Minnet ble gitt til sorgen, er det fred du ønsker, så glem!
Det beste med en bok er ikke de tankene den inneholder, med de tankene den skaper
Ikkje ein regel utan unntak. Klarer sjølvsagt å leggje frå meg ei bok. Men, eg les jo helst på tidspunkt når eg har tid å lese bøker ferdig :)
Uvitenhet er drivhuset der de forferdeligste blomster gror.
Ja, jeg elsker dette landet - men stiger det ikke frem litt vel furet og værbitt? Jeg så mot nord og tenkte: Nordmenn i Norge: lus i pelsen på en kjempe. Et folk av søndagsmoralister og fredagsfylliker. Et folk av kverulanter og bygdetullinger, av skrythalser og syvsovere. Et folk som blingser mot evigheten og skulker livet. Et folk som har grepet efter stjernene, og som knapt nok duger til å plukke tyttebær.
Det kommer et øyeblikk da du må slippe taket med hendene. I det øyeblikket er du ikke i noens hender. I det øyeblikket går alle på himmelen.
And after a little while of this my brain and my body and every single inch of me that was alive was flooded with the feeling that I was starving, starving,starving for Edmond. And what a coincidence. that was the feeling I loved best in the world.
Den som ikke lenger vil skjule noe,han nærmer seg friheten.
Å elske er å gi det en har til en som ikke vil ha det
Lev, Veronika! Ta sjanser! Det er egentlig det livet dreier seg om. Vi må søke vår egen lykke. Ingen har noensinne levd våre liv, så det finnes ingen bruksanvisning. Stol på instinktene dine. Aksepter bare det beste. Men så må du holde nøye utkikk etter det. Ikke la det gli bort mellom fingrene på deg. Noen ganger kommer de gode tingene til oss så stillferdig. Og ingenting kommer fullt ferdig. Det er det vi gjør ut av det vi støter på, som avgjør resultatet. Hva vi velger å se, hva vi velger å spare på. Og hva vi velger å huske. Glem aldri at all kjærligheten i livet ditt er der, inni deg, alltid. Den kan aldri bli tatt fra deg.
En kan bare se riktig med hjertet. Det vesentlige er usynlig for øyet.
Jeg skammet meg der jeg lå og tenkte at jeg måtte, måtte prøve å bli litt modigere. Men ikke akkurat nå mens jeg var så redd.
HVAD FOLK MÅ TRO!
Om Den frygt som røver manges ro:
Problemet om hvad folk må tro?
- er der kun et at svare til:
at folk må tro, hvad fanden de vil.
For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan.
Funeral Blues
Stop all the clocks, cut off the telephone,
Prevent the dog from barking with a juicy bone,
Silence the pianos and with muffled drum
Bring out the coffin let the mourners come.
Let aeroplanes circle moaning overhead
Scribbling on the sky the message He is Dead,
Put crêpe bows round the white necks of the public doves,
Let the traffic policeman wear black cotton gloves.
He was my North, my South, my East and West,
My working week and my Sunday rest,
My noon, my midnight, my talk, my song;
I thought that love would last forever: I was wrong.
The stars are not wanted now: put out everyone,
Pack up the moon and dismantle the sun,
Pour away the ocean and sweep up the wood;
For nothing now can ever come to any good.
Og midt på natten våknet jeg. Lamslått av tanken på at den eneste i verden som skal leve mitt liv er meg.
Folk liker at du forteller dem ting, i passe mengder, i en beskjeden, fortrolig tone, og de trur at de kjenner deg, men de gjør ikke det, de kjenner til deg, for det de får greie på er fakta, ikke følelser, ikke hva du mener om noe som helst, ikke hvordan det som har skjedd deg og alt du har bestemt deg for, har gjort deg til den du er.
Det de gjør, er å fylle ut med egne følelser og meninger og antakelser, og de komponerer et nytt liv som har fint lite med ditt å gjøre, og dermed går du trygg.
Jeg la inn dette sitatet fordi jeg synes det beskriver hvordan vi mennesker stort sett forholder oss til hverandre: Vi utveksler overfladiske opplysninger, diskuterer litt og tror at vi kjenner hverandre. Og så lenge man ikke utleverer sitt indre «går man trygg».
Dette gjelder sikkert menn mer enn kvinner, da. :)
Vi har jo forskjellig hjerne, slik som Arthur påpeker gjennom å vise til denne videoen: http://www.youtube.com/watch?v=qEX4PVJG_4k
The truth is that there are no good men, or bad men, he said. It is the deeds that have goodness or badness in them. There are good deeds, and bad deeds. Men are just men - it is what they do, or refuse to do, that links them to good or evil.
Det finnes en sannhet som lodder dypere enn noen erfaring. Den ligger hinsides det vi ser, til og med hinsides det vi føler. Det er en form for sannhet som skiller det dyptpløyende fra det som bare er flinkhet, og virkeligheten fra det som bare er sanset. Stilt overfor denne formen for sannhet er vi som regel hjelpeløse, og omkostningene ved å kjenne den, i likhet med omkostningene ved å kjenne kjærligheten, er noen ganger større enn noe hjerte frivillig vil bære.