Bokelskere.no

Har gjort veldig lite i påsken, men jeg har både bakt og laget godteri. I tillegg har jeg brukt en dag på ommøblering, eller hvis jeg skal være ærlig så har jeg brukt en dag på å se samboeren min ommøblere..

Mens vi er på ute viddene, la meg fortelle en anektode.

Anton i Praten, fra naboøya Veierland, skal snekre for den store forfatteren og forlagsmannen Alf Larsen. Når Anton kommer opp i andre etasje, gjør han store øyne. Bortsett fra en liten sovealkove, er etasjen full av bøker, tidsskrifter og aviser - i hyller langs alle veggene og i stabler på langbord. Larsens bibliotek skal ha inneholdt opp mot ti tusen bind. Et overveldende syn for snekkeren fra naboøya.
Anton: "Har De skrivi alle disse bøkæne?"
Larsen: "Nei, jeg har ikke det."
Anton: "Har De lesi alle disse bøkæne, da?"
Larsen: "Nei, jeg har ikke det."
Anton: "Men hva skal De med dæm, da?"

Jeg har ikke noen teknikk i den forstand, og jeg går på bommerter innimellom. Men det første jeg gjør er å lese om boka, hva den handler om, så ser jeg hva andre mener om den, og kjøper jeg den i butikk, så leser jeg noen linjer i boka i butikken før jeg tar den med meg. Jeg vil tro at av 10 bøker jeg kjøper, så ender jeg med en til to dårlige, en til to knallbra og resten helt greie, underholdende bøker.

Gir stort sett terningkast med en gang jeg er ferdig med boken, men må innrømme at jeg etter en stund ser jeg at jeg kanskje var litt overbegeistret. Går derfor ofte tilbake og vurderer på nytt etter ett par dager. Det hender også at jeg går tilbake og endrer det etter at jeg har lest en lignende bok som jeg likte bedre, men fikk samme terningkast.

Etter svaret over så tror jeg at det første terningkastet er vurdert kun på følelser, mens det endelige terningkastet er en god blanding.

Terningkast er noe jeg vurderer litt fra gang til gang, jeg har ikke noen oppskrift på hva som må til for å få hva slags terning. Skal jeg sette opp en tolkning så vil jeg tro det blir noe sånt som dette:

1= Den boka som får dette har jeg nok ofte avbrutt, da ser jeg ingen positive egenskaper

2= Skulle ønske jeg hadde avbrutt den.

3= Grei bok, men ikke helt min smak

4= Bra bok, men den rekker ikke helt opp. Det kan være språket eller historien som ikke fenger.

5= Godt språk, bra historie, engasjerende

6= Samme som terningkast 5, men med det lille ekstra som får deg til å sitte der en stund og tenke etter at du er ferdig med boka. Ikke nødvendigvis svaret på verdens gåte, men gjerne noe som får det til å undre på hva svaret kan være :-)

Prøvde en stund, men gir ikke terningkast lenger. Ofte vil jeg gi boka fem forskjellige terningkast. 4 for språket, 5 for koseptet, 3 for tvistene, 5 for balanse, og 4 for utførelse eller konklusjon. Ofte varierer det sånn innen en og samme bok at jeg føler det blir feil enten jeg gir den 6 eller 3.

Aner virkelig ikke hvordan de fleste gjør det; etter personlig mening og favoritt, eller fullstendig objektivt.
Tross alt, noen bøker har jeg likt veldig godt tross dårlig språk, eller motsatt, noen velskrevne fantastiske bøker har jeg kunnet se var det, men fortsatt ikke likt.

Prøver til stadighet å finne de bøkene man blir helt og fullstendig oppslukt av, men det nærmeste jeg kommer en teknikk for å finne dem er å lese den første siden.
Nesten alle bøkene jeg har elsket har trukket meg inn fra første setning, så derfor liker jeg å lese over tråden med første setninger og avsnitt. Har prøvd å finne lister på internett med mine favoritter og se litt på de andre som står der, men det funker som regel ikke.

Kerstin Ekman: Hendelser ved vann (Bygdehistorier); Mons Kallentoft; Høstoffer (alkholmisbruk på arb.plass); Nikolai Frobenius: Jeg skal vise dere frykten (Edgar Allen Poe).

Jeg har akkurat lest Hypnotisøren av Lars Kepler. Den boka har en veldig bra handling samtidig som den er veldig spennende.

Sånn som jeg elsker papirboka mi, å bla fram og tilbake, smuglese litt i midten. Lage streker og skrive i margen, samt lage eselører. Lese bak og se på coveret gang på gang. Brette den ut og nyte synet av papir, av og til med sjarmerende flekker fra kaffekoppen min.

"Hva er det, mamma?" Stemmen min blir helt tynn og rar, klumpen i halsen og tårer i øynene - for det er så forferdelig, forferdelig trist når kaninen til Pelle på Saltkråkan er død. Og det er så usigelig sørgelig når Lisabet fra Junibacken går alene og virrer i snøen midt inne i den mørke skogen. Jeg prøvde å lese fra boka "Sunnaneng", men da måtte jeg bare gi opp...

Søte historier og boka er veldig lettlest, var ferdig lest på en time.

Alt fra ingenting til flere timer om dagen:).

Etter at jeg helt tilfeldig havnet "her inne" for noen dager siden - har jeg funnet mange bøker jeg "må" lese; "Hakawati", "Balansekunst", "vinter i Madrid", "Idas dans" - bare for å nevne noen...Har fått kjennskap til forfattere jeg aldri har hørt om:)Spennende!Er nettopp ferdig med "Øya" av V. Hislop - som jeg likte godt,selv om slutten var litt "rar"/brå... Er altlesende, så gleder meg til å følge med her inne :)

Bortkastet tid? Man velger hva man vil gjøre mangfoldige ganger i løpet av dagen. Jeg synes det er deilig å ha en bok i fanget og gli inn i fortellingen, men det blir litt stusslig når boken er lest. Hos meg går det i luner - er jeg litt rastløs blir det krim. Mer avslappet blir det saksprosa eller fiksjon. Treffer ikke en bok så legger jeg den til side til en annen regnværsdag. Der er tid og sted for alt.

Hver sin smak tenker jeg bare. For meg er det bortkastet tid å lese tunge verker som jeg ikke skjønner noen ting av. En god krimbok gir meg derimot underholdning og glede. Er det en sjanger man ikke liker, så er det jo ikke verre enn å styre unna den. Er det mat man ikke liker, så smaker man jo ikke gang på gang bare for å klage på hvor vondt det er, sånn er det litt med bøker og synes jeg.

Kanskje den tids måte å advare barn på, om ikke å snakke med fremmede menn.

Apropos fremmede menn og sånn:

Vi advarer alle våre barn, men ved juletider, da skal alle barn sitte på julenissens fang og fortelle om alt de ønsker seg. Ikke så mye i Norge kanskje, men hvertfall i USA, og der er de nokså hysteriske på alle andre nivåer.

Jeg har ikke lest den og det er godt mulig at det er en flott liten historie, men det er likevel litt kuriøst at funnet av en skolestil vekker slik oppmerksomhet. Det er vel tiden som gjør det, antar jeg. Vi blir sikkert også svært oppspilte da post-it-lappene til Karl Ove Knausgård dukker opp om noen hundre år.

Sånn er Harry Potter for meg også. Jeg kommer alltid tilbake til de bøkene med jevne mellomrom uansett om jeg ellers holder på med fantasy, klassikere, historisk eller andre sjangre. Det er en verden jeg har vokst opp med og kommer til å lese til den dagen jeg dør:)

De tre første bøkene i serien om Skyggebarna av Maria Gripe er også bøker som er blitt utrolig viktige for meg. Jeg leste dem for første gang på ungdomsskolen og det er bøker som faktisk har vært med på å gjøre meg til den personen jeg er. Og det ble veldig klisje, men hvem bryr seg?!:)

Jane Austens bøker og Hobbiten må også leses om og om igjen. Pluss en rekke andre bøker.. Når jeg først har blitt glad i en bok må jeg alltid tilbake dit.

Om krim er litteratur eller ikke, i betydningen "verdt å lese" er en gammel diskusjon som dukker opp flere ganger i året.

Personlig skulle jeg gjerne sett Jon Fosse SKRIVE krim. Bare sånn fordi det er "lettvinn" litteratur. Jeg mener, en STOR forfatter burde jo kunne gjennomføre et LETTERE prosjekt som det, ikke sant?

Hva jeg tror ville skjedd, om han forsøkte, er at man aldri ville kommet så langt som til forbrytelsen. Men du store allverden så bra DIALOG man ville hatt mens man ikke gjorde noe galt. Mot slutten av boken ville LESEREN hatt lyst til å ta livet av de fleste figurene, før det hele ble avsluttet med en følelse av at man måtte tenke litt igjennom hva man nettopp hadde lest. Før man gikk ut og slaktet Fosses "krim" med "han har ikke skjønt hva det handler om i det hele tatt".

Enig med deg. Er vanligvis ikke så glad i ny krim fordi de blir så "krimete" på en måte. Alle de bestialske drapene, og det kjedsommelige politiarbeidet interesserer meg ikke. Her var det andre elementer enn selve mordgåten som var i fokus, gjennom tapet av et familiemedlem, og hvordan alle trodde det var et uhell, og hvordan man skal leve videre. Scenene med politiet var minimalt. Dessuten synes jeg det var spennende med de overnaturlige elementene.