Bokelskere.no

Mnem, tittelen spelar på det greske ordet for minne. Og sviktande minne er eit tema som dukkar opp fleire gangar i løpet av dei knapt 100 sidene eg har lest. Vidare er likninga mellom ein by og ein menneskekropp eit sentralt tema.

Då tenker et følgende; byplanen for Nem er lagt ut ikkje heilt ulik anatomien til ei menneskehjerne. Ikkje prikk lik, på ingen måte, men likevel:er fellestrekka ein tydeleg hovudakse med radielle forgreiningar inn i eit snirklete gate/tankemønster som totalt sett formar ein sirkel. Dess meir eg tenker på det, dess meir overtydd eg et om at dette er eit underliggande poeng med byplanen.

Vidare har eg tenkt ein del på omslagsdesignet til boka (forøvrig kreditert storebroren til forfattaren). Krusedullane på omslaget leier tankane over på fraktalar (eg er ikkje god nok på dette til å sjå om det er ein ordentleg fraktal eller ikkje). Fraktalar har den eigenskapen at uansett kor mykje ein forstørrer eller forminskar, så finn ein att same mønsteret heile tida. Dette er jo også tema som forfattaren tek opp i boka, mellom anna i samanlikninga mellom byar og menneskekroppar.

Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.

Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.

Da var romanen ferdiglest og jeg avsluttet det hele med å se filmatiseringen av boken.
Leseperioden ble for kort for min del for denne store fortellingen, men du verden for en flott bok det har vært å lese.

Boken har vært full av hendelser og inntrykk og forholdet mellom Thomas Buddenbrook og hans sønn Hanno var kanskje det som gjorde mest inntrykk på meg.

Dette var min første bok av Thomas Mann og jeg er veldig glad for at jeg har stiftet bekjentskap med denne fantastiske forfatteren. Uten lesesirkelen så hadde jeg nok ikke fått lest denne, så tusen takk til dere.

Så .. dersom det er ca 460 tekstsider og ein nyttar 3 veker, så blir det omlag 22 sider pr dag. Nyttar ein 4 veker så blir det omlag 16-17 sier pr dag. Men en vil kanskje nytte litt tid på å studere og fabulere over illustrasjonane også. Foreslår 4 veker, eg.

Fellesleserne er vel nå ferdig Med Buddenbrooks. Det virker som de fleste er svært godt fornøyde, det husker jeg at jeg også var når jeg leste den for en del år sia. Mi lesing var inspirert av en ferietur der jeg skulle innom Lübeck, og jeg har vært innom byen tre ganger de siste åra. En tur dit kan anbefales, en fin gammel hansaby.

I tillegg til selve byen er det et museum etter Mannfamilien, stort sett viet Thomas, men også bl.a. hans bror Heinrich. For oss bokinteresserte er det også et museum for Günther Grass. For de historisk/politisk interesserte er det i tillegg et museum for Willy Brandt. Begge disse har også tilknytning til byen.

I tillegg kan de som elsker marsipan (jeg er ikke en av dem) gjøre store innkjøp.

Har gitt en stemme til Mnem.

Kjøpt e-bok (kr. 104,- på Ark) som jeg skal lese selv om den ikke blir valgt som Nn4, og selv om jeg liker papirbøker best.

Jeg slenger meg på trenden med å foreslå uleste bøker man selv har i bokhylla, og nominerer Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem. Romaner som bygger på forfatternes egen familie/slektshistorie tiltaler meg veldig. Boken virker veldig fin og har fått gode omtaler. Dere kan lese mer om boken her.

Denne hausten har det vore labert både med lesing og litt av kvart anna....
No tek eg likevel sjansen på at eg skal få til å vere med på neste felleslesing.
Har bestemt meg for at mitt forslag blir Styrtet engel av Enquist.

Boka er ikkje lang, har berre 105 sider, men det ser ut for dei sidene er spekka med innhald. Ser av ein del omtaler her inne at den er vakker, grusom, velegna til diskusjon, ei perle....Ja, lovorda er verkeleg mange.

Jeg foreslår Balansedame av Cecilie Løveid (1984)

Jeg foreslår Mnem av Simon Stranger. Jeg leste hans En fremmed i verden for noen år sia, og ble imponert. Har lyst til å lese mer av han!

Hei, jeg har lyst til å bli med i lesesirkelen.

Jeg foreslår Over det kinesiske hav av Gaute Heivoll. Har hørt mye bra om bøkene til Heivoll, og har både denne og Før jeg brenner ned stående i hylla. Av disse to er det Over det kinesiske hav jeg har lyst til å lese først, og det er en bok jeg har lyst til å lese sammen med dere :)

Faren ved å være Skrake av Kjell Westö. Finsk forfattar, skriv på svensk, boka kom ut i 2000 og har fått gode kritikkar. Månedens bok i bokklubben for ikkje så lenge sidan. Forfattaren fekk forøvrig Nordisk råds litteraturpris i 2014 for ei anna bok, Svik 1938.

Denne omtalen frå Boktilsynet (NRK P2) frå 2002 dreg parallellar både til Erlend Loe sin "Fakta om Finland" og til Lars Saabye Christensen sin "Halvbroren". Ser lovande ut, tykkjer eg, og satsar på at fleire i lesesirkelen vil meine det same.

Jeg har nettopp lest den, og likte den veldig godt :)

Som stor fan av Roy Jacobsen sine bøker har jeg en ulest roman av han i hylla, nemelig Seierherrene.

Boken kom ut i 1991 og ga forfatteren Bokhandlerprisen og nominasjon til Nordisk Råds litteraturpris.
Flere avisanmeldelser skrev at dette var den sterkeste skildringen de hadde lest av fattigliv i Norden.

Mitt forslag er, Seierherrene av Roy Jacobsen

Etter to ukers ferie i strandkanten på Kreta, med mye krim og annet lettbeint lesestoff, er jeg havnet sørgelig i bakleksa med Buddenbrooks, men prøver å hente meg inn igjen.

Mitt forslag til neste bok er Renhetens pris av Bergljot Hobæk Haff. (Ikke umulig at jeg kan ha foreslått den tidligere også).

Jeg har beundret Bergljot Hobæk Haff i bortimot et halvt århundre og skulle ønske at flere fikk øynene opp for hvilke kvaliteter forfatterskapet hennes representerer. Hun har liten sans for egen-PR og har derfor druknet litt i flommen av mer høyrøstede og medieeksponerte nålevende forfattere.

Apropos krim: Hobæk Haff er definitivt ingen krimdronning, men for noen år siden havnet denne boka faktisk på 22. plass på Dagbladets liste over "beste norske kriminalroman gjennom tidene".

Jeg nominerer Juleoratoriet av Gøran Tunstrøm

Mitt forslag:

En tid for alt av Karl Ove Knausgård.

(Joda, jeg har foreslått den tidligere).

Ja, veldig enig i det. Her er det nok mye selvbiografisk. Syns boka tar seg opp på slutten. Det var en mellomperiode, kanskje fra del åtte til midt i del ti som jeg fant litt langdrøy. Nå er jeg ferdig og er glad jeg har lest denne, han har noen formidable personskildringer. Den var krevende og jeg har brukt lang tid, men det skyldes mye alle detaljene i boka. Man kan ikke skumme gjennom noe. Kos deg med de siste hundre sidene:-)

I det eg har drygt hundre sider att, så er det som imponerer meg aller mest nett no kor overtydande Mann skildrar Hanno sitt sarte barnesinn. Beint fram meisterleg.