Bokelskere.no

Eternity bores me,
I never wanted it.

[...] Han har nemlig fått forståelsen av at mange boklesere av i dag elsker den minimalistiske stilen, De tar gjerne med seg en god bok på en minimalistisk kafe, der de drikker eksotiske kaffetyper fra minimalistiske kopper. Eller de ligger på sin minimalistiske sofa i sin minimalistisk inredede stue og forsøker å tenke konstruktive, minimalistiske tanker om tilværelsen. Han har stor respekt for slike lesere, som stadig fanger opp signaler i tiden. Det var derfor han hadde planer om å gi dem en skikkelig godbit: En minimalistisk roman.

Hjertet er en krevende leieboer: Det kommer ofte med sterke argumenter som strider mot sunn fornuft.

Menneskene er da urimelige. De bruker aldri de frihetene de har, men krever dem de ikke har; de har tenkefrihet, de krever ytringsfrihet.

"Ja, dette ble litt av en oppstandelse", ler far andpustent....Hvorfor bruker man samme ord på bråk og leven som på å stå opp fra de døde ?

Langsomt gaar det opp for meg, du er lykkelig fordi du gaar.

I dag har jeg på meg disse lenkene, og er her! Imorgen er jeg uten lenker! – men hvor?

Hell is to be dead and to realize that you did not care for life while you had the chance to do so.

The hours are numerous and the clock seldom measures the time that passes inside us, the real lifetime, and because of this many days can fit into a few hours, and vica versa, and numbers of years can be an imprecise measure of a man's lifetime, he who dies at forty has perhaps actually lived much longer than he who dies at ninety.

"Our lives look a lot more interesting when they're filtered through the sexy Facebook interface. We star in our own movies, we photograph ourselves incessantly, we click the mouse and a machine confirms our sense of mastery. And, since our technology is really just an extensioin of ourselves, we don't have to have contempt for its manipulabiliity, the way we might with actual people. It's all one big endless loop. We like the mirror and the mirror likes us. To friend a person is merely to include the person in our private hall of flattering mirrors."

Man bruker jo undertiden uttrykket «dyrisk» grusomhet om mennesket;
men det er forferdelig urettferdig og krenkende for dyrene:
dyret kan aldri være så grusomt som mennesket, så artistisk, så kunstnerisk grusomt.

Røde hunder, - ingen har noengang sett røde hunder, så hvorfor skal det være navnet på et feberutslett som ikke ligner hunder i det hele tatt ?.

Det man gjør får alltid konsekvenser for andre, og det er i sånne situasjoner det er aller vanskeligst å veie idealer mot praksis...[....]

Han er knapt til å kjenne igjen. Jeg har bare møtt ham én gang. Da var ansiktet hans fullt av liv. Han forsøkte riktignok å skjule det meste av det som foregikk under overflaten, men det er liv det også.

Hva er en dikter? Et ulykkelig menneske som gjemmer dype kvaler i sitt hjerte, men hvis lepper er dannet slik at idet sukket og skriket strømmer ut over dem, lyder de som en skjønn musikk.

"Alle vellykkede bedragere sørger for å ha et skalkeskjul. men det holder ikke med hvilke skalkeskjul som helst. Man må vie det stor omsorg og legge sin sjel og sin hjerte i det. Hvis man trykker falske pengesedler i kjelleren, og man har åpnet en frisørsalong oppe for å dekke over sin kriminelle virksomhet, må man gå inn for frisørsalongen med minst like mye liv og lyst som for seddeltrykkeriet. Og jo mer du tenker på deg selv som frisør, desto bedre utsikter har du til å kunne fortsette med falskmynteriet. Kort sagt, jo bedre du er til å lure deg selv, desto bedre blir du til å lure dine omgivelser.

Det var ikkje so poetisk aa svelta som Daniel hadde tenkt.

I lay awake thinking and my mind jumping around. Then I couldn’t keep away from it, and I started to think about Brett. I was thinking about Brett and my mind started to go in sort of smooth waves. Then all of a sudden I started to cry. After a while it was better and I lay in bed and listened to the heavy trams go by.. and then I went to sleep.

Perspektiv kan gjøre mye med folks anseelse.

dette er den andre siden av ensomheten. Den gode siden.
Det finnes faktisk en slik også.
Man kan gå omkring dagen lang og føle på hvor ensom man er i arbeidet og i ekteskapet, og at ansvaret er så tungt og arbeidsbyrden så stor, at ingenting blir gjort hvis man ikke gjr det selv. Man kan lengte bittert etter noen som sier: Det ser tungt ut, og du virker sliten, la meg hjelpe deg.
Men disse små, enkle tiltakene: papirbunken på sengen, smørbrødene på tallerkenen, en kopp kaffe....ingen annen ordnet det for meg. Men jeg gjorde det. Og det er som om noen kikker inn på meg gjennom en sprekk i veggen og smiler.