Bokelskere.no

Vi på bokelskere har lest "Mesteren og Margerita" i lesesirkelen, kanskje du finner noe interessant der. Du finner diskusjonstråden her.

Stor og tung bok, og jeg kan ikke huske sist, om noen gang, jeg brukte så mye energi på å lese ei bok og følte at jeg fikk med meg så lite. Det er lett å skjønne at dette er et mesterverk. Den har mange lag og er fargerik. Aller helst skulle jeg lest den en gang til nå, men bare tanken gjør meg sliten. Føler jeg nå har fått med meg rammeverket, og nå er klar for å gå inn i den.

Det er masse navn, folk, ting som skjer og sammenhenger du prøver å skjønne og tolke.
Denne omtalen blir like rotete og oppstykket som følelsen jeg sitter igjen med etter Mesteren og Margarita. Likevel, paradoksalt nok (som boken), anbefales den på det sterkeste. Men vær klar over før du begynner, at det dette ikke er ei Nesbø-bok. Vær innstilt på at det går sakte og at den krever konsentrasjon og fokus. Er du klar for dette, kan det godt hende du får en av ditt livs leseopplevelser.

Ja, jeg har liggende noen av dem... det ser ikke ut til at folk vil ha dem, men i endel har jeg sett det står at de er utdrag av den fulle romanen. Var gamle tiders "teasers" for å vise folk hva de har i vente om de kjøper selve verket. Har fått et par slike gratis en gang på brukthandel. Kan fortsatt ikke motstå en gratistitt...

Helt enig med deg, de syntes visst ikke det var så viktig å opplyse om det på sekstitallet? Det var jo ikke akkurat slik at man kunne google etter beste alternativ da, og de har antagelig aldri drømt om at klassikere skulle få en oppsving... Ja, for det vil jeg påstå de har, blant det uendelige mylderet av nyutgivelser står fortsatt klassikerne sterkt.

Skjønnlitteratur kan få en ekstra dimensjon dersom man vet litt om forfatterens liv og levnet. Sånn som her.
Jeg har lest Kjetssas Dostojevskij-biografi, men det er lenge siden, så jeg husker ikke særlig mye fra den. Skal se om det blir tid og anledning til å bla litt i den underveis.

Hvor fant du de opplysningene du nevner?
Jeg går ut fra det finnes mye på nettet både om forfatteren og det han har skrevet.

Hei var det mye gode drops, takk for at du delte☺️☺️

Troende bondekoner
(første del, annen bok - kap. III)

Dette kapittelet må ha vært svært vondt og vanskelig å skrive for Dostojevskij, og jeg ble rørt når jeg leste det. Vi får høre om en bondekone som kommer til starets Sosima i sorg over sin sønn som døde rett før han fylte tre år.

Kort tid før han skriver dette hadde han selv mistet sønnen sin. Han døde plutselig under et krampeanfall bare tre år gammel 16. mai 1878. Voldsom skyldfølelse over at sønnen hadde arvet hans epilepsi blandet seg med sorgen, og han la selv ut på en pilgrimsferd til klosteret Optina Pustyn sammen med vennen og filosofen Vladimir Solovjov. Der oppsøker han en berømt starets, akkurat som bondekona. Begge guttene het Aleksej.

Staretsen har et fint utsagn i Første del, første bok - II:
"Å føle seg forurettet kan jo enkelte ganger være meget behagelig, ikke sant? Og selv om vi vet at det ikke er noen som har fornærmet oss, og at det er vi som har gjort en mygg til en elefant, så blir vi straks fornærmet, fornærmet inntil velbehag, helt til det føles som en sann fornøyelse, og dermed oppstår det ofte et virkelig fiendskap..."
Kloke ord til ettertanke for noen og enhver.

Takk for utdypning. Digresjoner er bare digg, så det er bare å poste flere....!
Ville sette pris på hvis kapitlene deres har titler, om dere kan skrive det, for mine bøker er ikke likt inndelt. Kapitlet jeg er i nå heter Munken. Fader Zosima, skriver de her. (Oversetter heter Nik. Henriksen, 1961).

Det er lenge siden jeg sist leste et russisk verk, så navnebruken husker jeg ikke så mye av, men det går nok bedre etter hvert som jeg leser videre i Brødrene Karamasov..

Fortellerstemmen, ja. Litt uvanlig og spesielt at fortelleren noen ganger bruker jeg-form om seg selv når han kommenterer ("Det var ikke bare jeg, men også mange andre som undret seg over dette [ . . . ] Men selv etter at jeg hadde fått kjennskap til denne omstendighet sto Ivan Fjodorovitsj for meg som en gåte,")

Jeg mener å huske at George Eliots forteller i Middlemarch kommenterte ganske mye, men var ikke det mer skjult i teksten ved hjelp av digresjoner og aforismer? Eller kanskje brukte fortelleren jeg-form på samme måte som det gjøres i Brødrene Karamasov?

PS.
Jeg kunne jo bladd litt i Middlemarch for å finne ut mer om Eliots skrivestil, men det blir det ikke så mye diskusjon av.

Fyrste delen begynner med Aljosja, "min helt", som forteljaren seier" (s. 39 i utgåva mi), og det er han som står i sentrum i "Første bok" (kap, III og IV). Forteljaren, ja - han skriv om "byen vår" (s. 29) og at Aleksej allereie hadde budd eit år "hos oss". Altså er forteljaren del av forteljinga; om "forfatteren" i forordet er den same som forteljaren, veit eg ikkje, og eg slår ikkje opp i sekundærlitteraturen for å sjå kva andre har sagt om dette, men forteljaren kan i alle fall ikkje vere Dostojevskij. Aleksej minner meg på enkelte punkt om fyrst Mysjkin i Idioten. Interessant - og ein studie verd.

Forteljaren teiknar eit lite sjarmerande bilde av Fjodor Pavlovitsj Karamasov - ikkje utan grunn, med tanke på kva som skjer seinare.

Starets Sosima kjem til å spele ei viktig rolle. Ein "старец" er ikkje noko meir innvikla enn ein åndeleg rettleiar, ein slags mulla, kanskje, og forteljaren forklarer jo utførleg om denne funksjonen i den ortodokse kyrkja. Ordet er ei omsetting av det greske "γέρων", ("gamling, ein eldre kar"; jf. geriatri), og den slaviske versjonen finn reiselystne att i ord for "Gamlebyen" i slaviskspråklege område - Staré město i Praha er jo fantastisk, og Stari grad i Beograd har eg gode minne om; Starówka i Kraków har eg ennå att å besøke. Ute på viddene eller dei russiske steppene nå, men eg har nå alltid hatt ein hang til språklege digresjonar.

Hei, lurte på om jeg kunne få bli med på lesesirkelen? :)

George Eliot har skrevet mange flere bøker enn "Middlemarch." Støtter Anniken på Charles Dickens, har ikke lest andre enn "David Copperfield",ennå, men den ble en umiddelbar favoritt hos meg. Har lastet ned gratis de fleste av Dickens' romaner på amazon.com. H.G. Wells' "Tidsmaskinen," er nok et tips til en vittig og intelligent roman som du etterlyser.

Ladekabelen til iPaden gikk i stykker i går kveld, sukk, men nå er jeg tilbake igjen.

Veldig godt å se at såpass mange har lyst til å være med :)

Når det gjelder leseperioden, så tenker jeg fra 2. mars til 8. mai. den kan eventuelt justeres.

Lillevi! Jeg skrev en omtale av "Salamanderkrigen" for ca 1 år siden. Om det var en god omtale vet jeg ikke. Det jeg derimot vet at denne boken for meg var en lese-opplevelse av de sjeldne og omtalen ble skrevet på en bølge av begeistring. Oppdaget en ny stor forfatter ! Nå får jeg på grunn av dine ord her veldig lyst til å lese "En reise til Norden". Igjen et eksempel på hvordan dette forum kan skape gode forbindelser. Til forfattere. Og til bøker. Takk skal du ha!

Kanskje vi bare kan sette opp delmål, og ta ett skritt om gangen. Er det slik at man først leser et gitt antall kapitler, og så begynner å diskutere dem? Noen har jo lest boken før, mens andre ikke har gjort det, og da tenker jeg at dette kan prege diskusjonen. For de som har lest hele boken, ser jo de første kapitlene i ett annet lys, enn dem som ikke kjenner fortsettelsen, eller innholdet som sådan.

Synda har kome til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar.

Einar Førde (i en tv debatt for ca 40 år siden. Om innføringen av farge - tv. )

Kan man bli hekta på Murakami?

Bra forslag, dette er ei bok eg har gått i tankar om å lese. Og den er for tida tilgjengeleg til særs rimeleg pris hjå bokklubben.

Tidligere kunne man sende en privat melding til hvem som helst.

Nå kan du kun sende private meldinger til dem som følger deg.

Hvis du sender en privat melding til noen som følger deg, kan mottageren svare på meldingen din selv om du kanskje ikke følger dem.

Endringen kommer fordi enkelte har fått uønskede meldinger fra brukere de ikke kjenner.