Bokelskere.no

Jeg har alltid vært bevisst, det har vært et problem, det har alltid hindret meg i å leve i nuet. Plutselig blir jeg pinlig klar over et eller annet, og jeg får åndenød, mister pusten, midt i en setning, midt i livet, midt i gleden.

Jeg spør ikke lenger "Hvem er jeg?", men "Hva er det viktigste for meg?"

"Men sånn er jeg da ikke," sa hun mangen gang, som om det var henne vedkommende forfatter hadde skildret i høyst egen person.

Hadde jeg ikke lest et sted at Hollywood-stjernene trodde fullt og fast på det at å smile ga dem rynker før tiden? Det måtte være noe sånt Katrine Prebensen levde etter. Jeg tenkte med skrekk og gru på hvordan de stramme kjevemusklene hennes måtte ha det. Plutselig åpnet hun munnen. Jeg innbilte meg at jeg hørte en knirkelyd.

Nå graver´m grøfter igjen, sier han. Det er alt Oslo kommune bryr seg om, spa opp alle gatene annenhvert år og kreve inn ulike skatter.

Hadde man funnet en metode for å utvikle elektrisitet av preik, hadde ikke Norge behøvd å bygge ut flere fossefall.

And we are quotation marks, inverted and upside down, clinging to one another at the end of this life sentence. Trapped by lives we did not choose.

Stains were a patchwork of mistakes you couldn't get rid of. They showed the world your real self, even the parts you didn't want it to see.

I sjakk er det sånn at kongen bare beveger seg litt, mens dronningen fyker rundt i alle retninger. Det er veldig realistisk.

He came after Homer and before Gertrude Stein, a difficult interval for a poet.

Kan ikke taushetsplikten være like vakker som ytringsfriheten?

Jeg setter meg i den flettede stolen igjen, jeg drikker store slurker av vinen, jeg har allerede bestemt meg for å åpne en flaske til etter at denne er tømt, for er det ikke slik, da, at jeg i tillegg til den rene nytelsen dette gir meg, også har noe å feire? Jo. En skilsmisse. Farvel til romanen.

For en leser med en gjennomsnittlig døgnrytme og et moderat alkoholkonsum kan det til og med kanskje virke helt absurd at jeg skulle sette meg såpass kraftig til motverge mot noe så fornuftig som en grundig kontroll av husets gassledninger og komfyrer, men for det første hadde jeg altså ikke så mye som en millimeter gassrør innenfor mine dører, og følgelig heller ingen gasskomfyr, snarere en gammel el-drevet slubbert som jeg hadde arvet etter den forrige eieren. For det andre var denne kvinnen av en type og et slag som jeg i hele mitt liv har vært i klammeri med, ja faktisk helt siden jeg stabbet rundt på Nanset barnehage med grønn plastspade og bæsj i buksene, jeg husker stemmen hennes fra den gang, og opp gjennom alle skoleårene var det også en som skulle spille denne rollen, den lett hysteriske kvinnen med bitte lite makt som hun på en eller annen måte hadde fått karret til seg, det var hun som ansatte meg da jeg begynte å jobbe på Lier sykehus, det var henne jeg møtte på sosialkontoret på Grünerløkka, da jeg noen år senere vendte blakk tilbake fra Spania, og nå hadde jeg henne altså i røret i tysk versjon, og det i mitt eget hjem, som jeg attpåtil hadde kjøpt og betalt, jeg fant meg faen ikke i det. Og likevel var det slik at min største motvilje når det gjaldt denne gasskontrollen, hadde sitt opphav i mitt forhold til alkoholen. Jeg måtte finne en helt ny drikkemodell for det aktuelle døgnet. Og det på kort varsel.

"Hør nå her" , sa han - "både du Evmaios og dere andre: " Nå vil jeg si noen ord til selvros, for dere vet jo at når vinen går inn, går vettet ut - og ingen er så klok at ikke vinen kan få ham til å synge av full hals, danse rundt eller fnise som en ungpike og plapre ut med slikt som han heller burde holdt for seg selv".

Som ingen andre steder i verden er kjærligheten i Paris skrytende, frekk, ødsel, uekte, og preget av trang til luksus.

Det eksisterer i embetsverket en egen form for passiv lydighet, akkurat som i hæren; det er et system som kveler all samvittighet, som tilintetgjør ethvert menneske og langsomt forvandler det til en skrue eller en mutter tilpasset det administrative maskineri.

Det ble likevel en tårevåt vandring ned til fartøyet på stranden. Kirke hadde vært der før oss, og tjoret fast en ung vær og en kullsvart sau på skipet. Hun hadde sluppet usett forbi oss, for hvilken udødelig mann kan vel få øye på en gud som vil være usynlig ?

Everyone was always becoming someone else.

Another secret of the universe: Sometimes pain was like a storm that came out of nowhere. The clearest summer morning could end in a downpour. Could end in lightning and thunder.