Tekst som har fått en stjerne av Inger-Lise:

Viser 1 til 20 av 147:

Dette var en gedigen skuffelse, en tynn suppe av en historie med til dels irriterende språk. Spesielt i starten hvor personene i dialog nevnte hverandre med navn hele tiden! Opplevde språket som naivt og tåpelig, noe som ødela inntrykket av hovedpersonen, "den lille hånden hennes smøg seg inn i hans...", "....satte de små knyttnevene mot skrivebordsplaten....". Jeg har likt de tidligere bøkene i serien, men når man masseproduserer går det helt tydelig ut over kvaliteten. Når man blir irritert og ikke hovedpersonene fenger og boken blir lest bare på trass står det dårlig til, men jeg får vel leste neste bok når jeg har fått denne på avstand.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Oi. (Ingen spoilere).
Denne så jeg ikke komme. Tidenes klareste sekser i mine øyne.

For å finne tid til denne, kjøpte jeg lydboken. Den er lest av Dennis Storhøi. Og for en prestasjon av Herr. Storhøi. Aldri har jeg lyttet til en lydbok som har blitt formidlet på en så levende måte. Storhøi sin prestasjon hever boken til 6+ i mine øyne.

Så til boken. At denne ikke har fått terningkast 6 i alle anmeldelser er vanskelig å forstå. Om man ser på boken isolert sett kan jeg noe motvillig gå med på at den er en sterk femmer på terningen.

Kniv er den 12. boken i historien om Harry Hole og hans univers. For å anmelde Harry Hole må man etter min mening se bøkene i sammenheng og i kontekst. Nesbø har brukt over 20 år på å utvikle Harry Hole som karakter, og har samtidig utviklet sin skrivekunst til å bli en forfatter av verdensformat. Nesbø oser klasse i måten han snører sammen tråder fra Harrys liv, samt måten han skildrer menneskene og handlingene deres på. Komplottet er fabelaktig intrikat og komplisert, men like fullt sitter jeg igjen med en følelse som sier "selvsagt måtte det bli slik". Som Nesbø/Hole fan fanget boken meg fra første sekund og står igjen som den naturligste av alle oppfølgere. Det høres enkelt ut, men som bok nr 12. er det brilliant håndverk av Nesbø å dra universet sitt sammen på en slik elegant måte.

Isolert sett strålende god krim. Sett i sammenheng med resten av serien, kanskje noe av det beste jeg har lest (hørt).

NB!. Nesbø sin Harry Hole serie fortjener å bli lest fra begynnelse til slutt. Har du ikke lest resten av serien, motstå fristelsen til å plukke opp denne. Start med Flaggermusmannen og kos deg kronologisk med kvalitetskrim fra Norges beste krimforfatter gjennom tidene. Nyt utviklingen til Harry Hole samtidig som du nyter Nesbøs utrolige utvikling som forfatter. Da kan du til slutt nyte denne boken som det mesterverket jeg mener den er.

God fornøyelse.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Jeg likte veldig godt de første bøkene i serien, men synes de bare blir tykkere og tykkere og innholdet dårligere. Skal vel godt gjøres at alle bøkene fenger. Denne brukte lang tid på å komme i gang, og er også langdryg innimellom. Spesielt avsnittene om forfedrene til Tiggy - kunne greid seg med halvparten. Likevel er det noen spennende partier - nåtiden (Tiggy) fenger meg mest i denne boka. Håper serien tar seg opp i de siste bøkene. Litt skuffet over denne.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Gripande bok om eit svært viktig tema. Tilrår alle å lesa denne boka. God driv og altfor mange vanskeleg val. Trist og rørande. Ei bok som kryp under huda på deg, og blir verande.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Utrolig at en forfatter kan klare å skrive noe jeg oppfatter som så dårlig, og at jeg allikevel leser boka. Dyktig gjort av Lucinda Riley, å lage et plott som trekker i langdrag, men som allikevel engasjerer meg såpass mye at jeg leser bok etter bok. Jeg angrer på at jeg startet, men må få med meg slutten. Nå håper jeg det kun er to bøker igjen, så skal jeg aldri mer lese noe av denne forfatteren.
Jeg gir boka terningkast 2, men kun for plottet, ellers hadde den fått 0.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

En viktig bok om hva vi ikke ser og hvordan systemet kan svikte enkelte. Også en påminnelse til alle som har med barn å gjøre, de er utrolig lojale mot sine foreldre. Sterk historie!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Tirsdag 08. januar 2008

Spiseforstyrrelsen er en brennmanet. Vakker, glidende, lokkende. Den ligner ufarlige glassmaneter, bare penere. Du hopper i sjøen, vel vitende om at de finnes, likevel i tro om at du, akkurat du, kan klare å unngå dem. Når de lange, ekle tentaklene klistrer seg til deg, brenner de så alt annet forsvinner. Hvordan kan noe så pent og uskyldig brenne så kraftig, så dødelig? Nesletrådene surrer seg rundt tankene. Sitter fast. Det gjør vondt å dra dem av. Panikk. For å få hjelp til å bli kvitt trådene må man kle seg naken, forsvarsløs. Skamfull over å ha hoppet i vannet. Du så jo manetene! Andre har brent seg før deg! Måtte du? Må du? Man blir nødt til å plukke av nesletrådene én og én. Det svir lenge etterpå. Og har de brent lenge nok, gir det arr for livet.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Mange av oss trenger nettopp noen som styrer, trenger å føle at noen har kontroll, at vi har et anker som holder oss igjen, eller et fyrtårn å finne tilbake til når tankene tar vendinger vi ikke er helt rustet for ennå.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Var litt usikker på hvordan jeg skulle kategorisere boken, er det en biografi? Handler den om psykologi? Beskriver den sykdommen Anoreksia? I realiteten er det litt av alt, på mange måter minner boken meg mest om "Godt nok for de svina" i sjanger, men boken er helt anderledes.

Der jeg opplevde Traaseth som slett litteratur, har Anorektisk en sjelvende poetisk tråd gjennom seg. Jeg sier sjelvende, fordi mye av boken er helt konkret - hvor mange armhevinger hun tar etter hun har pusset tennene eksempelvis, men alikevel ligger det mye poesi i boken, vakre stilbilder i ord. I forordet skiver Finn Skårderud: "Spiseforstyrrelsen psykologi er konkretistisk. Det betyr at følelser og forhold blir omsatt til konkrete, fysiske og målbare erfaringer." Det er rart og vakkert å oppleve litteraturen i denne boken - det er som å se en sommerfugl på en søppelfylling. (I parantes bemerket var det også spennende å lese om Skrårderud sine tanker om at sosialiseringen er blitt mer horisontal enn vertikal. Hele boken "Langt fra stammen", handler jo om denn horisontale sosialiseringen, hvordan feks døve barn må finne "sine egne" utenfor familien. Senneset nevner også en del om kulturen: "Boken er skrevet i et kjølig hjørne av en ulmende samtid")

Noe av det som er skrevet er også poetisk i den absurde sjangeren:

"20.mars 2010

Hvis tvangstanker var en vill elefant, ville du
a) Prøve å stoppe den?
b) Hoppe på den og bli med på turen?
c) Ta et steg til siden og la den passere?

Tygger litt på den mens jeg blir løpt ned."

En annen likhet mellom Traaseth og Senneset er at jeg opplever at de ønsker å skrive for å hjelpe andre, de ønsker å vise sitt indre rom for at andre skal få innsikt. Senneset skriver fint om andre og har også innsikten i det "normale" (dårlig formulert, jeg vet)

Det er spesielt en passasje som jeg opplever som veldig beskrivende for tvetydigheten (som også er samfunnsmessig) og som gjør at jeg selv godt kjenner gjenklangen. Jeg var også på litteraturkafe med Senneset (i dialog med Peder Kjøs) og opplevde det som veldig givende og utdypende for den litterære opplevelsen.

"11 april 2010

For hver handling jeg utfører eller lar være å utføre, må jeg spørre meg selv hvem som handler. Hvorfor eller for hvem jeg gjør det. Som det å hvile. Er jeg tung eller tilitsfull? Daff eller dydig? Eller et møte med venner. Sosial når jeg burde være suicidal? Vaske normalt. Heselig eller hensiktsmessig?

Å la være å skade seg selv. Kvalm eller kontrollert? Eller å se en film. Bedagelig eller behersket? Ta bussen. Mislykket eller modig? Sitte og skrive. Giddeløst eller givende? Ikke ta armhevinger. Er jeg en taper eller er jeg tapper? Spise. Er jeg fråtsende eller fornuftig? Gå rolig. Treg eller trassig? Snakke. Selvgod eller selvhevdene? Ikke gå omveier. Plagsomt eller praktisk? Sitte. Lat eller lydig?"

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sjelden jeg leser bøker av typen "dokumentar", men i mangel av noe annet fant jeg denne som u-lest i bokhyllen min. Husker ikke engang at jeg hadde kjøpt den.
Men for et funn!
Åsne skriver meget godt, det vet vi jo. Nøkternt, saklig og presist. Dette er en form jeg synes passer ekstra godt for denne sjangeren. Her skal fakta tale sin egen historie. Sminke hører prosaen til.
Og i denne boka finnes det ikke mye "sminke". Ja, jeg må nesten beundre henne for ikke å la følelsene "løpe løpsk", med så mye dramatikk, ikke minst på det sivile plan, som hun her blir vitne til.
Ja, til tider er det rett og slett rystende det hun beskriver. Om sivilbefolkningens lidelser. Om
krigens tilfeldige spill med liv, død og lemlestelser.
Mye av boka dreier seg om livet i Bagdad og hvordan Saddams regime forbereder seg til krig, det vil si; hvordan de i sin suverenitet skal ydmyke og jage Bush og hans inkompetente soldater så langt ut i ørkenen at de ikke engang finner veien hjem igjen...
Bath partiets propaganda apparat kjenner ingen grenser. Åsne og hennes journalist kolleger fotfølges rundt til de utvalgte severdigheter, godkjent av Mr. Saddam og hans informasjonsministerie.
Men Åsne vil mer. Hun vil under huden på befolkningen. Hva tenker de egentlig? Er virkelig Saddam kongenes konge, alle Irakeres redningsmann og venn?
Lett er det ikke å holde en "fri" samtale med en tilfeldig sivil Iraker, og de er alle, så og si uten unntak, fryktsom bundet til de offisielle "sannheter".
Når krigen går mot sin uvegerlige begynnelse tar de fleste journalistene fornuften fatt, og finner en vei ut av landet. Åsne har sine kvaler, men uten å røpe for mye, vil jeg si at hun her også utviser et mot det står høy respekt av.
Boka er ikke bare en meget lærerik, informativ og rystende beretning om krigen i Irak, men den gir oss også et godt bilde av de utfordringer det må være å få et land uten lederskap fote igjen. Var det verd en krig å avsette Saddam?

En mesterlig godt skrevet dokumentar og en klar 6'er!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Denne boka er noe av det kjedeligste jeg har lest på lenge!
Språket er platt, storyen er platt, boka er langtekkelig, og når det omsider skjer noe i boka (sånn ca etter 400 sider), så har vi lenge skjønt hva som skjer. Jeg er glad jeg er ferdig, litt lei meg for at jeg kastet bort verdifull lesetid på dette mølet og ruller terningen til en 1'er. Styr unna!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

En mann mistet en øks, han trodde naboens sønn hadde tatt den. Alt ved naboens sønn virket mistenkelig. Måten han gikk på, tonefallet, ansiktsuttrykket, håndbevegelsene. Da han fant igjen øksa, var det ikke lenger noe spesielt med naboens sønn.

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Hovedpersonen i boken "Kevin", forteller troverdig og tilsynelatende oppriktig om sin oppvekst, frem til i dag som voksen. Boken setter følelser i sving, og gir et viktig innblikk både i hvordan han har hatt det med seg selv, og i forhold til/med andre, både før og etter. Han virker svært reflektert, og refleksjonene hans i denne boken henger med leseren i ettertid. Dette er en viktig bok, som mange burde lese. Ved å ta med seg "Kevin"s følelser, erfaringer og bidrag videre - tror jeg man får en bredere forståelse av flere og viktige psykologiske tema. Kanskje en dag det er du som å si fra?
Jeg anbefaler denne boken sterkt, spesielt til foreldre (også fedre!), samt lærere, barnevernsansatte, helsesøstre - og alle andre.. :-)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Vet ikke helt hvilke forventninger jeg hadde til denne boka - om jeg i det hele tatt hadde noen... Har stått i bokhylla lenge, og har egentlig aldri vært spesielt fristet til å lese den. Kjøpte bind 1 utelukkende fordi jeg hadde fått bind to og tre i gave uten bytterett. Men du verden så positivt overrasket jeg ble. Flott språk og fine, reflekterende beskrivelser - selv om setningene er i overkant laaaange. Ikke så filosofisk som jeg hadde fryktet. Veldig detaljerte beskrivelser, men så lenge de er gjenkjenbare gjør det ingenting. Blir spennende og se om de andre bindene er like bra...

Godt sagt! (3) Varsle Svar

En periode i boka som var litt tung å lese, men det ble fort glemt når en tenkte på bokens innhold i sin helhet :-) !!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vi møter den stakkars slaven, Caridad, i begynnelsen av boka og jeg blir straks interessert i hennes liv og hennes fremtid. Etter bare få sider begynner jeg likevel å irritere meg over en del sider ved boka. Det ene er at den bærer noe preg av å være oversatt. Enkelte setninger har en kronglete sammensetning og av og til forvirrer de meg og ødelegger budskapet. I tillegg er det en del ord og setninger som blir brukt gjentatte ganger. Spesielt "faste bryster" og "yppige hofter" som i starten var på nippet til å gjøre meg motvillig til hele fortellingen. Siden jeg uansett var nødt til å lese boka fra perm til perm måtte jeg bare overse irritasjonen.
Til syvende og sist fenget historien meg, selv om den eneste av hovedpersonene jeg greide å føle sympati for var slavinnen Caridad.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Jeg har alltid en lydbok på iPoden. Den lytter jeg til når jeg gjør husarbeid, strikker, går tur, tar buss/tog og når jeg sitter på café og venterom. Jeg har en idé om at jeg ubevisst foretrekker lydbok framfor mine egne indre dialoger, som jeg tror jeg blir litt "ko-ko" av. Så til andre "sjuklinger" der ute som er utestengt fra arbeidslivet og er tvunget til selskap med dere selv, lydbok anbefales! Det er mye terapi i å høre hva andre har tenkt og tenker og slippe sin egen hjernestøy innimellom.

Godt sagt! (15) Varsle Svar

Denne typen bøker ligger innenfor min favoritt-genre. Oppvekst, hardt arbeid, trange kår og vanskelige skjebner faller i smak. Likevel når ikke denne fortellingen helt opp for min del. Jeg venter litt for mye. Venter på at noe skal skje, jeg venter på tilbakeblikk jeg ikke får, blir ikke fortrolig med karakterene og jeg kjeder meg litt til tider.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Litt for mange skildringer etter min smak. Boka må leses sakte. Har aldri brukt så lang tid på 240 sider noen gang. Litt skuffende rett og slett!

Godt sagt! (6) Varsle Svar
Godt sagt! (3) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Ingrid Urdal StølemgeNinaandreas h. o.Harald KsvarteperSaraHegeFrank Rosendahl SlettebakkenMyStoryINA TORNESReadninggirl20RandiABjørn SturødGitte FurusethTorAneToveKaroline RøyskattLene AndresenSverreEli HagelundGro-Anita RoenVibekeLibraritas vBabynemiLeseaaseMarit HåverstadIngunn STone Maria JonassenRufsetufsaIdaMarianne  SkageAnneWangHanneMorten Bolstadingar hSynnøve H HoelSiljeKristine Louise