Bokelskere.no

Jeg var og veldig skeptisk til at dette skulle være noe for meg, men fant ut at den ligger som lydbok på Storytel og tenkte jeg kunne lytte litt og gi den en sjanse. Det tok ikke lang tid før jeg var overbevist. Nå koser jeg meg veldig. Veldig interessant å høre hans tanker om livet.
Kan anbefale dere å gi det en sjanse til tross for skepsis :)

Vårt lokale bibliotek har fått tak i ei bok, fjernlånt. Det er ei utgåve frå 2007, og det ser ut som om den har vore lesen noke gonger....
Eg har berre bladd litt i den, og er kanskje litt skeptisk til om det er noko for meg.
Uansett skal den få ligge i ro nokre dagar...om diskusjonen likevel skulle gjere meg freista til å delta, så gjer eg det :)

Jeg hentet boken på biblioteket allerede i forrige uke. Den har stive permer, er trykket i 1976 og er illustrert av Mads Stage.
Skogen har vært mitt terapirom bevisst og ubevisst gjennom hele livet, særlig de senere år med alvorlig lungesykdom. I år har jeg brukt skogen til å trene meg opp etter lungetransplantasjon og lykken var stor i dag da jeg registrerte siste og 80ende skogtrimpost.
Det har blitt mange timer til skogs. Da tempoet er lavt har jeg gjort meg mange obsevasjoner og tanker underveis. Det blir spennende å se om noe tankegods sammenfaller med Thoreaus.

Jeg trodde jeg hadde den i hylla; heftet engelsk utgave fra langt tilbake. Regna med at det også var gamle margnotater og understrekinger jeg kunne bruke i en diskusjon. Dessverre er den visst blitt borte i en av mange flyttesjauer, så det ble norsk heftet utgave fra Ark, som kom i postkassa i dag.

Boken er hentet på biblioteket, men skal spares til neste helg. Da skal vi, bikkja og jeg, ha langhelg på hytta langt inn i skogen, uten naboer. Burde være en bra setting.

Er spent på om dette er noe for meg, men kaster meg ut i det.
Den ligger både som ebok og som lydbok på Storytel, så jeg tror jeg velger lydbok denne gangen. God lesing!

«Walden - livet i skogene» er en bok jeg har hatt på ønskelisten lenge. Nå er den bestilt (klikk og hent) og jeg har bare halvparten av en lettlest Karin Fossum å fullføre – så jeg er klar, straks. Gleder meg!

Skulle gjerne hatt et innbundet eksemplar, men det ser ut til å være vanskelig å oppdrive.

Nei!

Det er lenge siden jeg ble ferdig å lytte til Markens Grøde og det var et hyggelig gjenhør. Min svikefulle hukommelse husket en nasjonalromantisk bok med sol og høyonn og hadde helt glemt barnedrap og konflikter. Jeg ble betatt av Hamsuns språk, dialog og fortellerkunst igjen. Det førte til at jeg kastet meg over Børn av tiden, Segefoss by, Benoni, Rosa og En vandrer spiller med sordin. Neste i rekken blir Konene ved vannposten. Kanskje jeg omsider klarer å komme meg gjennom alle hans verker? Det hjalp mye å få dem lest opp med riktig dialekt. Jeg har også forsøkt å ikke irritere meg altfor mye over uvitende, dumme fruentimmer, falske jøder, uærlige lapper og idioter fra Alpene. Historiene hans hadde vært mye bedre uten disse nedlatende kommentarene, men jeg trøster meg med at god kunst skal engasjere..

Det er jo et hav av muligheter i denne kategorien - jeg har satt opp ei liste over anbefalte klassikere og brukt elle-melle-metoden denne gangen. Dermed blir mitt forslag Walden - livet i skogene av Henry David Thoreau. Den har jeg hatt som pensum en gang for en menneskealder siden, og husker lite annet enn gruppediskusjonene om hvorvidt Thoreau virkelig var "i skogene" der han holdt til, praktisk talt i gangavstand fra byen Concord.

Om vi i lesesirkelen kan karakteriseres som "livsfilosofer, sivilisasjonskritikere og naturelskere", burde Walden være midt i blinken. Boka er sikkert grei å få tak i.

«Vredens druer» er en fantastisk god bok som absolutt kan anbefales!

Litt morsomt, for vi har faktisk hatt en felleslesing av og grundig diskusjon om den, i forbindelse med en felleslesing av utvalgte verker av John Steinbeck. Lenke til diskusjonen.
Dette er syv år siden; nye lesere er kommet til, andre er falt fra – så det er ingen grunn til ikke å stemme på «Vredens druer».

Mitt forslag er Vredens druer av John Steinbeck. Dette er en klassiker som jeg naturligvis burde ha lest, noe jeg ennå ikke har gjort. Så vidt jeg har skjønt, handler denne, liksom forrige bok vi leste, om mennesker i jordbruket, men likevel på en helt annen måte enn hos Hamsun. Om et slikt temabeslektskap er fordel eller ikke, kan naturligvis diskuteres.

Mitt forslag er Madame Bovary, fra livet i provinsen av Gustave Flaubert (utgitt første gang i 1857). Dette er en klassiker som mange av dere har lest, og ut fra omtalene åpenbart med stor glede og interesse.
Jeg oppfatter at boken nærmest er et must for bokelskere – og vil svært gjerne lese og diskutere den sammen med dere.

Ellers synes jeg de forslagene som har kommet, er gode.

Lærerikt og lettlest om Homer

Hei! Eg trur eg bestemmer meg for at mitt forslag denne gongen blir ei bok eg har lest før: Tante Augusta av Graham Greene....trur den toler å bli lest igjen....
Kjende det kunne vere greit å samlese noko som er underhaldande og annleis, men som også kan gi grunnlag for diskusjon?
Og sidan vi ikkje bør reise så mykje no om dagen, så kan vi «reise» saman med tante Augusta og Henry Pulling til Istanbul, Paris mm

Når som helst for min del - jeg er ferdig med både planlagt ferielektyre og en del desperate "nødløsninger", så jeg ser fram til noe skikkelig lesestoff igjen.

Helt greit å vente et par uker!

Hei! For meg passar det fint, nesten når som helst, sånn det er no....
Greit å ha eit par dagar til å pønske ut eit nytt bokforslag- eller kanskje repetere eit som eg har hatt før?....
Uansett er det kjekt å vere med, og kjekt at du Kjell tek ansvaret :-)

Hei
Skal vi bare komme med forslag nå med en gang eller vil du vi skal vente til den 23/8?
Jeg er klar :)
Har lest mye i sommer - det har vært supert. Er klar for felleslesning med dere.
Leser Wuthering Hights av Emily Brontë nå - jeg digger boken. Har funnet ut at jeg har en forkjærlighet for den gotiske sjangeren :)

Oppdaget jo raskt at det er en helt annen forfatter som i 1917 skriver Markens Grøde enn han som skrev Sult, Mysterier, Pan og Victoria før århundreskiftet. Borte er de grublende, konfliktfylte hovedpersonene, inspirert av de store russerne, og tilbake er et persongalleri som nok vipper nær karikaturen, men som danner en lettlest og til tider morsom historie (sauen med de flate ørene!). Det er den samfunnsengasjerte forfatteren som har trådd fram. Hamsun er 60 år når han skriver Markens Grøde under første verdenskrig og han har en del på hjertet.

Jeg ble raskt glad i folkene på Sellanrå og ønsket så inderlig at det skulle gå dem vel. Jeg bevet for at uår og tørke skulle rive ned alt de hadde bygd opp. Men Hamsun legger en beskyttende hånd over dem i form av en nær allmektig Geissler. Geissler ser over Sellanrå og ser at «det er godt». Vår bokelsker Marit Håverstad har oppdaget at Geissler – i likhet med Hamsun selv – har røttene sine fra Garmo i Lom! Så er det vel forfatteren selv som trer inn på Sellanrå da. Men Geissler beskrives som «overfladisk og lite samvittighetsfull», «alt på slump, grænserne, prisen, navnet…», kan vi stole på hans/forfatterens hjelp i det lange løp?

Det er menneskenes råskap og dårskap som skal til pers i Markens Grøde, med en advarsel om byens ubrukelige forfengelighet. Bondekjerring, bli ved din lest! Gårdbruker, i ditt ansikts sved skal du ete ditt brød! (Som Gud sa til Adam før han forviste dem fra Edens hage). Det er trygghet i å dyrke jorden.

Tre år etter at Markens Grøde ble utgitt ble Bondepartiet stiftet i Norge. Den første Bondepartiregjeringen (1931-33) hadde faktisk Vidkun Quisling som forsvarsminister. Fascistiske og nazistiske sympatier kunne spores i den nasjonalistiske delen av Bondepartiet: nasjonen skulle være fundament for en sterk stat med en autoritetstro befolkning som utviser pliktfølelse, ære, lojalitet og selvoppofrelse. Familien skal være grunnleggende byggestein og kvinnens plass skal naturligvis være i hjemmet. Ideen om raseoverlegenhet følger med; det skal skapes lebensraum for den rette rase; følgelig må underlegne raser fjernes med vold.

Jeg skal ikke uttale meg om hvor Hamsun sympatier lå, selv om flere av elementene i ideologien er gjenkjennbar i Markens Grøde. På den tiden boken ble skrevet var ikke nazismen som ideologi skapt engang. Jeg har nylig lest Stefan Zweigs «Verden av i går», og det er slående hvor ulike to samtidige forfattere kan utvikle seg. Zweigs prosjekt var det kulturelt forente Europa og forbrødring på tvers av landegrensene. Hamsun synes (på sine eldre dager) opptatt av at Norge må tilbake til røttene og jorden. Begge har de dog til felles at de ikke levner uttalt tro på kvinnekjønnet. Kvinneskikkelsene i Markens Grøde er begredelig lesning. Jeg har dog igjen å lese de siste 60 sidene - kan Knut reise kjerringa?