Bokelskere.no

Ja, jeg fikk opp Bjørnstads Grieg-bok også, da jeg søkte opp bøkene hans. Jeg har lest noe Bjørnstad jeg også, men det er så veldig lenge siden at jeg rett og slett ikke husker helt hva, og om jeg faktisk fullførte. Men jeg har flere uleste bøker av K.B. stående, så intensjonen er der. Det hjelper på "motivasjonen" å lese at andre har lest og likt, så takk for tilbakemeldingen! "Oda" mener jeg bestemt jeg har liggende et sted, så den er det i hvert fall på høy tid å hente frem fra glemselen...

Har lest både Oda og Edvard Munch av Ketil Bjørnstad. Likte begge. Det er veldig mange år siden jeg leste dem, men veldig glad i alt jeg har lest av KB. Tror han har skrevet en om Edvard Grieg også, som jeg også har lest.

Må det være romaner? Jeg har hørt at Christian Skredsvigs selvbiografi "Dager og netter blandt kunstnere" (om bl.a. norske gullaldermaleres liv i Paris) skal være så bra, men har ikke kommet meg til å lese den ennå!

Jeg har gått i de samme tanker som deg ang. le Clézio - men jeg har allerede en bok av ham liggende, så jeg har tenkt å prøve meg på den først, før jeg hiver meg over "Diego og Frida". Jeg har mye ugjort når det gjelder mexicansk litteratur også, så det kan være jeg bør starte der... Fint å høre at jeg kunne gi deg et tips tilbake! :-)

I "Årene med Laura Diaz" skrev meksikanske Carlos Fuentes om kunstnerparet Frida Kahlo og Diego Rivera. Hovedpersonen i boken er den oppdiktede (tror jeg) kunstneren Laura Diaz. Hun blir kjent med og inspirert av kunstnerparet. Verdt å lese:-)

Aha! Jeg har en "bildebok" med verk av de Staël - liker særlig et maleri av noen musikanter - ja: The Jazz Musicians heter det. Fant det igjen ved hjelp av lenken din! Og så har han et kjempegodt bilde av noen ishockey-spillere. Og et av et flygel... Ok - jeg skal stoppe her. Men boken av Anne Gjeitanger var helt ukjent - takk for tips, dette må etterrøykjast!

Forfatter Anne Gjeitanger har skrevet en roman basert på den russisk/franske maleren Nicolas de Staël Her. Her er noen av bildene hans.
Bilder

Etter tips her på bokelskere.no kjøpte jeg "Røde mølle" av Pierre la Mure på loppemarked. "Røde mølle" er en roman basert på kunstneren Henri Toulouse-Lautrecs liv. Det fikk meg til å tenke på andre romaner basert på store kunstneres liv - noen har jeg lest, noen har jeg bare hørt om. Jeg vil gjerne ha flere tips! (De bøkene jeg kjenner til, handler om europeiske kunstnere - dét er ikke noe vilkår for denne listen! Derimot har jeg lagt som premiss for meg selv at historiene skal være knyttet til kunstnere som faktisk har levd; romaner som f.eks. Lars Saabye Christensens "Modellen" faller utenfor i denne sammenheng, fordi den ikke er basert på en kunstner som faktisk har eksistert.)

Du fant det, sikkert irriterende men det er antakeligvis svært få som oppdager det.

Favorittfortellinger, det har jeg - men skal jeg røpe dem? Jeg tenkte å plukke ut tre, men det ble fem. Jeg liker disse fordi de er sterke, vare, nære, skapte gjenkjennelse og var fulle av følelser;

• Solskinn og Så dette var ditt liv

• Bjørneboe

• Cola Light

• Du kommer hjem

Det er bare å takke for fantastiske fortellinger.

Jeg hadde samme forholdet til denne boka, før jeg knakk koden.

Jeg prøvde å lese den, også sovnet jeg.

Så prøvde jeg en gang til, også sovnet jeg.

(Og så var jeg veldig takknemlig for at jeg ikke fikk den til eksamen. Den var pensum.)

Så fikk jeg insomnia en gang i fjor sommer og tenkte «AHA! Jeg vet hva jeg skal gjøre! Jeg skal lese To the lighthouse! Da får jeg sove!»

Og plutselig likte jeg boka. Det var som om det ikke var noe motstand mellom teksten og meg, at Woolf og jeg klarte å tenke i takt.

Jeg ble grepet, rørt og revet med og jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke likte den.

Også skjønte jeg at du ikke kan plukke opp Woolf og tenke på «handlingen». Hun forsøker å skrive som folk tenker, og det krever en egen modus.

Boka er fantastisk, men du kan ikke tvinge den i deg.

Plukk den opp en sommernatt du ikke for sove. Hvis søvnen ikke kommer, får du kanskje tak på et kapittel i litteraturhistorien som ellers bare er frustrerende.

Tvert imot. Synes denne boken var en stor tankevekker. En veldig god bok. Bra skrevet.

Jeg leste både "Jonas" og "Haiene" av Bjørneboe om igjen for ca 3 år siden, og begge bøkene bergtok meg like mye som da jeg leste dem i tenårene. Mht. handlingen i "Jonas", så mener jeg at det heldigvis har skjedd mye i grunnskolen siden 60-tallet. Barn med spesielle behov blir mye bedre ivaretatt i dag, og i de tilfeller hvor den offentlige skole ikke holder mål, er det ikke like opplagt at typisk Steinerskolen eller lignende gir svaret på alt. I dag er det vel en helt annen problemstilling som er mer aktuell; hvorfor klarer guttene seg så mye dårligere på skolen enn jentene? Dessuten blir ikke de flinke like godt ivaretatt - i "systemets" lengsel etter at alle bør bli likest mulig? En ting som HAR blitt bedre er imidlertid at kreativiteten dyrkes. Alle gruppearbeidene og prosjektene gir imidlertid kanskje ikke den stramme regien som før, slik at de som trenger strammere tøyler faller ut lettere ... og det er kanskje flest gutter? Samt de med konsentrasjonsvansker?

For øvrig kan "Gift" av Kielland anbefales ... Historien om han som døde mens han bøyde latinske verb, er jo et interessant gufs fra fortiden. ;-) Jeg leste denne boka om igjen i fjor - denne gang som lydbok - og det var jo litt morsomt.

Jeg glemmer ikke bøkene jeg leser av bjørneboe kjenner jeg. Han har en god evne til å fange intressen min, om han tar populistiske tema eller om han bare "forstår" meg er vanskelig å si;p Men det er gripende saker:)

Jeg leste boka om igjen for et kort tid tilbake og mener at boka er like aktuell i dag. Ut fra hva vi ser skjer i skolen med stadige nedskjæringer, mer teoretisering og derfor enda mer slitne lærere, er jeg redd vi kan få enda flere "Jonas'er" fremover. Vi kan jo bare se på tall for det store frafallet i videregående skole? Jeg har bare lest Jonas og Bestialitetens historie av Bjørnebo, og begge de to bøkene har truffet meg "midt i magen". Jeg velger å forhold meg til hva mannen skrev, og ikke hvordan han levde.

Raul Escalera vokser opp i Fidel Castros Cuba i den tro at hans far var en helt som fant under slaget i Grisebukta. Selv drømmer han om å bli poet, og han er svært stolt av å være cubaner.

Den kvelden han deltar på sin første poesikonkurranse, faller han bokstavlig talt pladask for Juana, den ene av tvillingsøstrene Herrera. Nokså raskt innlemmes han i familien, og Juanas søster Miranda befinner seg i begynnelsen i periferien. Etter hvert skal det vise seg at Raul og Miranda er som skapt for hverandre ...

Bakteppet i romanen er diktatur-regimet på Cuba. Raul kan ikke skrive hva han vil i diktene sine, noe som dessverre går opp for ham for sent. Angiveri er dagligdags og man kan ikke stole på noen. Hvem i bohemgjengen Raul frekventerer er angiver? Etter hvert går det opp for kunstnerne at det regimet de et helt liv har stolt blindt på, er noe helt annet enn de hadde trodd. Selvstendige tanker er farlige, og det er ikke den ting som ikke tolkes som indirekte kritikk av regimet.

Jeg er imponert over at Eggen, en nordmann, har skrevet en så levende roman om forholdene i et land som inntil helt nylig har vært svært lukket for omverdenen. Dette er en fortvilet roman om kjærlighet og lidenskap, håp og svik. Og om vestens likegyldighet til det som foregår i slike totalitære regimer. For hvem er Raul egentlig utenfor Cuba? Og hva betyr han for vesten når det kommer til stykket?

Vi befinner oss på midten av 50-tallet i en liten forstad utenfor Connecticut. Frank og April har vært gift i noen år og har to små barn. Det er en nokså trøstesløs og forutsigbar tilværelse de har glidd inn i. En endeløs dans hvor vennene de har veksler på å invitere hverandre, men uten at noen er villige til å slippe hverandre bak sine fasader ...

Frank har en intetsigende jobb i samme firma som faren i sin tid jobbet i, mens hans vakre kone April går hjemme. Hun drømte i sin tid om å bli skuespillerinne.

I åpningsscenen i boka har April debutert i et amatørteater, og stykket er en fullstendig fiasko. Ekteparet gjennomgår sin til nå mest alvorlige krangel - en av det mer nedrige slaget. Ekteskapet har skrantet en stund uten at noen av dem har vært villige til å innrømme dette - selv ikke overfor seg selv. Gamle drømmer om et annet liv druknet etter hvert som barna kom (i veien).

En dag får imidlertid April den glitrende ideen at de kan flykte fra Tomheten av det livet de lever, og reise til Europa for godt. Med ett går ekteskapet inn i en ny vår, for nå har de et felles prosjekt. Reaksjonene fra omgivelsene er fornøyelig beskrevet; hele spekteret fra vantro til beundring møter dem. Men mens de planlegger salg av huset, oppbrudd m.m., går ikke ting helt slik som forventet ...

Denne boka koste jeg meg veldig med! Personskildringene er humoristiske samtidig som alvoret ligger rett bak. Skildringen av et konformt forstadsliv der alle på død og liv må gjøre det "riktige" hele tiden og samtidig fjerner livsgnisten i sitt eget liv fordi det ikke er rom for spontanitet, er mesterlig! Dette er en bok jeg vil tro MANGE kommer til å falle for!

Jeg synes nok ikke den var rystende god, men jeg likte den godt.

Det er kraft i forholdet mellom de ulike menneskene i boka. Da jeg leste Morgenbladet trakk de fram farsrelasjonen i denne boka. For meg handler ikke boka om farsrelasjoner, men om Aleksander (hovedperson) sitt forhold til moren. Det er utrolig godt skildret. Det er vondt langt inn i margen. Det er nyansert, det er troverdig, det er fint. Forfatteren er drivende god til å skrive dialog. De er naturlige, de er nammenam å lese, og de gjør boka lettlest (ikke i betydningen av dårligere kvalitet) på en god måte.

Det er noe med språket i boka jeg sliter litt med. For meg virker språket bundet, kontrollert og nesten tøylet ned i en form som sikkert mange liker. For meg blir det av og til noe kraftløst og fargeløst (når det er sagt så er det alltid dette jeg sliter med i norsk samtidslitteratur – jeg opplever at formen ofte hindrer fortellingens egen kraft i å nå leseren.)

Men absolutt: En god debut - jeg gleder meg til det kommer mer fra Stavlund.

En rystende god leseopplevelse! God debutroman! Anbefales!

Fantastisk bok! Yates skriver fantastisk om et ektepar som sliter med at de har blitt småborgelige. Fantastiske undertoner.

Hei Kirsten. Absolutt verdt å lese denne boka - selv om du ikke skulle like den. Det er en historie om en kvinne med så mange fasetter at vi alle kan kjenne oss igjen i noe av det hun erfarer og erkjenner.