Bokelskere.no

Jeg har ikke fått med meg tv-serien, men kan gjerne tenke meg å se den i ettertid. For meg blir det mest riktig med boka først, siden den er fra 2015 og tv-serien er ny nå i år.

Takk, då gjer eg det. Trur faktisk den ligger på Storytel som lydbok. Skal gjer den ein sjanse tenker eg =)

Eg har lest boka og sett serien. Serien tar utgangspunkt i boka, men supplerer med langt fleire intervjuer etc.. Anbefaler begge deler, men eg ville lest boka først.

I dag blei eg ferdig med Dostojevskij si Forbrytelse og straff som eg har brukt denne veka på å kome meg gjennom. Fantastisk bok!!skjøner godt at den har fått klassikar - status. No ville eg ha noko heilt anna og har derfor starta på Jarle Klepp - serien til Tore Renberg. Skal på forfattarmøte med han i starten av november og tenkte det dermed var ekstra passande å lese desse bøkene no. Hara frå før lese Teksasserien og Du er så lys og har elska alle bøkene hans så langt. Så no gler eg meg til å fordjupe meg ytterlegare i hans litteratur. Litt ekstra gøy når ein sjølv er oppvaksen i Stavanger og kjenner igjen passende handlinga utespelar qseg på

Lydbokmessig har eg nettop starta på "the death og mrs Westaway" av Ruth Ware. Dette er ein typisk psykologisk thriller, vil eg tru - basert på dei to andre bøkene eg kjenner til av same forfattar. Har ikkje likt bøkene sånn veldig godt men opplesaren er svært dyktig og eg er i humør for denne slags bok akkurat no. Lettlest (letthøyrt?), underhaldande, overdra attisk... litt "guilty pleasure", rett og slett. Slikt gjer godt i blandt. Som om eg liksom må nullstille det intellektuelle etter å ha lese Dostojevskij... Hehe

eg vil enten lese boka eller sjå tv-serien som går i desse dagar. Har endå ikkje bestem meg for kva format. Har du fulgt med på serien slik at du kan anbefale den eine over den andre? :)

Tre bøker er godt gjort på en helg da. Spessielt boka om Forvandlingenes by kunne sikkert vært å spennende å lese kan jeg tenke meg. Denne uken har vært mye pensum lesning, så til helgen skal jeg klare å komme meg lengre i Macbeth av Jo Nesbø. Jeg er ganske overrasket av selv bok, liker den bedre enn jeg trodde.

Ønsker alle en flott helg og håper dere finner gode bøker :)

Jeg leser en av mine favorittbøker igjen nå, nemlig Jeg bekjenner av Jaume Cabre. Det er en fantastisk bok, krever også litt av leseren. Har også stående hans første bok på norsk, Stemmene fra Panamo som jeg ser fram til. Og så har jeg ei bok av Frank Rossavik stående, Det niende barnet. Så jeg går ikke tom for lesestoff med det første.
En kjempehelg ønskes dere alle.

Jeg og lillegutt nyter late dager på ferie hos mine foreldre. På søndag går ferden hjem igjen til Hammerfest. Denne helgen leser jeg Hvem drepte Birgitte Tengs? av Bjørn Olav Jahr. Etter at saken nå er gjenopptatt, og i tillegg har fått så mye ny omtale føler jeg at jeg har lyst til å sette meg mer inn i hva som skjedde den gangen for 23 år siden.

Denne helgen leser jeg på 3 bøker som forfaller på biblioteket neste uke, Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter - portretter fra 68-generasjonens indre og ytre liv 4. utg av Nils-Fredrik Nielsen, Hva er film av Anne Gjelsvik og Forvandlingenes by - Fredrikstad gjennom 450 år.

Jeg svarte på en undersøkelse for mailinglista til The History Press igår, en siden for fagbøker, hvor et av spørsmålene var hvor ofte jeg leste romaner og når jeg så gjennom bøker lest iår fant jeg ut at av 126 leste bøker var kun 13 fiction, og av de var minst 6 tegneserier. Jeg valgte 'ocationly' (av og til) for hvor ofte jeg leste fiction.

Jeg foreslo å lese Ragnhild-trilogien (Duun), og i første bind (Medmenneske), er jo Didrik Dale så utspekulert og ond at det nesten er ondt å lese. Dvergens ondskap og sinnsbevegelser er på grensen til det komiske. Virker litt påtatt, men kanskje dvergene er sånn.

Vart forsinka med lesinga, men eg hadde lese Dvergen for mange år sidan - utan at ho gjorde det heilt store inntrykket den gongen. Forsåvidt ikkje nå heller; tematikken er jo velkjent i litteraturen: Dostojevskij, Duun, Golding, Camus, Bjørneboe og andre har behandla det vonde minst like godt. Men romanen er eit viktig innlegg - frå borgarleg-humanistisk synsvinkel - mot krig og fascisme. Reint meisterleg er ironien i skildringa av korleis hovudpersonen ivrar for krig og mot fred.

Tirsdag, 25. september 2018

Jeg leste ut Dvergen for et par dager siden. En bok med et innhold og personer man ikke glemmer så lett. Stor litteratur.

Hovedpersonen, som jobber som dverg hos en fyrste, er først og fremst fylt av hat til svært mange av de andre personene i romanen. Han tenker i svart/hvitt (elsker krigen og fyrstinnen(?)), så det er vanskelig å få et noenlunde riktig inntrykk av de andre personene.

Interessant å følge diskusjon her i tråden. Jeg har også vært innom den gamle tråden. Anbefales.

Nå skal jeg lese en artikkel i dagens Klassekampen: "Kva gjer hatytringer med oss" (Axel Fjeld)

Har kommet godt i gang med Begynnelser nå, og er helt oppslukt :-) Den er jo kjempebra! Jeg nikoser meg!

Innsirklingstrilogien har jeg lest førsteboka av, den kan du glede deg til ja. Den er også veldig bra. Jeg skal lese resten av trilogien, men ble litt ivrig på å lese denne nye først.

Skråninga begynte jeg på for noen år siden, men fikk ikke helt taket på den, og avsluttet lesingen. Mulig jeg ikke var helt i mottakelig modus på det tidspunktet, og bør forsøke den igjen...

Å ås artig! Eg starta på Forbrytelser og straff i går. Ferdig med del I no og likar boka mykje betre enn eg forventa. Einaste som gjer at det tidvis går litt trått er desse Russiske namna som ikkje er så enkle å halde styr på. Gid så fint det ville vore om dei kunne halde seg til eit og same namn gjennom heila boka... :-p "

Begynnelser kan du glede deg til med god grunn - det var mitt første møte med Herr Tiller og eg gjekk umiddelbart til innkjøp av fleire av hans bøker etter å ha lese Begynnelser. Har Innsirklingstrilogien stående på vent her...gleder meg til den! Enn så lenge er debutboka hans, Skråninga, mi favoritt. Anbefaler altså den om du ikkje alt har lese ho

Der kom jeg til siste side og klapper igjen Dvergen. Dette var en bok med mange fasetter. Jeg lurer på om alt på et vis var motsatt? Motsatt på den måten at det Dvergen fant avskyelig, det fant hoffets beboere elskelig og vakkert, og det Dvergen fant attraktivt, det ble oppfattet av andre som kaldt og hardt. Jeg er full av beundring for forfatteren som evnet å sette ord i munnen på dette umenneskelige vesenet sånn at jeg kan si at dette var en virkelig god bok.

Jeg synes også boka er bedre enn forventet, men å si at jeg koser meg med den blir en smule overdrevent. Det er så mye ondt, så kvalme tanker og refleksjoner, at det går tregere å lese selv om boka er kort. Jeg må ha jevnlige pauser rett og slett. Men boka er god, veldig god.

Jeg har hengt meg litt opp i dette med å være dverg. At det å være annerledes gir en rett til å ikke bidra til alles beste. Et menneske er jo et menneske uansett størrelse og utseende. Hva får mennesker til å forlate fellesskapet "oss" og foretrekke "meg mot røkla"? Hva tenkte egentlig Breivik?

Har også tenk litt på Hitler og hans manglende evne til å føle empati og kjærlighet, avstand til eget opphav, ønske om å bestemme og ordne verden slik at verden passer inn i et bilde han synes var pent og riktig. En ganske latterlig liten mann som får store ting til å skje, slik er jo dvergen også, om enn i mindre skala.

Ellers har jeg sett utallige paralleller til saker i media, særlig mennesker som gjerne vil bestemme hva andre skal tenke og gjøre, hvordan de skal se ut, hva de skal lukte. Jeg synes boken beskriver veldig greit hvordan massene brukes av de få på toppen, hvordan de vekselvis kan utnyttes og senere beskyldes for alt som er galt her i verden.

Dvergen blir nok liggende å surre i bakhodet en god stund og må kanskje leses på nytt om ikke alt for lenge.

Siden så mange allerede har omtalt denne boka, ser jeg ikke noe poeng i å gjenta det som alt er sagt. Men vil dog understreke og evt påpeke et par ting som fikk meg til å like denne boka. Først og fremst finnes det utallige "slike" bøker - en smågretten hovedperson med mer dybde og følelser enn hva man først tror, et alvorlig tema skrevet med humor og ironi (død, sorg, selvmord...). Mange slike bøker finnes. Det som får denne til å fungere er at forfatteren ikke går for langt, det finnes overdrivelser, jovisst, men de går ikke så langt at det blir tåpelig. I tillegg finnes mange originale trekk her slik at det ikke blir "noe en allerede har lest" ørten ganger før. Det er også mye å kjenne seg igjen i her - enten hos Ove eller i de andre karakterene.

Det er få ting som trekker ned - svært lite, faktisk. Det største "problemet" mitt med boka er at Ove - på femtini år - fremstår som langt, langt eldre og utdatert enn hva nåtidens menn på denne alderen vanligvis er. De fleste femtiniåringer i dag vet å bruke en datamaskin, de vet mer om Internett og henger vanligvis bedre med i samfunnets nåtid. Én bitteliten flise-detalj, som "irriterte" meg litt var skildringen av den sjuårige nabojenta. Hun fremstår som mer fjortis (kanskje 10-11-12 år?) enn som sju... Hun er sarkastisk, hun ruller med øynene og virker svært selvstendig til sju år å være.

Kort oppsumert: Dette er en sann "feel-good"-bok med en herlig miks av humor og alvor - nok alvor til at boka ikke blir fjasete og meningsløs, nok humor til at den ikke blir sort og tung og traust. Enkel og lettlest. Fint og greit språk. Herlige, troverdige karakterer. Skal du lese én humoristisk feel-good-bok så er dette blandt de få jeg virkelig kan stå bak å anbefale