Bokelskere.no

Jeg har nettopp kommet til episoden der Inger får besøk av samemannen som har en hare med i sekken. Her møter vi rasistiske trekk hos Hamsun. Samen (eller lappen som han her kalles) vet nok hva han gjør da han trekker haren opp av sekken. Den gang hersket det en overtroisk oppfatning om at hvis en gravid kvinne fikk se en hare rett før fødsel, ville det nye barnet bli født med hareskår i ansiktet. Lurer på om Hamsun selv var fanget av denne overtroen? I hvert fall blir samen her framstilt som sleip og beregnende. Det var nok en vanlig oppfatning den gang, men ville bli fullstendig slaktet i dagens rasismedebatt. Her ser vi paralleller til indianerne i Amerika (og til boka Powwow), Urinnvånerne blir sett ned på av innflytterne (eller skal vi si kolonistene).

Du foreslår at Kråkmo (på Hamarøy) kan være plassen der Sellanrå er ment å ligge. Jeg får det ikke til å stemme. Tidlig i boka får vi et hint. Det er da lensmannen kommer og vil måle opp tomta til Isak. Om terrenget østover sier Isak: «Det er bare fjeldet over til Sverige». Da kan det umulig dreie seg om Hamarøy. Jeg vil heller stedfeste Sellanrå til Indre Troms, ikke så langt fra svenskegrensa. Der finner man ikke bare fjell, men også noen store innsjøer som Isak også nevner. Så sant Hamsun har tenkt på et spesielt sred da han skrev boka.

Om det hadde vært en oversatt roman, hadde jeg helt klart gått for en moderne utgave. Men som du sier, dette er jo originalspråket. Da må man kanskje leve med store bokstaver spredt gjennom setningene!? Jeg har lest Markens grøde tidligere, men da i en moderne utgave. Uten at jeg husker i hvilken grad språket var modernisert.

Selv om rettskrivingen er blitt forandret/modernisert, er jo handlingen den samme. Jeg synes det må være flott å kunne lese Hamsun på "originalspråket" hans.

Det er alltid besnærende å lese om noe som gradvis bygger seg opp. Først kommer Isak og så langsomt men sikkert kommer det flere folk til og med dem anlegges gårder som vokser mer og mer. Av intet oppstår det liksom et helt samfunn.
Selv bor jeg i Nord-Norge i en kommune som først ble befolket på slutten av 1700-tallet av familier som innvandret fra Østerdalen og Trøndelag. Jeg innbiller meg at den/de første kom som Isak vandrende over fjell, åser, gjennom myrer og skog for å lete opp den optimale plassen å slå seg ned på.

Regner med at du bringer temaet på bane da, med tid og stunder.

Sikkert bra! Det er forøvrig artig å se at bøker man nettopp har lest har fått plutselig et ekstra aktualitets-oppsving. Jeg tenker bl.a. på powwok. I går så jeg på TV et innslag fra en powwow-tilstelning. Nå snakkes det også i USA om å rive statuer av Columbus.

Jeg beholder mine progressive briller - de duger til det meste!

Kanskje jeg må ta frem "Markens grøde" og lese den på nytt, selv om det ikke er mer enn et par år siden jeg leste den sist. Tror jeg har lest den to ganger før, faktisk. Første gang i skoleregi og under tvang, siste gang frivillig.

Har forresten lest mye Hamsun i år: Landstryker-trilogien, "Mysterier" og "På gjengrodde stier". Landstryker-bøkene er rett og slett særdeles gode, spesielt de to første.

Det er jeg med på. Tenkte du å snike den inn i køen nå rett etter Hamsun, eller følge "same procedure as every year"?

Det støtter jeg!
Jeg bestilte i optimisme "Barndommens gate" da den en kort stund ledet.
Må innrømme at jeg ikke er så motivert for Hamsun. Har "Markens grøde", har lest den og sett en oppsetning på Nationaltheateret. Ser an litt hva jeg gjør. Fint at du har lagt leseperioden litt frem i tid.

Helt OK. Jeg stemte både på denne og Ditlevsen i første omgang - det kan godt hende jeg tar begge fram fra hylla om et par dager.

Jeg er svært fornøyd med at valget denne gangen falt på Markens Grøde. Det er lenge siden jeg sist leste boka og gleder meg derfor til å få en gjenopplevelse. Nå er jo Hamsun en mangslungen, rett fram kontroversiell forfatter. På den ene siden har vi hans menneskesyn – forherligelsen av eneren, av overmennesket, det som førte fram til hans avskyelige nazisympatier. Vi bør vel kanskje kunne lese personen Isak i ly av dette? På den andre siden går han også rett inn i vår tids moderne tankesett. Her finner vi tilbedelsen av naturen, av det ekte og opprinnelige og forakten for teknikk og maskinell framskritt, altså vår tids grønne bølge. Jeg tar nå fatt på boka og vil lese den med politiske briller.

Den er grei for jeg har flere bøker å bli ferdig med. 👍

«Sølvfaks» av Gabriel Scott

Helt greit. God sommer til deg også!

Jeg har lyst å foreslå boka Smuglere, av Arthur Omre, skrevet i 1935.

Omre var selv kriminell, og boka sies å være delvis selvopplevd.

Her er noe av hva som sies om boka:
*Smuglere er ein roman med stort tempo. Her er spenning og driv frå første til siste side, og det dreiar seg ikkje berre om kor lenge hovudpersonen skal greie å halde seg utanfor fengselsmurane, men korleis det skal gå med han som menneske. Det siste ligg meir eller mindre mellom linjene. Romanar som Smuglere og Flukten kan kallast “hardkokte” romanar i Hemingway-stil, jamvel om Omre sa at han aldri hadde lese eit ord av Hemingway, og heller ikkje andre amerikanarar. *

*I Noreg var Omre med på å skape ein ny, moderne litteratur. Framstillinga av halvkriminelle miljø i storbyen, det rastlause tempoet, det usagde og ukommenterte – alt dette var nytt og fascinerande. Omres romanar og noveller er ikkje berre realistiske, dei nærmar seg det dokumentariske. *

Jeg vil foreslå en norsk klassiker, nemlig Johan Bojers Den siste viking, om kystmiljø og om en næring av ytterst viktighet for landet både dengang og nå.

Ja, hvorfor ikke?

Den heter rett og slett Legonærene

Jeg har lest flere av Enquists nyere bøker, men ikke de som er skrevet før 80-tallet. Men helt klart en forfatter verdt å fordype seg i.