Bokelskere.no

Interessant med ulike tolkninger! Jeg oppfatter ikke Okonkwo som mer barbarisk enn våre dagers konemishandlere, og jeg tror ikke han er en typisk representant for "umuofianerne"; de hadde jo tradisjon for å drøfte problemene før de satte i verk straffetiltak. Enig med deg i at Okonkwo var respektert for mot og styrke, men klokskapen er jeg mer i tvil om.

Jeg skulle også gjerne lese mer om dette samfunnets utvikling. I En halv gul sol av Chimamanda Adichie blir vi kjent med igbo-folk i Biafra-perioden, men Achebe har skrevet to bøker til om utviklingen fram mot sekstitallet og selvstendigheten. Jeg må visst få tak i dem. Ønskelista bare vokser og vokser etter min inntreden i Bokelskere!

Her er et avsnitt fra Store norske leksikon:

Både i Things Fall Apart og i Arrow of God ga Achebe en skildring av
det gamle ibo-samfunnet, der mot, hardt arbeid og materiell rikdom ble
verdsatt høyt. Han viste at det også var et samfunn preget av
splittelse. Hovedpersonene kjemper mot en uavvendelig forandring, som
de ironisk nok bidrar til gjennom sin stahet og personlige stolthet,
nettopp karaktertrekk som samfunnet rundt dem fremelsker. No Longer at
Ease behandler motsetninger mellom gammelt og nytt i en historie om en
ung mann i slutten av 1950-årene, da Nigeria var i ferd med å bli
selvstendig.

Jeg tror ikke de to siste i trilogien er oversatt til norsk.

Eg kjem til å ta fram En halv gul sol så snart vi er ferdige med Mønsteret rakner. Tør ikkje å lese dei samstundes, i tilfelle nokon av personane i dei to bøkene har liknande namn, og eg byrjar å blande saman persongalleria i dei to bøkene.

Chinua Achebe tar oss med til Umuofia, en landsby i Nigeria. Der blir vi kjent med menneskene som lever der med sine tradisjoner, sin tro og skikker. Vi blir spesielt kjent med Okonkwo, han blir på en måte en representant for folket sitt. Selv om han har en væremåte som er mer brutal enn mange av de andre stammemedlemmene . Men han representerer deres levemåte, det å sloss for sitt folk, og jobbe hardt for å brødfø familien. Livet går sin gang og vi opplever både sorger og gleder.
Okonkwo gjør en formidabel "tabbe" ,noe som medfører at han og familien må forlate landsbyen i 7 år. Da de vender tilbake igjen blir han møtt av de hvite menns inntok, og læren om en ny religion som er er helt uforståelig . Dette fører til at ting begynner å gå i oppløsning,"Mønsteret rakner!
Forfatteren er unik i sine skildringer, han skriver i en nøktern stil, meningen er nok at han ikke vil belære noen, men heller øke forståelsen og kunnskapen om denne kulturen.
En fantastisk bok, som jeg tar med meg videre i livet, og som jeg synes fortjener terningkast 6!

Jeg anser meg nå som ferdig med boken, vil gjerne gi en liten oppsummering av de inntrykkene jeg sitter igjen med, vil samtidig takke alle dere som har bidratt i denne tråden, dere har vært en stor motivasjon for meg!
Jeg tror aldri at jeg har reflektert så mye over en bok før, feks har jeg aldri tenkt over hvor kraftig reaksjonen av denne kulturen og de tradisjonene de hadde i møte med kolonialismen. Vi har kanskje trodd før at det var et kulturløst samfunn som møtte "det hvite folket" når de kom til Afrika. I boka ser vi at de hadde både rettsvesen, sin religion og de hadde sin egen valuta.
Språket i boka er helt unikt, forfatteren bruker et slags "stammespråk", noe som er et fantastisk virkemiddel for å få fram bokas budskap. Han skriver på en måte som gjør at jeg sitter igjen med en følelse at jeg virkelig kjenner disse menneskene. Han skriver også med en humor, men en respektfull humor, ikke nedlatende. Og så har han disse konkrete detaljene som gjør at man blir nysgjerrig og gjør at jeg vil lære mer.
Synes også at personskildringene i boka er fantastiske, spesielt Okonkwo, av han gir Achebe oss en psykologisk skildring. Det har vært mange forskjellige meninger om Okonkwo i innleggene her, men blant innbyggerne i stammen var han kjent for sitt mot, styrke og klokskap. Vi kan nok kalle han barbarisk ,men han var et produkt av de vilkårene han levde i, selv om det selvfølgelig ikke kan forsvares. Vi har sett hvordan gledene og sorgene har vandret sammen i et samfunn som jeg er takknemlig for å hatt blitt kjent med!

«Det er nesten utrolig hvor godt jeg føler jeg blir kjent med både klanen som helhet og enkeltmenneskene i boka.»

Enig! Dette er en styrke ved Mønsteret rakner. Enig også med Kjell i at den er «et stort litterært kunstverk». Nobelprisklasse!

Når det gjelder Mørkets hjerte, opplevde jeg boken svært ulikt ved første og annen gangs lesing. Første gang syntes jeg som deg, at den var krevende å komme gjennom. Andre gang, da jeg ikke behøvde å tenke på handlingsforløpet, grep innholdet i teksten meg så sterkt at jeg ikke klarte å legge den bort før jeg var ferdig. Rystende og gripende lesning, enda verre enn første gang jeg leste den. Det er vel unødvendig å si at jeg anbefaler deg å lese boken igjen.

Vil prøve å få lest En halv gul sol og Vanære.

Joda, man får nok et litt ambivalent forhold til personer og handling i Mønsteret rakner, men det er kanskje ikke så rart, når man innser hvor store kontraster det er mellom "der og da" og "her og nå". I litteraturteorien er det noe som kalles 'kronotop' (tid/sted-begrep). Det kunne sikkert vært interessant å finne litt ut om i denne forbindelse. Får google litt.

Uansett: Mønsteret rakner er et stort litterært kunstverk. Mener jeg.

For ikkje å snakke om 3 svigermødre ... men desse høyrer vi jo lite om.

Det slo meg forøvrig at når ein først skal halde seg med 3 koner, så virker det jo fornuftig å ha ei hytte til kvar av dei. Det ligg nok ein del prøving og feiling bak før ein fann fram til dette konseptet.

Har lest del to og tre i dag, og blir imponert over måten dette er skrevet på. Vil han vise parallellene i to kulturer - hvordan begge bruker religion tett koblet sammen med leveregler og rettsvesen for å innta maktposisjoner? Synes Achebe gir oss nyanserte personer med ulike personligheter både blant de innfødte og de hvite.

Han er ganske god når han har fortalt om skikker som for oss virker latterlige eller groteske, og etterpå gir oss reaksjonen til Okonkwo når han har hørt misjonæren fortelle om den Hellige Treenighet: Til slutt var Okonkwo helt overbevist om at mannen var sprutende gal. Vi har vel alle lett for å se på det kjente som mer riktig enn det ukjente.

Tredje del innledes med: Syv år var lang tid å være borte fra klanen sin. En manns plass ble ikke evig og alltid stående åpen for ham. Så snart han hadde forlatt den, reiste en annen seg og fylte den. Klanen var som en firfirsle; om den mistet halen, så vokste det snart ut en ny. Godt sagt, synes jeg!

Ellers synes jeg henvisningen til "Mørkets hjerte" og "Vanære" som ble nevnt lenger nede i tråden, var interessante. Og Lillevi: Jeg vil absolutt anbefale deg å gi "Vanære" en ny sjanse.

God søndags morgen.

Jeg startet dagen med å lese første kapittel i ANNEN DEL av Mønsteret rakner,
altså romanens kapittel 14, og mønsteret begynner allerede å rakne for Okonkwo.

Dette kapitlet (14) er ganske sentralt for å forstå menneskene, kulturen og religionen i Nigeria på den tiden. Har jeg i alle fall en følelse av.

Jeg siterer et par avsnitt (Verdensbibliotekets utgave):

Livet hans hadde vært behersket av stor lidenskap - å bli en av herskerne i klanen. Det hadde vært selve livskilden i ham. Og han hadde nesten oppnådd det. Og så var alt sammen blitt ødelagt. Han var blitt kastet ut av klanen, som en fisk som var blitt slengt gispende opp på en tørr sandstrand. Det var åpenbart at hans personlige gud eller chi ikke var laget for store ting.. En mann kunne ikke heve seg opp over sin chi, sin bestemmelse. Det var ikke sant, det de gamle sa - at hvis en mann sa ja, så istemte chi. Her var en mann hvis chi sa nei, om han selv sa ja aldri så mye.
(s. 126 f.)

"Hør på meg, da," sa han [Uchendu] og rensket halsen. "Det er sant at et barn tilhører faren. Men når en far slår barnet sitt, løper det inn i morens hytte for å få trøst. En mann tilhører sin fars land så lenge alt er vel og livet er skjønt. Men i sorg og bitterhet finner han tilflukt i morens land. Din mor er der for å beskytte deg. Der er hun begravet. Og det er derfor vi sier at mor er den høyeste. Er det riktig at du, Okonkwo, skulle komme til din mor med dystert ansikt og nekte å ta imot trøst? Vokt deg så du ikke mishager de døde. Din plikt er å trøste dine koner og barn og føre dem hjem til din fars land om syv år. Men hvis du lar sorgen knuge deg ned og ta livet av deg, så kommer de alle sammen til å dø i landflyktighet." Han tok en lang pause.
(s. 129)

Vakkert.

Fortsatt god søndag.

«Mørkets hjerte sett fra den andre sida. Lesingen gir trippelmening hvis du legger til Vanære - se på de tre mannlige heltene, hvordan de møter det totalt ukjente og må oppgi å forstå det.»

Denne interessante kommentaren til Mønsteret raknet skrev bokelsker Åse Marit Tveit for ca. fem år siden. «Mørkets hjerte sett fra den andre siden» synes jeg er en spennende tilnærming.

I Joseph Conrads Mørkets hjerte følger vi handelsmannen Kurtz på hans reise, mot slutten av 1800-tallet, oppover Kongoelven og dypt inn i Kongo. Dette er den hvite manns herjinger i Kongo.Boken var enda mer hjerteskjærende brutal ved andre gangs lesing enn ved første. (Da var spenningsmomentet «hvordan går det», borte, og brutaliteten sto naken og klar.)

I Mønsteret rakner ser vi det samme, den hvite manns brutalitet, i Nigeria, og gjennom Okonkwos og klanens øyne. Hvordan misjonærene kommer, og sakte, men sikkert, sår splid mellom klanens medlemmer og befester sin posisjon. De brutale følgene dette gradvis får for hele klanen. Som Åse Marit er inne på; vi ser det britiske Kurzt var en del av, gjennom øynene til dem som rammes.
Og begge de mannlige hovedpersonene har vansker med å forstå det som skjer.

Vanære begynte jeg på da J. M. Coetzee fikk nobelprisen, men fullførte aldri. Kanskje burde jeg det?

Kapittel 9: La de merke til kor elegant Achibe leia tanken til lesaren inn på malaria når Ezinma blir sjuk? Kapittelet åpnar med at Okwonko blir stukken av ein mygg. Det var vel neppe kjent for landsbyboarane at det var ein samanheng mellom mygg og malaria, eller iba som dei kalla tilstanden.

Joda, Achube skriver godt, og handling, miljø- og personskildring er flott og har særpreg..
Jeg er i tvil om hva jeg synes om hovedperson og bipersoner, siden deres tanker, beveggrunner og handlinger er så fremmedartede
Achebe er nok en stor menneskekjenner med stor psykologisk og kulturell/historisk innsikt. Og han er en mester til å beskrive menneskelige følelser, som også i denne romanen viser seg å være svært allmennmenneskelige.
Et av kjennetegnene på stor litteratur.
Hva mener dere om Okonkwo? Hvorfor blir han så sint, og hvorfor er han så voldelig? Er det mot eller overmot? Skjuler han sin angst med vold?

Kapittel 10, egwugwuar ...

... egna seg nok godt til å skreme ungar med.

Godt du ikke gir deg! Nei, jeg visste ikke - men nå fant jeg et meget utførlig og interessant svar. (Lenken går til et utdrag av boken "Understanding Things Fall Apart: A Student Casebook to Issues, Sources, and Historical Documents") Jeg leste ikke "Things Fall Apart" grundig nok i fjor, nei.... (men jeg hadde stort utbytte av å lese den likevel!)

Jeg må også si at den religionen denne stammen hadde, gjør meg også nysgjerrig, har veldig lyst til å lære mer om den, for å øke forståelsen for deres handlinger bedre. Denne animismen er jo nokså gjenkjennende, det praktiseres jo her også. Det er ikke lenge siden at jeg hørte om noen som klemmer på trær for å få litt av treets styrke, og ja det var her i Norge i 2015! I landsbyen Umuofia hadde de jo blant annet dette "fruktbarhetstreet", der kvinnene som ønsket seg barn satte seg under.
Jeg er også veldig nysgjerrig på hvilke regler som gjaldt når de tegnet seg med kritt, allerede på s 7 blir vi kjent med denne tradisjonen. Unoka fikk besøk av Okoye, han kom for å innkassere gjeld. Unoka serverer han kolanøtt, litt alligatorpepper og en klump hvitt kritt.
"Unoka tok imot den ære det var å knekke kolaen. Imens tok Okoye krittbiten og tegnet noen streker på gulvet, og derefter malte han stortåen sin. Hvorfor gjorde han det, hensikten???

En av de bedre avsporinger vi har hatt, dette her! - jeg leste boken i fjor, men neimen om jeg hadde åndsnærværelse til å vandre ut på dette jordet underveis! :D Men nå måtte jeg jo ut å sjekke litt, da. Og kjell k er visst på rett spor: Bioforsk.no snakker om setteknoller når det dreier seg om jordskokk - skulle tro at dét er folk man kan feste en viss lit til? Og at hvis vi først har med knoller å gjøre, så blir det setteknoller av dem okkesom - enten de vokser opp til jordskokk eller yams eller manioc (som vel er det samme som kassava? - jada, sier Bama Og portugiserne bragte kassavaen fra Sør-Amerika til Vest-Afrika - der tilberedes den i ulike varianter, som du blant annet får som tilbehør til "street food".... (det med portugiserne lærte jeg her, nå, men kassava i form av foufou og attiéké kjente jeg fra før).

Men ytterligere terminologisk innsikt finnes i høyremenyen på Bioforsk-siden: der snakkes det om Salg av frøknoller (setteknoller), så da er vel dét to synonymer, da. Nå er vi snart klare til å gå ut i verden og bløffe oss til street cred på Landbrukshøgskolen, dere? ;P

Har googlet litt, og ser at det er vanlig å omtale det som frø! Leste mest om den afrikanske typen av jams. Det blir også nevnt tuber og knoller? Må studere litt til, så etter denne boka her kan vi jo nesten gå opp i eksamen i flere forskjellige fag!!:-)

Interessant om desse skjella som betalingsmiddel. Dersom ein tenker litt over det, så er det jo ikkje så mykje meir underleg enn å nytte gull og sølv som betalingsmiddel.

Eit sidespor: for å lage klikkbare lenker er det berre å setje hakeparenteser, < og >, klin inntil internett-adressa du vil dele. Slik: http://en.wikipedia.org/wiki/Cowry

Og for informasjon om korleis ein kan lage klikkbare lenker som ein del av sjølve teksta så er det eit lynkurs her.

http://en.wikipedia.org/wiki/Cowry ! Er dessverre ikke så flink med dataen, så klarte ikke å direkte henvise til linken! Hvis jeg ikke hadde lest boka så hadde jeg aldri fått med meg denne interessante kunnskapen om denne form for valuta! Jeg har hørt om det før men aldri følt at det er noe jeg har hatt behov av å lære noe mer om, men takket være boka har jeg nå kunnet tilegne meg ekstra kunnskap!
Det som er så gøy er at jeg kjøpte slike skjell i vest afrika i 1983. Tenkte da bare at det var en form for souvenir, at det var skjell som var vanlig i havet der, men nå har jeg altså oppdaget at jeg har byttet valuta:-) Fantastisk!! Hvis jeg bare kunnet funnet dem igjen!