Vi i bokelskere sitter på mye godt lesestoff.
Det hadde vært fint om vi kunne dele gode sitater til trøst og håp i vanskelige og tunge tider, og da helst med kildehenvisning til siden i den boka du har sitatet fra.
Noen ganger føles sorgen og savnet så dypt at ingen ord hjelper eller strekker til. Men likevel; det finnes mye man leser som treffer hjertene våre, og som kanskje kan gi en lindring for andre også, i en ellers tung tid.

På denne tråden kan du legge inn de gode, trøsterike og håpefulle sitatene du har funnet i bøker du har lest.

Jeg starter tråden med dette sitatet, som jeg nylig ble minnet om av Lillevi, fordi biblioteket hadde gitt henne det med henvisning til nettopp bokelskere.no.

"Håpet er en nøysom plante, det skyter nye skudd i det dunkle for hver gang det blir ribbet. Utrydde håpet er en lang historie, kanskje umulig. Det lever av ingenting som det gule lavet på steinen, det lever på tross av alt - "

Fra "Alberte og Jakob", side 68, av Cora Sandel

http://www.frp.no/FpU+vil+privatisere+bibliotekene.d25-TxlzSW8.ips

Hva mener dere om Frp's forslag om å privatisere bibliotektjenestene? For meg er dette helt hinsides all logikk. Privatisering av biblioteker reduserer tilgangen på bøker, og spesielt utsatte er nok de som har det tøffest økonomisk. Jeg ser også for meg hvordan dette vil ende - rekke og rad med topp ti-bøker, og fraværende utvalg om du ønsker å lese noe annet.

"Å få gratis bøker er ingen menneskerett". Neivel, men tilgang på bøker er en investering, som vil gi oss MYE tilbake.

Biblioteket er kultur- , kunnskaps- og demokratibevarende : Her kan du få innblikk i alle slags meninger, virkeligheter og synspunkter, og denne ressursen bør beholdes. At Frp i det hele tatt kan foreslå noe slikt provoserer meg!

Fantastisk inspirerende innlegg, denne går rett på ønskelista mi:-) Spennende å lese om 2. verdenskrig også fra er tysk ståsted.

Det du nevner der er jo det mest fascinerende! At forfatteren skriver nær sagt nesten samtidig med at hendelsene skjer!

Denne MÅ jeg ha!!!!!!

yWriter ser absolutt interessant ut.

GUI som et litt eldre program, kanskje, men så langt ser det ut som den har alt man trenger for å organisere en bok. Notater, figurer, scener og selve teksten.

Og man kan jo ikke slå prisen;)

.........

Det JEG liker med sånne program er at når man sitter og skriver og jobber frem mot en scene man VIRKELIG vil skrive... Så har man her muligheten til å skrive den scenen FØRST, og så skrive alt det andre rundt etterpå.

Får man en god ide underveis, så bruker man notatfunksjonen og noterer stikkord og annet, og plasserer notatet der man mener det skal inn i teksten. Og flytter det til der man ender opp med å plassere det til slutt.

ALT dette kan selvfølgelig oppnås uten bruk av sånne programmer.

Selv har jeg brukt WORD til å lage en oversikt over teksten jeg vil lage.

Så har jeg brukt EXCEL til å bryte det ned scene for scene (Nummer, tittel, tekst/notater, ferdig/ikke ferdig). Fordelen med excel er at det er greit å ha i et ferdig rutenett. Greit å flytte ting opp og ned, frem og tilbake. Alle scener som blir forkastet blir lagt NEDERST i arket, sånn at jeg kan gå gjennom til slutt og se at jeg er enig i at jeg forkastet dem.

Så et WORD-dokument som inneholder selve teksten.

Deretter følger hopping frem og tilbake mellom dokumentene for å sørge for at jeg får med meg alt. Eller dropper ting bevisst og ikke ubevisst.

Jeg liker å få alt dette i en pakke. Da kan jeg også ha flere tekster på en gang, uten at jeg går i surr med hvilke dokumenter som hører til hvilken tekst.

Så langt har jeg hørt om Scrivener, Liquid Story Binder og yWriter som fungerer for PC, og alle ser ut til å gjøre en jobb som iallefall er raskere og mer effektivt enn min egen "knote med mange forskjellige dokumenter".

...........

Min høyst personlige vurdering så langt:

Jeg har lett etter sånne programmer lenge. Jeg endte med å lage min egen versjon i Excel. (Lenke til hvert dokument i "boken", med tekstforklaring). Det virket, men det var uoversiktlig, og endte med veldig mange åpne dokumenter.

yWriter: Hadde jeg visst om dette programmet tidligere, så hadde jeg brukt det. Ikke det PENESTE programmet jeg har sett, men det får helt klart jobben gjort. Og prisen er bra.

Liquid Story Binder: Dette fremstår som et mer moderne program. Pen GUI. Men for meg ble det for mye. For masse informasjon INN som jeg så ikke kunne bruke til noe nyttig allikevel.

Scrivener: Dette er programmet jeg har hørt mest om. Men da i Mac-versjon. Pc-versjonen ER IKKE Mac-versjonen, og vil aldri bli det. Men jeg liker det de har gjort så langt. Foreløpig. Men igjen, det kan bli mye, og jeg er litt redd for at jeg liker dette mer fordi det er en "ny leke" enn for at det er en "bra ting som virker".

Det jeg tror er at jeg uansett bør velge ETT av disse. For jeg ser at jeg, selv om jeg har noe å utsette på alle, ER mer organisert når jeg putter teksten inn her. Jeg er nemlig av den oppfatningen at man MÅ være organisert for å kunne få tekst ut av hodet og ned på papiret i en form som andre vil være interessert i.

Innsiktsfullt om tysk motstandskamp under andre verdenskrig

I bokas åpningsscene møter vi ekteparet Anna og Otto Quangel som får overlevert en beskjed fra postbudet Eva Kluge om at Lille-Otto, deres eneste sønn, har falt i kamp mot Frankrike. Året er 1940, vi befinner oss i Berlin og andre verdenskrig har så vidt begynt.

Ekteparet Quangel, som i likhet med tyskere flest, så lenge har vært Føreren evig takknemlig for alle fremskritt Tyskland har gjennomgått etter mange harde år med både arbeidsledighet, sult og elendighet, har en stund vært vitne til en utvikling de gremmes over. Det er særlig den påtakelige forskjellsbehandlingen mellom medlemmene av partiet og de vanlige borgerne som opprører dem mest. I tillegg til at jødene behandles så dårlig ... Er ikke jødiske fru Rosenthal et vel så godt menneske som de andre rundt henne?

Quangels er kanskje noen unnselige og ubetydelige mennesker i det store og hele, men inni dem vokser det frem et ønske om å GJØRE noe. Og slik unnfanges idéen om å skrive postkort med kritikk av Hitlers regime, som legges ut i den hensikt å vekke folk opp fra apatien og likegyldigheten. Anna dikterer og Otto skriver, og deretter legges kortene ut i bygninger hvor de vet at det er mange mennesker som kommer og går. Bygninger med advokater og leger for eksempel ...

Lite aner ekteparet at kortene, etter hvert som de blir funnet, nesten utelukkende skaper frykt og angst, og at de aller fleste havner hos Gestapo nær sagt uten å bli ordentlig lest. Kortene skal til slutt koste en enda mer ubetydelig mann livet fordi etterforskeren på Gestapos kontor også er under et sterkt press mht å oppklare saken. Man trenger et offer og det snart! Skjønt kortene fortsetter å strømme på også etter at Enno Kluge, postbudet Eva Kluges udugelige og forstøtte ektemann, er død ...

Interessen rundt postkortskriveren i Gestapos hovedkvarter er økende, og vies en uforholdsmessig stor interesse. Som om en liten mus er i stand til å true en stor elefant, for å sitere forfatteren i hans etterord. Mens jakten på kortskriveren pågår, møter vi flere personer som på en eller annen måte står i forbindelse med ekteparet Quangels - venner, familie, fiender etc. Slik lykkes forfatteren i å tegne et stemningsbilde av Tyskland under andre verdenskrig, som favner atskillig mer enn den voldsomme forakten som stort sett ble det tyske folk som helhet til del både under og etter andre verdenskrig. Det handler om frykt for angiveri, frykt for eget liv, redselen for å si sin mening - og hvor anarki hele tiden truer med å ta overhånd. Den grusomhet som skildres når nazistene hadde internert fanger de ønsket å få noe ut av, er omtrent til å føle på egen kropp, slik Fallada beskriver den. Når egenskaper som dumhet og ondskap er samlet i et menneske, og det er dette mennesket som skal utøve makt over alminnelige mennesker hvis eneste forbrytelser består i et ønske om å bevare sin egen verdighet, da skal det ikke mye fantasti til å tenke at det finnes en skjebne verre enn døden ...

Denne romanen er basert på virkelige hendelser fra andre verdenskrig. Forfatteren fikk innblikk i nazistenes arkiver etter at krigen var slutt, og han gikk motvillig med på å skrive en roman om ekteparet Elise og Otto Hampel, som Quangels het i virkeligheten. Det han presterte var faktisk en perle av en roman! Ja, boka er tykk, men de siste 400 sidene slukte jeg på 2-3 dager. Jeg måtte finne ut hvordan det gikk til slutt! Fallada skriver glitrende, og på en slik måte at jeg ble helt oppslukt av historien. At romanen nå foreligger i en nyoversettelse som visstnok er mer tro mot originalteksten enn den første oversettelsen som ble utgitt i 1954, er fantastisk! I den første utgaven hadde man - slik jeg har forstått det - forsøkt å tone ned de verste brutale beskrivelsene, men disse hører med for å gjøre historien komplett. Den som tror at boka vil gi mer innsikt i krigen som sådan, blir skuffet over å lese denne boka. Derimot handler boka om hvordan nokså alminnelige tyskere levde under krigen, og om at det faktisk var motstand i det tyske folket! I den grad flertallet fulgte Føreren, var dette mest av alt på grunn av frykt og ikke ektefølt lojalitet.

Ut fra en helhetsvurdering av boka har jeg kommet frem til at den fortjener terningkast seks! Boka har nemlig alle kvaliteter som kjennetegner en klassiker; denne boka er interessant langt utover sin tid, den er glitrende skrevet, forfatteren beskriver menneskene i boka med dyp psykologisk innsikt og han har også lykkes i å bygge opp en spenning som gjør at man som leser drives fra skanse til skanse. Jeg vil imidlertid protestere mot at boka skal karakteriseres som krim.

Avslutningsvis ønsker jeg å sitere noen ord fra en bokomtale som sto i Bergens Tidende 30. mai i år:

"Grunnen til at slike skildringer har så stor appell for lesere i dag, er antagelig at situasjonen tvang folk til å vise hva som bodde i dem. Romanen viser også hvordan Hitler-regimet råtnet opp innenfra, fordi det hele tiden belønnet svik og nedrighet, mens det straffet alle tilløp til godhet. Falladas fremstilling samsvarer i så måte med Hannah Arendts berømte formulering om «ondskapens banalitet», som forteller oss at ondskapen aldri kan være sublim (som i «Ringenes Herre»), men at den tvert imot alltid er tarvelig, sneversynt og smålig."

Når en slik perle av en bok graves frem igjen etter så mange år, så lurer jeg på hvor mange andre uoppdagede perler som bare ligger der og venter ... Venter på at et eller annet forlag skal ta sjansen på en nyutgivelse ...

Hva er en bok? Absolutt et interessant spørsmål. Du sier at teksten i Kindlen din ikke er ei bok, men en tekst. Men bøker er jo også tekst, bare at de er samlet på papir mellom to permer.

Blir da en pdf-fil kun tekst så lenge den kun befinner seg på datamaskinen din, men i det sekundet den er printet ut og plassert mellom to permer en bok? Det er akkurat samme teksten, så da blir jo boken bare en måte å formidle teksten på. På samme måte som en e-bok eller ei lydbok.

For å konkludere, så vil for eksempel Brave New World fremdeles være Brave New World uansett om teksten befinner seg i en bok, e-bok eller på en cd. Boka blir da bare en måte å formidle teksten på, på samme måte som et album kan utgis som mp3, på vinyl, cd eller til og med kassett.

Så skal "bok" reserveres for den klassiske boken, så blir boka redusert til en måte å presentere en tekst på, og ikke som noe "opphøyd" i seg selv.

Jeg er jo en bokelsker bosatt i Bergen, men jeg forstår ikke spansk eller er spesielt entusiastisk til Don Quijote, beklager. Egentlig burde jo du, KjellG, ta turen:) Benytte sjansen til å kombinere et besøk i en av Norges vakreste byer med en av dine store interesse, DQ og Spania,hehe. Vi kunne jo ha som mål å treffes, alle vi DQ-leser, til en festaften i Bergen 2012 med dramatisering og annet DQ-moro;)

Æsj, jeg er ferdig med boka. =( Når kommer neste? Jeg får ikke nok av bøkene til Ajvide Lindqvist. "La den rette komme inn" var den første jeg leste, og jeg har likt alle bøkene hans etter det også. Noe som er viktig å merke seg før man leser "Lille stjerne" er at dette ikke er ei bok som inneholder zoombier, vampyrer, underjordiske eller andre overnaturlige ting. Men Lindqvists fortellerstemme er uansett grøssende god, og kanskje er denne boka enda mer frastøtende god fordi den beveger seg i en mer virkelighetsnær verden. ANBEFALES!

Grotesk og fantastisk! Dette er første boka jeg har lest av denne forfatteren, og jeg lurer på hvor tar han det fra! Veldig godt fortalt og beskrevet om to forskjellige jenteskjebner som tilslutt møtes, og hva som skjer med personer som kanskje er litt på siden av det som skjer ellers i samfunnet.

Boka er skrevet så bra at jeg ikke klarte å legge den i fra meg! Tre dager, og så ferdig. Sitter med hjertebank enda, etter å ha lest de siste 150 sidene i ett. Har virkelig lyst til å lese mer av denne forfatteren, især i og med at to eldre kommentarer til denne boka fremhever en annen bok som den beste av denne forfatteren. Gleder meg!

Hvem skulle trodd at denne ramsalte sjøhistorien ville appellere til en notorisk landkrabbe? Dette er det mest fascinerende jeg har lest på lenge, av flere grunner:

Ismael er en allestedsnærværende, oppmerksom observatør som gir liv til personene sine og omtaler dem med varme, respekt og toleranse, uansett opphav, rase, tro eller sinnstilstand. Også selveste Hvalen er omtalt med respekt og sympati; det er med gråten i halsen man tar del i jakt- og slaktescenene - der det stolte, tilsynelatende uangripelige dyret ydmykes av harpuner, jern og liner.

Trass i at språket nødvendigvis er nokså gammelmodig, er det sjelden tungt og kronglete. Tvert imot, tidvis er det som om Melville bobler over av vidd og ironi. Oversettelsen er bortimot prikkfri, så langt jeg kan bedømme.

Vanligvis er jeg ikke så glad i historiefortellere som "foreleser" og belærer mens de forteller. Her ble det helt naturlig - Ismaels forelesninger er faktisk helt nødvendige for å forstå både handlingen og verkets "ånd". Boka er komponert på en slik måte at forelesningene kommer akkurat på sin rette plass i historien. Det eneste som kan falle i kategorien "digresjoner" i mine øyne, er kortere eller lengre biografier om en del av mannskapet, men kjedelig blir det ikke.

Moby Dick er gjennom åra blitt omtalt og dissekert og kanskje over-analysert. Jeg skal holde meg unna diskusjonen om hvorvidt hovedtemaet er ondskapens vesen og hvordan det bekjempes. Bare si at det er en heidundrende god fortelling om hvor galt det kan gå når en mann mener seg skjebnebestemt til å følge et "kall" - koste hva det koste vil.

Har den, og leser den nå, men tar den i små porsjoner.
Litt merkelig og utenom det vanlige, men jeg liker "fiksjonene" så langt.

Leser dessuten siste nummer (nr. 4, 2010) av tidsskriftet "Agora" som har artikler om Jorge Luis Borges som hovedinnhold. Interessant og lærerikt, spesielt fordi jeg visste svært lite om denne forfatteren (og bibliotekaren) på forhånd.

"Den som spar, den har" heter det visst, og hyllene mine er smekkfulle. Derfor er jeg i gang med en grundig opprydding i hyllene for tiden. All sortering skjer etterhvert som jeg legger inn bøkene mine her. Alt som ikke kommer til å bli lest flere ganger skal ut på salgsbloggen min. Hvis jeg skal tippe, tror jeg at boksamlingen min havner på rundt 1000 bøker. Av de er det sikkert 400 som jeg ikke kommer til å lese igjen.

Hva gjør dere? Sparer dere på bøker som ikke falt i smak, eller som du bare vet ikke kommer til å bli lest igjen?

Jeg elsker bøkene til John Fante!

Godt å høre at jeg ikke er den eneste som slet med denne her. Jeg ga også opp ...