Bokelskere.no

Jeg har lenge hatt lyst å lese noe av Herman Bang, dansk forfatter og skribent som virket rundt forrige århundreskifte.

Derfor foreslår jeg Tine fra 1889, som skal være relativt lett tilgjengelig. Det er en antikrigsroman som handler om normoppløsningen som en bivirkning av krigen. Romanen skildrer landsbylivet på øya Als på sørjylland før og under krigen mellom Prøysen og Danmark, og oppbygningen og havariet av et kjærlighetsforhold.

Jeg har følelsen av at jeg har foreslått den tidligere, men tar sjansen på å gjøre det igjen.

Jeg leste boka på e-bok og kom i mål på søndag. Jeg likte boka godt, og synes det er veldig fint å lære andre kulturer å kjenne via litteraturen. I tillegg har indianere alltid fascinert meg. Hadde kanskje fått et ryddigere inntrykk av boka om jeg hadde lest den som fysisk bok, men når det er sagt, ville jeg nok uansett slitt med det samme: et for stort persongalleri. Med en så dramatisk avslutning på boka, og så mange skjebner vi får innblikk i, hadde jeg foretrukket færre personer man kunne fått mer kjennskap til. Jeg synes det var krevende å holde oversikt, og selv om BookBites lett lar meg hoppe tilbake til start for å lese meg opp på persongalleriet, så ble det til at jeg ikke orket å sjekke dette flere ganger. Mitt ønske hadde altså vært enten færre personer, eller rett og slett flere sider, slik at jeg hadde blitt mer engasjert i personene. For øvrig kan jeg anbefale boka «The absolutely true diary of a part-time indian» av Sherman Alexie, som gir et godt innblikk i hvordan det er å leve mellom to kulturer, og ikke føle seg hel hverken her eller der. Sherman Alexie ble jo også nevnt blant dem som hadde bistått Orange med sin roman.

Takk til den av dere som nominerte «Powwow». Denne hadde jeg nok ikke fanget opp ellers.

Hva med noe av Per Olov Enquist som døde for en måned siden? F.eks en bok som Legionærene . . Og resten av tittelen falt ut, men denne fikk Nordisk litteraturpris omkring 1970. Årstallet falt også ut. Selv har jeg aldri lest en bok av Enquist, tror jeg, og det er på tide å komme i gang.

Jeg resirkulerer mitt forslag Godnatt jord av Ivar Lo Johansson. Jeg har begynt på den og ble bergtatt fra første side. Men har av en eller annen grunn ikke fullført.

Litt morsomt – da jeg gikk tilbake til tråden, fant jeg at også «Kungsgatan» ble foreslått sist vi hadde Eldre nordisk på programmet. En bok svært gjerne vil lese.
Men jeg oppfatter at Kungsgatan er en oppfølger av Godnatt jord, og foretrekker å lese den første først. Beklager, Hilda 😊

For å underbygge mitt forslag, siterer jeg Marit, som «dessverre» allerede har lest boken:
«Det har seg slik at jeg nettopp har lest Godnatt, jord av samme forfatter og blitt aldeles fortryllet, trass i at fortellingen er ganske trøstesløs. Natur- og årstidsskildringer, håp- og avmaktskildringer, barndoms- og voksenskildringer i et språk som trollbandt meg.»

Som lydbok må Powwow ha vært litt av en utfordring! Jeg tror ikke jeg kunne klart meg uten å kunne bla fram og tilbake for å få klarhet i persongalleriet - og de kompliserte relasjonene mellom en del av dem vi møter gjennom fortellingen.

Men midt i "den totale selvødeleggelsen" ser vi vel et håp? De åtte personene som kommer seg unna og møtes ved sykehuset har slektsbånd på kryss og tvers: Her har vi to søstre, ei bestemor med tre barnebarn, mor og datter, far og datter, far og sønn, søster og bror. Hvordan det går med dem seinere, får vi ikke vite. Men forfatteren har iallfall åpnet for en mulighet midt i alt det håpløse.

Eg lurte ei stund på kva eg skulle foreslå, men ei lita opprydding i nokre bøker eg har arva, avgjorde saka: Kungsgatan av Ivar Lo- Johansson blir mitt forslag denne gongen...

Eg veit lite om innhaldet, berre at det skal bere litt preg av sjølvbiografi.
Det skal vere om to ungdomar som reiser til Stockholm på starten av 1900-talet for å finne ein leveveg.
Trur eg har likt godt det eg har lese av forfattaren før, sjølv om det er ei god stund sidan.

Min umiddelbare reaksjon på denne boka var at sammenhengen ble svært uoversiktlig Gang på gang startet jeg på boka, og gang på gang mistet jeg etter hvert tråden. Nå skal det sies at jeg bare har lydbokutgaven å holde meg til, og da blir det for komplisert å bla tilbake og sjekke tidligere opplysninger om de enkelte personene. Det som forstyrret var de stadige hoppene fra den enes historie til den andres, og ikke bare var det mange personer, men flere av dem hadde i tillegg relativt likelydende navn som begynte på O.
Etter hvert fikk jeg jo mer tak på det hele, og da slutten nærmet seg var innlevelsen på topp. En utrolig tragisk utgang, der indianerne nærmest dreper og utsletter hverandre. Gjennom mange hundre år har de lidd etter at de ble fordrevet av de europeiske kolonistene. Og hva er blitt resultatet? De fleste vi hører om her, var henfalne til alkohol og/eller narkotika Familier var splittet eller hjemmet var preget av vold. Mange av dem hadde totalt mistet kunnskapen om eget opphav. Powwowen skulle være et samlingspunkt for dem, være et møtested som skulle bidra till økt bevissthet og stolthet over eget opphav, men så blir den isteden skueplassen for den totale selvødeleggelsen.

Jeg foreslår at vi leser Regnbuen av Marie Hamsun. Jeg har lest den før, men det er så lenge siden at jeg har glemt mye. Vil gjerne sjekke ut om jeg finner nye vinklinger nå som jeg har mer kunnskap om både Marie og ikke minst Knut.

Hei

Jeg foreslår at vi lese "Barndommens gate" av Tove Ditlevsen.

Med "Barndommens gate" (1944) fikk Tove Ditlevsen sitt store gjennombrudd som forfatter. Romanen handler om ungjenta Esters oppvekst i en arbeiderfamilie i Istedgade i København.
Selv kjenner jeg godt til både Istedgade og København etter å ha bodd der i 13 år.

"BARNDOMMENS GATE er sterkt selvbiografisk," fortalte Tove Ditlevsen senere, "men selv om jeg syntes jeg tok kolossale hensyn til foreldrene mine, ble moren min dypt fornærmet da hun leste den. Hun sa at jeg etter hennes mening hadde hatt en lykkelig barndom, men hva i all verden vet foreldre om hvordan barna deres opplever barndommen?" (sitat omtale av boka)

Javisst kan vi det!

Helt i orden for min del :)
Men viss vi bruker en uke på å komme med forslag, en uke på å stemme fram et av forslagene og så en uke på å skaffe boken, så går det jo gjerne 3 uker før neste leseperiode starter opp, så for min del er det ok å starte med nye forslag allerede nå. Det synes jeg er spennende, men for all del. Viss det er et ønske å ha lengre tid mellom leseperiodene, så er det OK for min del.
Jeg har store bunker på hva-jeg-skal-lese-listen min :)

Mulig jeg husker feil, men jeg trodde vi var blitt enige om ha litt tid (en uke?) mellom hver "runde" i lesesirkelen. Vi vil jo gjerne lese andre bøker også.

To dager igjen av leseperioden, tror jeg (søndag).
Men vi kan vel komme med nye forslag likevel?

Vi er vel ikke helt ferdige med leseperioden for Powwow ennå?

Du godeste! Alternativ skapelsesberetning med Bestemor Edderkopp som en av hovedaktørene! Takk og takk igjen, Ava - nå skal jeg ikke mase mer. Du har fortjent mer enn den stakkars stjerna jeg kan gi ...

Hjelper denne historien fra Native American Animal Stories - told by Joseph Bruchac?

Creation
How Grandmother Spider Named the Clans

After Tawa, the Sky God, and Grandmother Spider had made Earth and all of the things upon it, Tawa went back up into the heavens. Grandmother Spider remained with the animals and all of the people there in the four great caves of the underworld, It was left to Grandmother Spider to put things on Earth into order. So Grandmother Spider gathered all of the living creatures around her. She began to separate the people into the different Indian nations, telling them how it would be from then on for them. So it was that she made the Ute and the Zuni and the Comanche and the Pueblo people and the Hopi and all the others. She named them and from then they knew their names. So too she gave all of the animals their names so that they also would know who they were.

Then Grandmother Spider saw that life would not be good for the many animals and people there in the darkness of the underworld. With her two grandsons, the Hero Twins, beside her, she led the animals and the people up out of the four caverns. She led them till they came to an opening into the world above. They came out there next to Colorado River in the place where the people still go to gather salt. As they came out, the turkey dragged his tail in the mud and his tail has been black-tipped ever since then.

Grandmother Spider sent the mourning dove ahead to find good places for the people to settle, places where there were springs and good soil for corn. Then Grandmother Spider separated the people into clans. She chose one animal to lead each of those groups of people and from then on those people carried the name of that animal. So it was that Snake Clan and the Antilope Clan, the Mountain Lion Clan and the Deer Clan and the other clans came to be among the Hopi. The people each followed their clan animal and when they came to the place to build their homes, there they settled and there they live to this day.

Edderkoppen er et dyr det knyttet mye symbolikk til. Her er mine tanker om edderkoppbena Orvil finner i sitt eget ben (før jeg så intervjuet med forfatteren, tusen takk til Ava).

Orvils bestemor, Jacquie Red Feather minnes en historie hun har hørt av sin mor. Den handler om den utspekulerte edderkoppen Veho, som pleide å stjele øyne for å kunne se bedre. «Veho var den hvite mannen som kom og tvang den gamle verden til å se gjennom hans øyne. Se. Se her, det er slik det kommer til å bli – først gir dere meg alt landet deres, så oppmerksomheten deres, helt til dere glemmer hvordan det er å være oppmerksom. Til øynene deres er tomme og det ikke er noe å se frem til, og nålen, flasken eller pipen er det eneste som gir mening.» (side 125).

Orvil Red Feather (14 år) er sterkt opptatt av sin indianske identitet. Han maser på Opal, «bestemoren», for å få henne til å fortelle. Men Opal holder på sitt: «Hør her vil venn, jeg er glad for å høre at du vil vite mer, men å lære om arven sin er et privilegium. Et privilegium vi ikke har. Og dessuten, uansett hva jeg forteller deg om arven din, gjør det deg hverken mer eller mindre indiansk. Mer eller mindre til en ekte indianer.» (side 140).

Henger edderkoppbena sammen med legenden som den utspekulerte Veho, han som i sin tur symboliserer den hvite mann? Kan edderkoppbena symbolisere en frykt for å ha «hvitt» blod i årene, for ikke å være en «ekte» nok indianer?

Da Opal får beskjeden om at Orvil har funnet edderkoppben i sitt ben, tekster hun straks til sin halvsøster Jacquie og forteller at hun selv, for lenge siden, har funnet edderkoppben i sitt eget ben. «Og jeg har aldri sagt det til noen før nå. Jeg må vite om det har skjedd med deg. Jeg føler at det har noe med mamma å gjøre.» (side 180)

Edderkoppbena har åpenbart en viktig symbolsk (og tabubelagt?) betydning.

I dette intervjuet forteller forfatteren om edderkoppbeina

Flere steder i boka dukket det opp detaljer som sikkert hadde fortjent mer oppmerksomhet, blant annet disse edderkoppbeina. Der prøvde jeg faktisk å google fram forklaringer, men det eneste sporet jeg fant, var Wikipedias korte omtale av en mytologisk skikkelse kalt Bestemor Edderkopp, en variant av Moder Jord.

Der ble det henvist til boka Jorden - vår mor, fra Bokklubbens serie om religioner, redigert og med forord av Tor Åge Bringsværd. Jeg har ikke boka sjøl, og Nasjonalbibliotekets utgave kan man bare lese ved personlig frammøte. Ergerlig, for jeg har en følelse av at edderkoppbeina betyr noe for hvordan vi oppfatter personene.

Andre som har denne boka eller kan utdype?

Moren til Jaquie og Opal sier at edderkoppnettet er et symbol på et hjem og på en felle. Opal oppdager "edderkoppføtter" i kroppen sin den dagen hun og Jacquie rømmer fra Ronald (onkelen). Hos Ronald blir Jacquie forsøkt voldtatt, altså et hjem og en felle.

Side 221
«Jacquie knelte foran minibaren. I hodet hørte hun moren si: «Et edderkoppnett er et hjem og en felle.» Og selv om hun aldri helt hadde forstått hva moren mente med det, hadde hun funnet mening i det i årenes løp, og tillagt det større betydning enn moren antagelig hadde hatt til hensikt. I dette tilfellet var Jacquie edderkoppen, og kjøleskapet var edderkoppnettet. Hjemme betydde drikke. Og å drikke var fellen. Eller noe i den dur. Poenget var La være å åpne kjøleskapet. Og det gjorde hun ikke heller.»

Noen mener også at dette kan symbolisere overgangen fra barn/ungdom til voksen. Orvil finner disse edderkoppføttene den dagen han skal være med på powwowen, noe som kan være et slags overgangsritual for han.

Men jeg susset også på dette, og jeg klarte ikke å se noen klar symbolikk eller mening bak. Det jeg skriver over her, er andre sine tolkninger.

https://www.gradesaver.com/there-there/study-guide/symbols-allegory-motifs