Bokelskere.no

Katri satte fram og de spiste som de pleide, med hver sin bok. Disse lesende måltidene hadde alltid vært dagens roligste stund, en fullkommen og velsignet fred.

Be om hjelp oftere. Hvis du ønsker giveratferd fra noen, er det enkleste å spørre. Man er ikke alltid til bry når man ber om hjelp. Noen mennesker er fivere, og når du spør disse mennesken om hjelp, gir du dem en mulighet til å uttrykke verdiene sine og føle seg verdsatt. Hvis du ber om en fem minutters-tjeneste, er det ikke store byrden du pålegger vedkommende, og hvis det er en matcher du ber om hjlp, kan du regne med at du vil få muligheten til å gjengjelde. Wayne og Cheryl Baker påoeker at man kan "tenne en gnist av gjensidighet ved å be om noe like my som ved å hjelpe andre. Vær sjenerøs og gi hjelp uten åvente noe tilbake; men be også gjerne om den hjelpe du trenger"

NYU-psykolog Peter Gollwitzer har gjennomført en serie av studeier som viser at mennesker som går ut offentlig og sier at de ihar tenkt å engasjere seg i en aktivitet som er relevant for identiteten deres, faktisk gjennomfører disse planene i betydelig mindre grad enn de som holder planene og hensikter om slik atferd for seg selv. Når folk har gjort planene og intensjonene sine kjent for andre, kan de allerede innkassere den identitetet de søker å ikle seg uten egentlig å følge opp handlingen. Gjennom å signere løftet om godhet, kunne Harvard-studentene etablere et snilt giver-image, uten å egntlig måtte oppføre seg som givere.

I dag er det heilt feil folk som har sjølvkontroll. Vårt lands fremste sjølvdisiplinist heiter Fotballfrue. Mens forskarkarrierane til dei lysaste hovuda i landet går til grunne i twitterdiskusjonar, har Fotballfrue ikkje rørt kveitemjøl eller sukker på eit tiår. Me kunne gitt henne ein leike-dokterkoffert, og ho ville ha løyst kreftgåta innan halvtanna år.

Eg er berre ein gneiste
av den store eld.
Og som eg kveiktest i myrkret,
skal eg slokna ein kveld.

Eg er den bylgja som brusar
i denne stund,
med nye fødest og fyllest
og gamle sig i blund.

Eg er det bladet som blakrar
i denne vår.
Du skal skjelva i stormen
eit anna år.

Eg er den vakande, eigande,
det auga som ser,
den dropen som no speglar
himmelens vêr.

Eg lever og gløder,
veit ikkje kvi -
Verdi med blomar og kvende
er i dag mi.

Du skal eiga all venleik
på denne jord
når eg longo er burte
og kvorvne mine spor.

Hennes kjærlighetsliv var nå gjenstand for de stigende forvetningenes misnøye. Den eneste fordelen med det er at skuffelsen etter en stund kan slå over i en annen naturlov, de synkende forvetningenes glede over det aller minste.

Bare når signalsubstansene i hjerne gikk på høy omdreining, kunne hun samle seg om kleskjøp. Det var ellers en altfor meningsløs beskjeftigelse, som bare tok tiden fra oppdraget hun hadde gitt seg selv om å dechiffrere virkeligheten og finne språkets mest sannferdige anskueliggjørelse av den. En dag skulle hun forstå hvordan alt hang sammen. Men inntil videre kom den i biter og fragmenter.

Hjertet kan godt ta en liten hvil under bestigningen av kjærlighetens tinder, men det stanser sjelden opp på den bratte ferden ned mot hatet.

Man skal alltid tilgi mennesker som har gjort sitt beste ut fra sine egne forutsetninger.

Rather than make a difference, we make a salary.
Rather thank look forward, we look back.
Rather than look outward, we look inward.

And we don't like what we see.

Ingen var i stand til å lette de andres byrder, for hvis de tenkte gjennom alt det de selv bar på, brukte de opp all sin medfølelse.

Når Helena danser rundt på stuegulvet mens hun synger "Mamma Mia, hirviggo agen, mama, hokkendary sisters", skulle mormor ha jublet og fått henne til å føle seg som en superstjerne.

De døde klager ikke, de døde har det bra, de. Det er vi andre som skal holde det gående, overleve, sette mursteinene på plass igjen.

Hva om jeg ikke vil videre? Hvorfor skal man alltid videre? Kanskje jeg bare vil bli hvor jeg er.

That is what poetry can do. It speaks to us of what does not exist, which is not only better than what exists, but even more like the truth