Bokelskere.no

Kun fem lørdagstimer igjen av den første arbeidsuka etter ferien. Etter arbeidstid har det blitt lest mye og interessant! Sist lørdag morgen, allerede i timene før jobb, begynte jeg på Mona Høvring sin diktsamling Jente Med Dødningehode. Ei god samling dette, noen av diktene er litt vanskeligere tilgjengelige enn andre, men totalt sett en positiv opplevelse. Fortsatte søndag med ei ny (for meg) ei av Jahn Otto Johansen som heter Hastverk Når Vi Elsker. Dette er en roman, men det er reporteren JOH som forteller. Mye fakta å hente og selve historien blir litt annenrangs. En dreven romanforfatter hadde nok skrevet 5-6 forskjellige romaner ut i fra dette materialet, altså mye upløyd mark i JOHs fotefar - som han selv aldri vil kunne gjøre noe med.

Tirs-ons gikk jeg løs på Timothy Snyder sin Om Tyranni, med undertittel "20 ting vi kan lære av det 20. århundre". Totalitære tanker er igjen blitt dagligdagse, demokratiske institusjoner er under press, sier han, og det trur de fleste er enige i når vi ser og hører rundt oss. Mye tankevekkende å gruble over, han mener vi er i ferd med å oppnå det samme som i førkrigsårene til 2. verdenskrig, for retorikken og de mørke og destruktive kreftene fra den gang omgir oss, er hans mantra. Jeg er enig! I går starta jeg på ei bok som omhandler mye av det samme, denne gang er det Per Fugelli som skriver. Mye fornuft å hente her også, i boka som heter Vaksinen Mot Frykt, Terror Og Rasisme.

Hetetoktene skal visstnok avløses av regnbyger og torden. Det pleier å lette trykket og sparke den høye luftfuktigheten i rompa, så ja takk! La ikke Odin og Tor skremme oss fra nye sider den nærmeste uka, folkens :-)

Skikkelig sommervær, iskald drikke, en Kindle med krim og dikt innen rekkevidde. Godt å sitte under markisen på terrassen og ta små økter på biblioteket mitt innimellom. Jeg hiver bøker, jeg river i stykker bøker (permer må i restsøppelet) - og går turer til papircontaineren. Jeg har prøvd å kvitte meg med bøker på andre måter. For å være ærlig så gidder jeg ikke bruke mer energi enn jeg må. Er blitt lei av at folk ikke møter opp etter avtale for å hente bøker. (Gratis) Målet mitt er en papirboksamling som jeg får plassert i ca åtte bokskap, fra gulv til tak. Men tilbake til trådens tema....
På kindlen min leser jeg Liz Nugent’s bok «Lying in Wait». Krira tipset om forfatteren for et par uker siden, så forrige helg leste jeg Nugent’s bok «Unraveling Oliver», som absolutt ga mersmak. Det lønner seg alltid å lytte til Kriras boktips!

Dikt leser jeg hver dag - og dagens dikt er av Stein Mehren.

De som forlater oss

En del av oss
kan bli lukket inn
i den vi ikke fikk
Uten å vite det
kan en fremmed bære med seg
skyggen
av en annens lengsel

De som forlater oss
Brått og uten varsel
Kjenn, det er som de smekker
dørene etter seg
og låser
for at vi aldri mer
skal slippe ut

God lesehelg!

Denne uka har vært en riktig fin leseuke. Med Harlan Coben og "Hjem" som den største fornøyelsen. Coben har begynt med metakommentarer til leseren, og selv om historiene er triste og brutale, er livet og lesingen allikevel en fornøyelse. Men det var da. Nå leser jeg Kazio Ishiguro, endelig, på senga, for "En kjempe begravd" krever sin leser. Ikke fordi den er vanskelig tilgjengelig. Nei. Så fant jeg Daniel Mendelsohn og " En odyssé. En far, en sønn og et epos" til kaffen, og ute på min veranda er det helt ålreit fordi den får skygge fra store trær, og det er litt som å sitte i parken. Mendelsohn ble kjent, for meg iallfall, med boka "Forsvunnet", hvor han prøver å finne ut hvor hans jødiske slekt i Øst-Europa ble av, under Shoah. Litt av et svennestykke. Denne er også ambisiøs og full av kjærlighet. Nå så jeg akkurat at forfatteren Simon Stranger ble betatt av idéen i jødisk tro om at mennesket dør to ganger, først når du fysisk blir borte, og så igjen når det er ingen som snakker om deg lenger. Det er en vakker tanke. Det må være sant.

Wow, tre bøker på en dag er ganske bra. Bok du skal starte på hørtes spennende ut da. Jeg har i dag fått lese ferdig Ingen til bords av ene Lauritsen Kjølner som er krimbok, helt ok. Skal nok forsette denne helgen på On Beauty som forrige helg, lånte meg plutselig tre bøker på biblioteket og leste to av dem ferdig i helga og den ene i dag da.

Ønsker alle en god helg i bokens verden eller ikke =)
god helg :)

Det var litt av en aktivitet, tre bøker. Jeg har akkurat startet på De udødelige av Ketil Bjørnstad,den holder nok i helga. Måtte trekke inn til luftavkjølt stue etter nesten tretti pluss på verandaen, det er uvant her uti havgapet på Nordvest - landet. Har lest ut Tæring av Dag Skogheim denne uka og det var en sterk fortelling. Har Sanatorieliv av samme forfatter stående, det blir nok neste bok.
God helg til alle i varmen, med eller uten bøker.

Idag har jeg allerede lest 3 bøker, Øksemorderens hodeskalle - barn/ung grøss; Zita i verdensrommet - langt hjemmefra og Zita blir berømt - langt, langt hjemmefra - begge tegneserier. Etter de fortsetter jeg på The VW Camper Van - A Biography, og jeg skal starte på Alt dette er Tokyo - Japan sett fra gateplan, begge på HA bibs SBB.

Denn uka har jeg jobbet mandag og onsdag, og jeg skal også jobbe i morgen lørdag. De 2 neste ukene er det EM-uker, jeg skal følge med på friidrett, svømming og turn

En tidlig morra da jeg hadde lest 2/3 del av boken Skuddene i Tbilisi av Kristin Valla der hun går i forsporene til bohemen Dagny Juel, lest jeg denne anmeldelsen:

Intet nytt fra bohemfronten Skudd i mørket

Jeg hadde så langt kost meg veldig med boken om Dagny Juel, og jeg ble skikkelig sur av å lese anmeldelsen. Fornærmet på vegne av min egen leseopplevelse. Samma det, tenkte jeg og leste videre. Nå er boken lest, og jeg har hatt en super leseopplevelse. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg har lest den. Tvert imot. Jeg digger slike bøker som Kristin Valla har skrevet! For meg var boken ikke et skudd i mørke.

Det var en annen tidlig morra på vei til jobben i sommer jeg hørte på radioprogrammet Museum, et reprise fra 23. januar 2016:

«Blomster på Dagny Juels grav På Kukia-gravlunden, litt øst i Georgias hovedstad Tbilisi, ligger forfatteren Dagny Juel (1867-1901) begravet. Hun ble begravet på sin 34 års fødselsdag – tre dager etter at hun ble skutt og drept på et hotellrom i byen. «På tross av en beskjeden litterær produksjon, er hun likevel viktig kvinne i norsk litteraturhistorie, sier tidligere direktør ved Kvinnemuseet på Kongsvinger, Kari Sommerseth Jacobsen. Dagny Juels pikerom, er en del av museet som altså holder hus i Juel-familiens hjem Rolighed – like under festningen på Kongsvinger. «Hun var en av de første kvinnene som skrev «jeg», for eksempel «jeg visste at jeg ville ha ham», altså en kvinne som var den aktive, som hadde en egen vilje. På dette området var hun tidlig ute, sier Sommerseth Jacobsen. Hun reiste til Berlin for å studere klaverspill og havnet fort i bohemmiljøet på kneipa «Zum Schwarzen Ferkel» - den sorte grisen. Det var Edvard Munch som introduserte henne for stedet. Der var også August Strindberg. Juel var modell for Munch og hun påvirket i det hele tatt mennene rundt seg. Hun ble gift med den notorisk utro Stanislaw Przybyszewski – en polsk forfatter som skrev på tysk. Sommeren 1901 skulle ekteparet til Tbilisi. De skulle reise sammen med familievennen Wladyslaw Emeryk. Rett før toget skulle gå steg ektemannen av og fortalte at han skulle komme senere. Hun hadde med seg sønnen Zenon. Etter bare noen dager skjøt Wladyslaw Emeryk henne med to skudd. Jørn Holme har lenge interessert seg for skjebnen Dagny Juel og under et offisielt besøk i Tbilisi – hvor han hadde møter og seminarer sammen med georgiske vernemyndigheter, var det satt av tid til å besøke Juels grav. «Det er spesielt å være her. Norge og Georgia er to svært ulike land. Likevel – vi er omtrent like mange i hvert land. Vi har den samme store naboen. Og kulturelt sett deler vi den lange kristne kulturtradisjonen. I tillegg så trekker Dagny Juel en linje mellom oss, sier Jørn Holme. «

Jeg hadde lest om Dagny Juel i bøker om Munch, men kun som en fotnote. Det var etter å ha hørt på radiprogrammet på NRK jeg fant frem til boken til Kristin Valla. Jeg skal ikke undervurdere en bokanmeldelse, men for meg var boken som ble utgitt i 2006 midt i blinken. En helt utrolig historie. Om det er litterære svakheter med boken får så være; historien om Dagny Juel var verdt å lese om.

Jeg er skikkelig fan av Kari Bremnes. Men det jeg ikke var klar over, er at på sin CD «Og så kom resten av livet» har hun en låt tilegnet Dagny Juel som hun forteller om her i på Førkveld fra 2012 Del 2. Låten er «På kanten av et liv», en av låtene jeg ikke har merket meg tidligere. Men etter å ha lest boken, ble jeg helt rørt av å lytte til den.

Link til blogginnlegget omtalen er kopiert fra

Til å være en bok som er relativt gammel, så er den på ingen måte utdattert.
Mye spennende historikk om oppfinnelser og vitenskapen generelt. Og egentlig ikke så tung å lese heller om man liker sånne ting. Populær vitenskaps bok på sitt beste egentlig. Der vitenskapens og menneskets tidsepoker blir tatt tur etter tur.

I en større sammenheng kommer f.eks slike siater:
"Når du sitter på en stol, sitter du ikke faktisk der, men svever over den på en høyde av en angstrom (hundre millioner av et centimeter), elektronene dine og dets elektroner er uimotståelig motsetning til noe nærmere intimitet."

Da har jeg hørt ferdig denne fantastiske romantriologien, og den er bare så fantastisk bra :-) Blant de beste bøkene jeg har lest :-) Terningkast 6 til alle de tre bøkene som starter med Og bakom synger skogene, det blåser fra Dauingfjell og til slutt denne. Mange kloke ord her som er like aktuelle i dag.... God opplesning av Bjørn Fougner

Rød mann/Sort mann er ei forteljing basert på verkelege hendingar og personar. Det er av den type bok som vert verande i kroppen og i tankane lenge etter avslutta lesing. Her får ein vita mykje om kroppsvæsker, om stank og skitt, om overgrep og vald, om død og fordervelse. Alt det ulekre og triste er ubehageleg å lesa om, men på ein tankevekkjande måte.

Kim Leine skriv med ein råskap, eit engasjement og ei innleving på ein måte som få andre forfattarar gjer. Skildringane av menneske og miljø er levande og nære. Trass i boka sitt omfang - 600 sider - vart eg aldri lei. Om noko skal pirkast på, er det at dei religiøse og filosofiske betraktningane vert litt langtekkelege enkelte gonger. Eg har også litt "problem" med Aappaluttoq som svevar overalt og dukkar opp både her og der, men eg tykkjer likevel ikkje at dette forteljargrepet forringar leseopplevinga mi.

Boka handlar om så mangt, på mange ulike plan. Om liv og død, om kjærleik og truskap, om offer og frelse, om religiøs fanatisme, om rasisme, om galskap og om menneska sine (manglande) evner til å tilpassa seg. Boka er svært folkerik og perspektivrik. Ein får vita korleis dei som befann seg på ulike stader og livssituasjonar såg på korleis tilværet var. Synsvinklane skifter ofte, også innan same kapittel og same side. Ein skal difor vera ganske vaken og konsentrert medan ein les.

Rød mann/Sort mann er ei lærerik, velfortalt, gripande, dyster og fengande historie - som stinkar. For meg vart det ei praktfull leseoppleving. Anbefalast på det sterkaste.

Heile omtalen kan lesast på bloggen min.

Absolutt.
Denne boka fikk bli med på ferie i Danmark. Jeg tenkte det passet bra. Men midtveis i boka ble dystopien for dyster; dette er ikke lettbent sommerferielektyre.. så jeg byttet til Olav B. Müllers "Kjedet enebolig - rapport fra provinsen" (den var både gjenkjennelig og morsom), etterfulgt av Daphne de Mauriers "The birds" (den som inspirerte Hitchcock til filmen med samme navn), før jeg ble klar for den danske borgerkrigen igjen. Det var i grunnen fint å ha normaliteten fra "Kjedet enebolig" i bakgrunnen mens den danske ble lest.

For altså. Fyren har levd i 475 år og så er det dette vi får!? Dager fylt med sex, gourmetmat, reising, kjæledyr, absurde historier. Leonora. Geoff. Ukentlige injeksjoner av stamceller fra fostere. Den første krigen. 28 år gammel får han en sønn. Sønnen og sønnens mor nevnes såvidt i forbifarten.

Hva sier dette om hva det gjør med et menneske å bli 475 år gammel? Rettere sagt, hva gjør det med et styrtrikt menneske å være udødelig og evig ungdommelig, og steril attpåtil?
De blir degenererte og kyniske, gjør de ikke? Moralsk fordervede. Liker dyr bedre enn mennesker. Lever i minnene. Lever for nytelsens skyld. Lever på lik. De blir som dyr. De blir verre enn dyr. Mens dyrene blir menneskelige.
Samfunnsutviklingen i århundrene etter krigen får vi vite lite om. Hvordan er verdensordenen. Hvordan er levevilkårene for de vanlige dødelige? (Hva tenker forresten dere om det?) Krig nummer to; den som kom etter innføringen av stamcelleprogrammet, er han ikke interessert i å fortelle noe om. Den store oversvømmelsen nevnes i en bisetning. Den som antagelig tok med seg Øresundbroen i år 2200? De eldgamle rike, de levende døde, de har meldt seg ut av samfunnet og lever i nytelse på siden av det. Ubehaget ligger i bakgrunnen et sted og murrer, men er behagelig bedøvd vekk.

Men - er det ikke nettopp slik vi lever våre liv her i det rike nord? Hvis vi skulle skrive en roman om vårt liv, ville det ikke nettopp bli en fortelling om apati og nytelse i en kjedet enebolig? Hva sier det om oss lesere dersom vi liker historiene best i borgerkrigsboka.....historiene som de udødelige underholder seg med. Liker vi alle historiene like godt? Noen av dem er bestialske, groteske - er dette underholdning nå? "Sannheten er at mennesket er et sadistisk vesen, et absurd dyr, som finner dyp og uforfalsket glede i å se andre lide" (side 161). Colling Nielsen lurer oss ut i hengemyra.

Romanen slutter der den starter. I en.... drøm? Betyr det noe?

Har kommet halvveis i boka om India av Larsen. Her er det ikke bare bare...

Eg her lese ut Frelseren av Jo Nesbø. Det er, i mi meining, den beste av Harry Hole-bøkene. Har lese ho ei gong før for mange år sida og likte ho endå betre no enn då. Fann mange "nye" detaljar og koblingar! Skal lese meg videre gjennom serien, men trengte noko anna mellom slaga så eg har starta på trilogien til Helga Flatland - "Bli hvis du kan"
Har elles også lytta til lydboka 3096 dager av Natascha Kampusch... For ei fortelling!! Ikkje noko meisterverk sånn reint litterært, men det er vel heller ikkje meininga. Sjølve historia og korleis ho klarte seg er utroleg! Lytter no på Natt til fjerde november av Karin Fossum. Fann ut at det er ei av dei veldig få bøkene hennar eg enno ikkje har lese så det ville eg gjere noko med :-)

Jeg har hørt på lydboka, mesterlig tenkt og gjennomført. Hvor kommer det fra; George Saunders? Det var krevende å lese selv, opplevde at flyten ble borte med alle referansene, men da fikk jeg jo i stedet gleden av å høre dette.

Dette var en merkelig bok!!! jeg syntes den handlet så lite om borgerkrigen. jeg skjønner det en her sa, at det er vanskelig å få tak på hva den handler om. For det spriker. Det er mye absurd her. jeg ler når jeg gjenforteller det til andre, det er morsomt i ettertid, men da jeg leste det var jeg mer sånn... hæ?... :-)

Det er så mye å ta tak i... Gir språk bevissthet om egen person? hvis en hund lærer å snakke, blir den da selvbevisst? er den ikke det før menneskespråket kom?
er det etisk at de rike kan betale og leve i mange hundre år, uten å bidra til samfunnet?
Sier boken, i all sin absurditet, noe om vårt samfunn i dag?

Jeg leste den norske utgaven. Til å begynne med opplevde jeg boka litt "stillestående", men de beskrivende skildringene var så gode at jeg hele tiden måtte lese videre. Da boka var ferdiglest, hadde jeg blitt glad i Brooklyn og ikke minst Francie og familien hennes, som forfatteren gjennom hverdagsglimt lar oss følge gjennom snaut to ti-år. En virkelig fin leseopplevelse, anbefales på det varmeste.