Jeg har ikke lest boken, men jeg så at forfatteren hadde laget en liste med denne boken. Det som slår meg er forfatteren "stemme" i boken er noe matt kanskje er det svaret på at man oppfatter språket som "platt".
Jeg tror det bare er raseri som kan redde oss. Ikke et voldelig raseri, men et rettmessig sinne som gir oss puls. Som får oss opp av sofaen for å stå opp mot urett.
Jeg valgte og kjøpe denne boken fordi tittelen provoserte meg. Og med fare for å bli rykket ut av min polstrede god stol, fra mitt lune, varme og trygge rede. Tvunget til å innse at jeg kan og bør engasjere meg mere en det jeg gjør. Tørre og kjenne på urettferdighet og smerte som fins. Takke for friske barn som vokser opp i en trygg kant av verden. Og gi av meg selv, ta litt mere tak, og ikke bare betale avlat når det dukker opp en pengeinnsammling som rammler ned rett forran mine føtter.
Hva vi velger å gjøre i møte med andre mennbeskers lidelse, er avgjørende for hvem vi ønsker å være.
Jeg klarer ikke helt sette fingeren på hvorfor, men jeg fikk ikke den store følelsen av denne boka. En viss grad av medlidenhet og medfølelse, ja, og slutten var ingen stor overraskelse. Men fordi grunnhistorien er såpass annerledes, tror jeg at jeg kommer til å huske boka.
Terningkast 3.
En sterk og troverdig historie. Boka kommer en fort gjennom, men fortellingen blir nok værende lenge.
For med èn gang man definerer et felleskap, skaper man også et utenforskap'
En vond historie å høre. Grusomhetene er hjerteskjærende, men fortellingen gir hele tiden et håp, som gjør at man orker å høre hele historien. En bok som alle burde lese/høre slik at vi ikke glemmer.
Her ble jeg nesten tom for ord. Denne var virkelig god! Raja deler svært åpent om sitt private liv og ulike utfordringer han har hatt i livet i form av sykdom, oppdragervold, familieliv, karriere, trøblete ungdomstid, mobbing, rasisme og ikke minst skyld. Han deler raust av vanskeligheter han har opplevd som dobbelminoritet og beskriver jevnt over utfordringer med krysspresset. Jeg tror at denne boken kan hjelpe mange som opplever livet på lignende måter. Veldig glad for at han har valgt å dele dette.
Abid Raja, altså. Han jeg antok at var en av de kuleste gutta på skolen, som bare har danset seg opp og frem. Så feil kan man ta. Så feil tok jeg.
Han forteller om egen oppvekst, med vold i hjemmet, alvorlig sykdom, utenforskap, kulturkonflikt og ikke minst frykt og skam. Men det er også en kjærlighetserklæring til kone, barn og friheten. Anbefales!
Ærlig, personlig og privat uten at det blir kleint.
Leste denne boka i løpet av en dag! Sterk, trist, opprørende, tankevekkende og inspirerende! Lett å lese, men setter samtidig så godt ord på komplekse og dype problemstillinger. Har fått stor respekt for den mannen! Hørte at en kritiker/anmelder mente Abid har styrket sitt evt fremtidige statsministerkanditatur med denne boka. Det er jeg helt enig i!
Barn som krenkes, slutter ikke å elske sine foreldre, lærte jeg. De slutter å elske seg selv
Jeg blir aldri god nok. Rettroende nok. Norsk nok. Pakistansk nok. Balansekunsten er fryktelig vanskelig.
Fabel - abonnement på lydbøker har en lyttesirkel. som heter:
Vi som fabler - som elsker å lytte på lydbøker
Jeg ble oppmerksom på denne lyttesirkelen i helgen, og denne måneden (mars 2021) leser de en av mine favorittfortattere. Det må jeg bli med på tenkte jeg.
Dette er ingen reklame, men siden jeg registrerte meg på et prøveabonnement for å lytte til en bok det var vanskelig å få tak i ellers, tenkte jeg at jeg skulle prøve litt i en periode.
Det virker gøy å lytte og diskutere bøkene sammen med andre lyttere.
Brilliant formulert, ikke mer å si egentlig, bortsett fra at jeg anbefaler lydboken lest av Thorbjørn Harr. Fantastiske skildringer. Ikke en kjedelig side!!
Odile og Louis fyller 35 år, og lever et idyllisk liv med de to barna i fjellheimen. De er et vellykket og lykkelig par, men det er bare på overflaten.
De traff hverandre i Paris, knapt 20 år gamle. Louis hadde nettopp dimmet fra militæret. Odile prøvde å slå gjennom som sanger. Begge var foreldreløse. For å overleve gjør de ting som den andre ikke får vite om. Hvordan kom de seg opp fra gjørma, og til det solskinnslivet de nå lever?
Velskrevet, og medrivende om to menneskeskjebner som var avhengige av andres godhet.
Modiano fikk Nobelprisen for sitt forfatterskap i 2014.
Dette var en gedigen skuffelse, en tynn suppe av en historie med til dels irriterende språk. Spesielt i starten hvor personene i dialog nevnte hverandre med navn hele tiden! Opplevde språket som naivt og tåpelig, noe som ødela inntrykket av hovedpersonen, "den lille hånden hennes smøg seg inn i hans...", "....satte de små knyttnevene mot skrivebordsplaten....". Jeg har likt de tidligere bøkene i serien, men når man masseproduserer går det helt tydelig ut over kvaliteten. Når man blir irritert og ikke hovedpersonene fenger og boken blir lest bare på trass står det dårlig til, men jeg får vel leste neste bok når jeg har fått denne på avstand.
Dette er en sterk bok som gjorde dypt inntrykk på meg. Men det kan ikke understrekes nok. Denne historien var så gripende, så mektig og full av sorg at jeg ikke kan glemme den. Tara kjemper for å få lov til å beholde familien sin selv om hun skaper seg et annet liv en de har. Hun prøver å få foreldrene til å se henne, men de kan ikke godta at hun ikke vil leve som dem. Hun må gjøre et valg mellom alt hun har lært, det samfunnet hun har funnet utenfor farens paranoia og det livet foreldrene lever. En blir veldig engasjert i dette valget, i livet til Tara og i håpet for fremtiden hennes. Samtidig som barndommen hennes gjør et utslettelig inntrykk og en lurer på hvor mange andre barn som må leve uten å være registrert noe sted. Denne boken må du lese, den er kort og godt fantastisk.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Oi. (Ingen spoilere).
Denne så jeg ikke komme. Tidenes klareste sekser i mine øyne.
For å finne tid til denne, kjøpte jeg lydboken. Den er lest av Dennis Storhøi. Og for en prestasjon av Herr. Storhøi. Aldri har jeg lyttet til en lydbok som har blitt formidlet på en så levende måte. Storhøi sin prestasjon hever boken til 6+ i mine øyne.
Så til boken. At denne ikke har fått terningkast 6 i alle anmeldelser er vanskelig å forstå. Om man ser på boken isolert sett kan jeg noe motvillig gå med på at den er en sterk femmer på terningen.
Kniv er den 12. boken i historien om Harry Hole og hans univers. For å anmelde Harry Hole må man etter min mening se bøkene i sammenheng og i kontekst. Nesbø har brukt over 20 år på å utvikle Harry Hole som karakter, og har samtidig utviklet sin skrivekunst til å bli en forfatter av verdensformat. Nesbø oser klasse i måten han snører sammen tråder fra Harrys liv, samt måten han skildrer menneskene og handlingene deres på. Komplottet er fabelaktig intrikat og komplisert, men like fullt sitter jeg igjen med en følelse som sier "selvsagt måtte det bli slik". Som Nesbø/Hole fan fanget boken meg fra første sekund og står igjen som den naturligste av alle oppfølgere. Det høres enkelt ut, men som bok nr 12. er det brilliant håndverk av Nesbø å dra universet sitt sammen på en slik elegant måte.
Isolert sett strålende god krim. Sett i sammenheng med resten av serien, kanskje noe av det beste jeg har lest (hørt).
NB!. Nesbø sin Harry Hole serie fortjener å bli lest fra begynnelse til slutt. Har du ikke lest resten av serien, motstå fristelsen til å plukke opp denne. Start med Flaggermusmannen og kos deg kronologisk med kvalitetskrim fra Norges beste krimforfatter gjennom tidene. Nyt utviklingen til Harry Hole samtidig som du nyter Nesbøs utrolige utvikling som forfatter. Da kan du til slutt nyte denne boken som det mesterverket jeg mener den er.
God fornøyelse.