Bokelskere.no

Den ene var blond, den andre mørkeblond. (...) Oslos svar på Heidi Klum og Carmen Electra, tenkte Peter. Begge var sikkert 1,80 høye, og beina var lange som stylter. (...) Disse to så ut som om de var klonet og dyrket i drivhus for å pryde catwalken.

I Trøndelag er det vanlig at komplimentene er svært begrensede, men det gjør dem ikke mindre ektefølte. "Ja, men dette var jo ikke så verst" er i mange tilfeller den største komplimentet du kan få.

Dersom man har snakket om et problem på et møte, regnes det som løst

"Da jeg går inn i t-banevognen forsvinner jeg, ansiktet mitt blir tatt opp i mengden. Jeg blir oppslukt. En ny og annerledes følelse av tilhørighet brer seg i kroppen min. Jeg ligner de andre, de andre ligner meg. En estetisk lengsel jeg ikke visste om, åpenbarer seg; jeg snur meg og ser bakover, ikke ett eneste hvitt ansikt, ikke én skarp linje i synsfeltet, bare et bølgende teppe i sort og brunt."

Park kunne ha sagt at han hadde lus og lepra og snyltemark i munnen, og hun ville fortsatt ha tatt på litt ekstra lipsyl. Herregud.

Dødens utfordring hadde han fått så mange ganger at han visste med seg selv at denne siden av saken skulle han nok klare.

Du kan ikke bruke andres dårlige oppførsel som unnskyldning for din egen.

Gjerrighet var en lidenskap hos ham i en slik grad at soldatene godt kunne kalt det et rent patologisk trekk i hans karakter, hvis de hadde hatt begrep om slike sjelelige finesser.

Alle var i full sving. Hvor de skulle hen, var det ingen som visste, men det var vel nettopp det som virket så stimulerende.

Touch is the most fundamental sense. A baby experiences it all over, before he is born and long before he learns to use sight, hearing, or taste, and no human ever ceases to need it. Keep your children short on pocket money—but long on hugs.

Ella, mammas venninne, kommer gående sakte nedover mot oss på stien. Hun smiler med hodet på skakke, spør om det er vi to som er ute og spaserer i det fine været. Jeg svarer smilende at det er det.
- Og du er også ute og i full vigør, spør jeg.
Hun nikker, blir bare stående.
- Og du har fått deg nye møbler, hører jeg, sier jeg.
- Nei. Nye møbler er ikke noe for meg, jeg blir glad bare jeg får en ny dag, jeg, sier hun og ønsker oss god tur før hun rusler videre.

"Forfatterinnen Idun Hov har sin egen tone", sto det , " og den likner til forveksling summetonen".

Det vakreste i livet, er det det som øyet kan se, eller øret kan høre? Er det det som en hånd kan finne og røre ved? Eller finnes det ingenting vakrere her på jorda, kanskje, enn tanken som formes av lengselen, sulten etter det vakre?

Vi er en hel generasjon rammet av akutt hjemlengsel. Stadig oppdager jeg at gamle venninner, som tidligere var opptatt av rock, øl og sosialantropologi, i dag er mer interessert i kakepynt og håndarbeid.

Fortreffelig! Du anser ikke hvor nyttig et slikt levevis er mot alskens dumme nykker.Jeg vil berike medisinen med et nytt faguttrykk: Arbeidskur.

Å, men jeg elsker de grå skylagene! De er så mye mer komplekse enn den blå himmelen. Hvis det dreide seg om mennesker, er det de grå jeg ville ønske å lære mer om. Å fundere på hva som kan ligge bak de grå skylagene, er mye mer interessant enn å bli presentert for noe enkelt, klart, kjedelig blått.

Hun leser bøker og håret detter ned foran øynene hennes. Hun leser til det blir mørkt, bøyd over kjøkkenbordet. Hun skjønner alt. Og tilgir alt.

“Witches didn't need blood to survive, but humans didn't need wine, either.”

Men de som virkelig vil bli strøket av listen ...
De stanser ikke [...]
de går inn i den nedadgående karriere som ender
i glemsel og fred.
Den totale glemsel. Det er en slags eksamen
som avlegges i stillhet: å gå over grensen uten at noen
merker det ...

En voksen manns gråt kan komme stille og vare lenge.