Et menneske har aldri med et annet å gjøre
uten at det holder noe av dets liv i sin hånd
Bøker er speil: man kan ikke se annet i dem enn det man har inni seg fra før.
Jeg var borte fra henne i 3 måneder. Men aldri i den tiden savnet jeg henne så meget som nå, når det bare er noen timer siden jeg var sammen med henne. Alt avhenger av hva man er innstilt på.
SABBAT
Armhulen din
en hengekøye
å hvile lengslene i
Forelskelsen er aldri redd. Var mennesket like fryktløst som forelskelsen, ville vi være uovervinnelige.
Når morer dør, da mister man en av himmelretningene. Da mister man annethvert åndedrag, da mister man en lysning. Når morer dør, da vokser det kratt overalt
Perspektiv. Perspektiv burde være noe man kunne kjøpe og sette intravenøst.
Det finnes nederlag. Ingen slipper unna dem. Derfor er det bedre å tape noen slag i kampen for sine drømmer enn å bli beseiret uten engang å vite hvorfor du sloss.
The only thing you have to decide is what to do with time that is given to you.
Books are mirrors: you only see in them what you already have inside you.
Åpner med:
Jeg lever et liv som ligner det jeg forestiller meg middelmådige maratonløpere gjennomgår mot slutten av en konkurranse. Det er ikke lenger viktig å vinne, det er ikke engang viktig å komme til mål, man bare fortsetter fordi man har kommet inn i en rytme som riktignok går saktere og saktere, men som fungerer på et vis. Så passerer man plutselig en man kjenner, og tar seg litt sammen for syns skyld. Smiler og vinker, blunker kanskje litt lurt, som for å si at, "ja, jeg er sliten, veldig sliten, men humøret kan ingen ta fra meg". Men rundt neste sving merker man at smilet stivnet mange meter tidligere, og at man ikke engang husker hvem det var man smilte til.
Hun reiste seg, ydmyket og rasende, den skumleste av alle menneskelige kjemier, for mellom raseriet og ydmykelsen ligger den korteste av alle lunter...
The world was a terrible place, cruel, pitiless, dark as a bad dream. Not a good place to live. Only in books could you find pity, comfort, happiness - and love. Books loved anyone who opened them, they gave you security and friendship and didn't ask anything in return; they never went away, never, not even when you treated them badly.
— Cornelia Funke (Inkheart Trilogy: Inkheart, Inkspell, and Inkdeath)
Den utrettelige lengsel etter håndgripelig nærvær, tyder på en viss svakhet i vår evne til sjelelig nytelse...
Your memory is a monster; you forget - it doesn't. It simply files things away. It keeps things for you, or hides things from you - and summons them to your recall with will of its own. You think you have a memory; but it has you!
Det er som en abstinens ikke å få se den man er forelska i. Du kjenner det, fysisk, i hele deg, hvordan du mangler noe essensielt, hvordan det som får deg til å puste, det som får føttene dine til å bevege seg, ikke finnes lenger. Folk sier det er vanskelig å slutte å røyke, å slutte med heroin. Forsøk å slutte å være forelska når du er det. Der er umulig.
Er det så uvanlig? At du kjenner det som om du står et kyss fra lykken?
De mennesker som piner på maten, som skraper smøret og høvler osten, de viser derved at de har drept sin egen sans for livet og for overskuddet. De er pugere og ågerkarler, de er prokurister og gjeldsinndrivere, de er tynne i hår og i sjel, innfalne i blikk og i bryst, golde i hender og i skjød; håp fins ikke blant dem som skraper smøret, og forgjeves skal man lete efter eventyret blant mennesker som har en ostehøvel i sin skuff
Jeg var nesten det verste av alt. Jeg var alminnelig.
Jeg var nesten usynlig, var jeg ikke? Og jeg var kanskje det lykkeligste mennesket du kunne ha kjent.
Selv de ondeste minner får før eller siden noe godt ved seg, alltid er det noe der tankene kan kjæle med. Nostalgien er skamløs. Ikke hva du gjorde eller hva som ble gjort med deg, ikke hvordan du hadde det, men at du var der. I en annen verden.