Tekst som har fått en stjerne av Tonje Sivertsen:
Viser 341 til 360 av 1795:
Takk, takk, det er vanskelig med dikt, for gjenspeiler mange ganger sinnstemningen som man er i, og derfor gir noen dikt mer til andre noen ganger. Flott dikt, og nå har jeg lyttet til sangen noen ganger, nydelig,,,,,,
God swinge dag til deg;-)
Randi Borgen siterer Min fars datter av Annie Skau Berntsen (side 134)
10:07, 4. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
Ikke før var disse studentene ferdige og begynte på skolen igjen, så sto det en flyktning fra flyktningleiren i døråpningen til kontoret mitt. Jeg kjente ham godt, og han spør: - Har du noe arbeid for meg? Jeg skal ikke ha lønn, bare jeg får mat og klær, men ikke et øre ellers.Det var mange som kom på den måten. Hva kan du gjøre, spurte jeg. Min mor ville sagt at han sto sist i køen da Vår Herre delte ut vettet. Slik så han ut, en fillete gammel stråhatt, klærne var dårlige og han så slett ikke intelligent ut. - Jeg kan gjøre alt! sa han.
Ja, jeg var også stor fan, men det har dabbet litt av med årene, før var det jo noe vi gledet oss til hele året, og det skulle ganske mye til for å få meg bort fra tv den kvelden!
**4/5-15
4/5-1985 er ikke akkurat en litterær minnedag, men det er nok en dag mange av dere bokelsker husker med glede, så nå bare utfordrer jeg dere; opp å stå og begynn dagen morgengym!!!!
La det swinge, la det rockn roll
La det swinge til du mister all kontroll
Åaå, la det Swinge, la det rock``nroll**
Føler du hvor gjerne du vil danse
føler du hvor hjerte slår og slår og slår,,,,
Jeg kommer ihvertfall til å smånynne i hele dag, og kanskje kommer dansefoten fram, gleden er ihvertfall allerede i min skrøpelig kropp;-)
Kanskje vi skal ha en aldri så liten opptelling, gi gjerne en stjerne hvis danselysten tar overhånd, og musikken kanskje har irritert naboene, det er jo mandag og tid for å feire en ny uke folkens!!!
Min sjel er et usynlig orkester; jeg vet ikke hvilke instrumenter det er som lyder i meg, hvilke fioliner og harper, hvilke pauker og trommer. Jeg kjenner meg selv bare som symfoni.
Gunnar siterer Lyden av ting som faller av Juan Gabriel Vásquez (side 221)
21:42, 3. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
Opplevelsen av å være voksen fører med seg den usunne illusjonen av kontroll, og kanskje er den også avhengig av den. Det jeg mener å si, er at det er denne forestillingen om at vi har herredømme over vårt eget liv som lar oss føle oss som voksne, for vi forbinder voksenhet med autonomi, den suverene retten til å avgjøre hva som skal skje med oss. Før eller senere vil vi se at dette er blendverk, for desillusjonen innhenter oss enten vil vil eller ei; den svikter aldri, har aldri gjort det.Når den kommer, tar vi den imot uten synderlig overraskelse, for ingen som lever lenge nok, kan la seg overraske av at ens egen biografi er formet av fjerne hendelser, av andre menneskers vilje, uten at våre egne valg og beslutninger har hatt stort å si for utfallet. Disse lange prosessene som ender med å støte mot vårt eget liv - iblant for å gi deg det puffet du trenger, iblant for å knuse våre mest storstilte planer til pinneved - ligger som oftest skjult som underjordiske elver, som ørsmå bevegelser i de tektoniske platene, og når så jordskjelvet omsider er et faktum,klamrer vi oss til ord som vi har lært å bruke for å berolige oss selv, ulykke, slump, iblant skjebne. I dette øyeblikk finnes det en kjede av omstendigheter, av feiltagelser og lykkelige beslutninger, hvis konsekvenser venter på meg rundt neste hjørne. Og selv om jeg vet det, selv om jeg har den ubehagelige vissheten om at det er sånn og at det vil påvirke meg, er det umulig for meg å forutse dem. Det eneste jeg kan gjøre, er å bakse med virkningene, reparere skadene, gjøre det meste ut av fordelene. Vi vet det, vi vet det godt, og likevel rystes vi når noen gjør oss oppmerksomme på denne kjeden som har gjort oss til dem vi er, det er alltid ubehagelig å måtte konstatere - når det er et annet menneske som åpner øynene våre - at vi har liten eller ingen kontroll over våre egne erfaringer og opplevelser
Det stod nok ikke som "tillatt" bøyningsform i ordbøkene den gangen hun skrev diktet. Men så er det da heldigvis bare lærere, skoleelever/studenter og offentlig ansatte som trenger å holde seg strengt til normert skriftspråk.
Øyvind Neeraas siterer Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger
13:39, 3. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
Jeg sitter på do og tenker ut meg elv som voksen, for hundre prosent sikkert jeg kommer til å gifte meg med en mann som ikke er helt potet og da er det mulig han er muslim og hvorfor da ikke kalle sønnen min for Muhammed
Men det handler jo ikke om hester.
Tenk deg at du har en dårlig dag. Det regner. Det er kaos i hodet ditt. Du virrer rastløst omkring og kaster et tilfeldig blikk ut vinduet. Får øye på noen hester ... Og så tar vi det derfra.
Jeg blir forresten så nysgjerrig på hva du refererer til som ukorrekt norsk: Hva er det du ser som jeg ikke ser?
Jeg tror at når dette diktet appellerer til så mange, og er et godt dikt uansett appell, er det på grunn av rytmen i det, metaforene som er så umiddelbare og sanselige. Bildene er treffende. Astrid Hjærtenes Andersen beskriver en følelse av uro, som blir sammenliknet med den tilstanden hun ønsker. Bare stå og være, som hestene. Mange kjenner igjen dette, både uroen og lengselen etter det å bare være til.
Jeg vokste dessverre ikke opp i et hjem med bøker, så jeg kan ikke snakke for meg selv, men jeg tok det til gangs igjen overfor min egen datter. Jeg elsket å lese for henne, men i mellomtiden var jeg blitt så sær på språk og oversettelser, at hvis en bok begynte å skurre på de første sidene, så begynte vi bare på en ny, det var jo så mange å ta av:
Astrid Lindgren
Roald Dahl
Ole Lund-Kirkegaard
Albert-Åberg serien
var blant favorittene.
Siden jeg liker godt å lese dikt, men sjelden/aldri analyserer hvorfor jeg synes noe er bra og noe er dårlig, så fikk du meg til å tenke etter. Det er "hundre år" siden jeg drev med diktanalyse på skolen, så begrepene for det er for lengst borte. Generelt tror jeg at de diktene jeg liker er de som skaper følelser hos meg, enten de er morsomme, provoserende, skaper ettertanke eller bare får meg til å se bilder og nesten høre/lukte det som beskrives.
Dette diktet synes jeg har en veldig god rytme, og jeg ser tydelig for meg bildene av det hun beskriver. Hvorfor? Der er en del bokstavrim som skaper rytme, kanskje: slik som hester står i regnet/ Stå og kjenne kroppen suge dette svale, sterke, våte, som i strie strømmer siler. Det er noe suggererende ved gjentagelsene i diktet: Likne skogen, Likne sletten, Slik som hester står i regnet. Det er også veldig beskrivende bilder og adjektivbruk som jeg liker godt.
Og så er det noe av "det lille ekstra" som ikke kan (eller skal) beskrives. Dikt kan analyseres i hjel...
Den britiske krimforfatteren Ruth Rendell døde i dag.
While most of the things you've worried about have never happened, it's a different story with the things you haven't worried about. They are the ones that happen.
Diktet er også et av de vakreste jeg vet. Jeg er ikke god på å tolke dikt, på skolen skydde jeg de oppgavene som pesten. Men slik jeg enkelt tolker det her, så ønsker dikteren å kunne tømme seg for alt som gjør vondt, finne roen og være mer tilstede i øyeblikket slik hester er så gode på.
Nå har jeg en utrolig full bokhylle, jeg er overhodet ikke en strukturert person, men har innsett at nå trengs det hjelp! Så skal prøve å lage en liste over bøker som jeg skal lese i den rekkefølgen jeg setter opp, og jeg har lovet meg selv at det blir ingen nye kjøp før jeg har lest denne lista,; Lista er en "salig blanding", og det håper jeg fører til at jeg klarer å gjennomfører den. Dette er i såfall bare begynnelsen, det er mange uleste bøker i mine bokhyller;(, så det blir forhåpentlig flere slike lister fra meg!
I dag, 30. april,
er det 40 år siden Vietnamkrigen var over.
You fasten all the triggers
For the others to fire
Then you set back and watch
When the death count gets higher
You hide in your mansion
As young people's blood
Flows out of their bodies
And is buried in the mud.
Fra Masters of war (Bob Dylan)
[ Slettet bruker ] som svar til Tonje Sivertsen :
20:40, 28. april 2015 Diskusjon: Gis bort: "Mi briljante venninne" av Elena Ferrante
Nå er boken ankommet Feda, tusen takk til deg Tonje som så generøst deler bøkene dine med andre! Jeg skal passe godt på den, og kortet jeg fikk med er herved blitt mitt nye bokmerke:-)
[ Slettet bruker ] som svar til Kirsten Lund :
09:08, 27. april 2015 Diskusjon: Diverse ordtak, sitater, visdomsord, tråd 5
Kosttilskudd erstatter ikke et normalt inntak av sjokolade og potetgull.
(Statens feilernæringsråd)
[ Slettet bruker ] som svar til Tonje Sivertsen :
08:30, 27. april 2015 Diskusjon: Gis bort: "Mi briljante venninne" av Elena Ferrante
Tuuusen takk, for en service!!!
kntschjrld siterer Monstermenneske av Kjersti Annesdatter Skomsvold (side 132)
22:23, 26. april 2015 Ingen har det som favoritt.
For hvis vi slutter å pusse opp husene og båtene, og slutter å pleie kattene og de kroniske sykdommene våre, så vil vi vel alle gå inn i en farlig fortvilelsestilstand hvor vi begynner å tenke, vi vil alle gli inn i et vakuum hvor vi blir halvgale, og det ville jo ikke være bra.
Sist sett
