg antar at det er ei god bok jeg har lest, siden jeg stadig fant noe å gruble på mens jeg leste. Fremdeles grubler jeg. Forfatteren beskriver et forhold mellom en navnløs mor og hennes sønn, og et parallelt forhold mellom en navngitt mor og hennes datter (Irene og Linn). Noen vesentlige bakgrunnsopplysninger gir han oss ikke. Har det noen gang vært fedre inne i disse to hjemmene, eller har mødrene (den ene eller begge) alltid vært aleine med barna og stort sett holdt seg inne i "boblene" sine? Har det skjedd noe tidligere i oppveksten som har utløst denne tafattheten hos mødrene?

Begge barna er avvikere på forskjellig vis. Jeg-personen ser på overflaten ut til å akseptere sønnens homofili, mens Irene - også på overflaten - stikker hodet i sanden når det gjelder datterens spiseforstyrrelser. Skjuler de sine egentlige følelser for hverandre (og for leserne)?

Den eneste erfaringen jeg har når det gjelder mor-barn-forhold, er at jeg har vært datter sjøl. Og i en periode var jeg svært så bestemt på at foreldre ikke skulle blande seg for mye inn i barnas voksenliv. Måten jeg-personen i denne romanen syr puter under armene på sønnen sin, gir meg en ekkel følelse. Gutten er voksen, han skryter av jobben sin og gir inntrykk av å være vel bevandret i filmfaget, men så snart han bakker ut på avtalen om bryllupsfilming, stiller mor opp. Trasser angst og tafatthet og ukyndighet og gjør jobben.

Hva er det med denne moren jeg ikke får til å stemme? Hun har en forholdsvis ansvarsfull stilling der hun stadig møter folk. Hun er såpass reservert overfor sine medmennesker at hun knapt nok veksler noen ord med naboen. Men å kjøre bil til Oslo for å møte sønnen er greit. Parkere midt i byen er greit. Og i lett vinrus er det også greit å gå på homsebar med sønnen og kameratene.

Dette dragshow-besøket virker forresten nokså planlagt i mine øyne. Der dukker kameratene opp som bestilt og får med seg både mor og sønn på vorspiel og forestilling. Er det sønnen som vil vise mor noe? For eksempel at det er hun som må løsrive seg, og ikke han? Aner vi mot slutten av boka at hun faktisk er i ferd med å slå seg ut av boblen?

Jeg ser at noen mener det er spesielt at en mannlig forfatter skriver så bra fra en kvinnelig synsvinkel. Tja -. Forfatteren er sønn av en mor. Mange barn, både sønner og døtre, sanser ganske mye av det som rører seg under overflaten hos foreldrene gjennom en uendelig lang barndom. Noen setter ord på det i moden alder, og Haugerud har vært dyktig med ordvalget. Språket i romanen er prikkfritt så langt jeg har vært i stand til å se, og velsignet fritt for klisjeer og patos.

Men terningkast? Jeg ser det litt an, tror jeg.

Usikkerhet, er det ordet jeg sitter igjen med etter å ha lest boka, alle er det. og det går utover deres hverdag.
Interessante og samtidig irriterende personer fra begynnelse til slutt. Det var noe spesielt med de alle sammen, de hadde både sympatiske og usympatiske trekk.
Under lesingen ble det for min del kanskje litt vel mye de usympatiske trekkene som fikk dominerende og det fikk meg til tider å bli ergelig på adferden deres.

Moren, litt innelukket, usikker og tafatt i mange situasjoner, samtidig hadde hun mange relevante ønsker og meninger inni seg, men klarte ikke alltid å gjennomføre sine tanker og ønsker. Hele tiden nervøs for at sønnen ikke skulle like det hun sa eller gjorde, hun ble jo helt nervøs og ofte lei seg pga hans verbale stikk.
Hun var den som fikk mest sympati hos meg :)

Sønnen, voksen og egoistisk til tusen, likegyldig spesielt ovenfor moren. Lite moden og ikke ansvarsbevisst, usympatisk og ufin kritisk ovenfor morens valg. (Ikke rart moren ble redd og nervøs for sønnen)Ville gjøre seg bedre enn han var og ta æren fra moren, da tenker jeg på den videoen "han" laget, det var toppen.

Både Irene og Linn hadde virkelig sitt å stri med, og begge hadde store vansker med å snakke åpent om de vanskelighetene de sto ovenfor.
Usikkerheten disse menneskene hadde ble på en måte overført til meg som leser for jeg vet ikke hvor jeg har boka. Ble virkelig engasjert i personene, og gjorde meg opp mine meninger om deres valg.
Kjempebra at forfatteren klarer å få meg som leser engasjert slik at jeg kan se de for meg. Veldig glad for å ha fått lest den.
Jeg har gitt boka en firer, og det er en sterk en.

Jeg leste ut boken mye raskere enn jeg trodde, både fordi det gikk så bra med min operasjon, og fordi boken var så medrivende. Jeg skrev en omtale her.

Jeg er for så vidt ikke uenig i Kristins beskrivelse av personene. Men jeg opplever deres væremåte (spesielt morens og sønnens) mer som utslag av hjelpeløshet og sårbarhet enn at de er usympatiske. (Og som jeg har vært inne på før, jeg synes en bok kan være drivende god uavhengig av om karakterene er sympatiske eller usympatiske.)

Jeg leser dette som en bok om løsrivelse mellom mor og sønn, det kunne ha vært mor og datter. De to har åpenbart levd alene, noen far nevnes aldri, og har utviklet et tett forhold. Moren har få (ingen?) andre som står henne nær, og løsrivelsen blir spesielt vanskelig og kronglete. Jeg oppfatter ikke at det ligger noe «for intimt» eller «usunt» bak det anstrengte forholdet mellom dem. Heller ikke tillegger jeg sønnens homofili stor betydning. Tvert i mot oppfatter jeg det befriende at en av karakterene er homofil, uten at det gjøres noe stort nummer ut av det.

Synes det er interessant at vi har såpass ulike vurderinger av boken. Jeg har imidlertid lurt på om jeg i den første begeistringen var litt for snill da jeg ga terningkast 6. Vurderer å justere ned til 5.

PS.: Oi, nå så jeg omtalen til Mariann - og jeg må virkelig si at vurderingene spriker! Spent på flere reaksjoner etter hvert som de kommer.

Helt klart Fugletribunalet av Agnes Ravatn!

Har snart lest hele boka.
Lettlest, godt driv i handlingen.
Spennende personer. Linn er et interessant bekjentskap.
Er litt usikker på hvordan jeg skal vurdere romanen. Har lite å sammenligne med, ettersom jeg for det meste leser eldre litteratur.
Kan Hva jeg betyr bli en klassiker?
Nei.

Syntes faktisk litt synd på denne mammaen som strever så med sitt forhold til sønnen.

I sin streben etter sønnens anerkjennelse og oppmerksomhet kommuniserer hun ofte sine tanker og ideer galt ut. Hun er en dame som ofte snakker før hun tenker samtidig som hun alt for ofte kommer med synspunkter som hun nok burde ha holdt for seg selv.
Til tross for sine skarpe kommentarer så virker det som hun er veldig usikker og redd for å ikke gjøre ting riktig.
Ikke rart sønnen blir litt oppgitt innimellom, men han kunne godt ha vært mer overbærende og følsom ovenfor moren sin.

Bokens historie så langt viser at kommuniksjon mellom mennesker kan være vanskelig, vondt, sårende og ha rom for mye misforståelser.

Jeg har enda ikke kommet meg gjennom "Don Juan". Jeg har fortsatt 3 canto'er igjen før jeg kan si meg ferdig med 14 336 verselinjer av Byron/Uthaug. Jussi Adler Olsens "Den Grenseløse" frister veldig, men jeg har klart å ligge unna. På lydbok lytter jeg nå til Jack Londons roman "Ulf Larsen". Det gjør godt med litt tøffe tak og ramsalt sjøsprøyt akkurat nå!

God helg!

Eg kjem til å lese litt i lesesirkelboka Hva jeg betyr, kan hende finn eg på å skravle litt om den her på sidene også. Men for ikkje å kome for langt i forhold til leseplanen så kjem eg nok ikkje til å lese meir enn eit par-tre kapittel i løpet av helga.

Derfor har eg i tillegg funne fram Gert Nygårdshaug sin Mengele Zoo, boka som lenge leia avstemminga for Nn3 i lesesirkelen. Eg har ikkje kome så langt enno, så eg har ikkje fått danna meg eit ordentleg inntrykk enno av kor godt eller dårleg eg liker den. Men eg gjeng ut frå at eg kjem ganske langt i den før helga er over.

Så er det vel på tide å bruke litt tid på å stelle litt rundt huset, det ser ganske ille ut etter vinteren. Blir nok ei økt eller to med rydding og hagearbeid. Kanskje får eg også tid til å setje opp ein hundegard, vi har hatt ei provisorisk løysing hittil som ikkje held mål når hunden begynner å bli stor. Vi får sjå.

Har lest noen av de siste innleggene, og siterer litt kryptisk fra fotballterminologien.

"Ikke ta mannen, ta ballen".

Lesesirkelen er ment å være et forum for å diskusjon om bøker, forfattere og andre litterære emner. Og jeg håper vi er enige om at det er helt legitimt å være uenig. Og enig. Enig?