Jeg er en forferdelig person, jeg er blitt Bjørn Dæhlie, bare opptatt av kroppen og maten og søvnen.
Så generøs du er, synd at jeg ikke bor i Oslo!
Lettere lamslått over "terningkastene" denne har høstet hos bokelskerne der ute... For meg ble dette bare spekulativt, langtekkelig - og håpløst oppkonstruert ubehagelig voldspornografi. Overfladisk persongalleri, null troverdighet, og en så klisjeaktig oppskriftsdirigert bruk av virkemidler at den etter hvert ble smått utrolig forutsigbar og kjedelig. Hadde ikke kjangs til å leve meg inn i handlingen - slet i det hele tatt med å lese boka ferdig! Om oppfølger kommer, kan det i hvertfall kun gå oppover... Men den oppturen skjer uten meg!
Det e bare de sterkeste som våge å vise sæ svak, for dæm e trygg i sæ sjøl.
For et nydelig dikt, tusen takk for at du delte det:-)
Enig. Du vet vel at Vamp, fra Haugesund, har satt melodi til denne og synger helt vidunderlig fint.
Et foreldreløse barn lærer seg å overleve. Man lærer seg tidlig å skjule sine følelser, og hvis smerten blir uutholdelig, graver man en hule i hodet sitt og gjemmer seg der.
Det finnes intet skjønnhetsmiddel
som går opp mot lykke.
Marguerite Blessington (1789-1849) irsk forfatter mest kjent for "Conversations with Lord Byron". Etter at faren giftet henne bort med en alkoholistisk sadist knapt 15 år gammel, greier hun å rømme, og i 1818 gifter hun seg med jarlen av Blessington. Deres salonger i Paris og London blir samlingsteder for litterært interesserte blant annet Charles Dickens. Tynget av gjeld flykter hun til Paris i 1849 og dør kort tid etter.
If you lived through it, you already know there are no words that will ever come close to describing it.
And if you didn't, you will never understand.
«Det må være noe dynamisk i litteraturen. Det nytter ikke bare å fortelle om en tur i skogen. Det må finnes motsetninger i et tema. Skal du lage en novelle som skal være spennende på et eller annet plan, nytter det ikke å fortelle en solskinnshistorie. All kunst skal være noe som pirker i folk. Det skal være noe som stikker dem, noe som kanskje gjør dem litt redde. Det mener jeg er kunstens oppgave. Ikke lulle i søvn."
«Det er nokså kjedelig å være berømt, sa Jokseren. – Kanskje moro til å begynne med, men så blir man vant til det, og til slutt ender man med å bli kvalm av det. Som å kjøre med karusell.»
for å revolusjonere verden må man først forstå den og elske den.
“The point of being good is doing it when it’s tough, not when it’s easy.”
Jeg blir alltid forbløffet over en skog. Den får meg til å innse at
naturens fantasi er mye større enn min egen fantasi. Jeg har fremdeles noe å lære.
Den (engang) unge Jan Guillou var opptatt av Le Clézio som forbilde
i skribentfaget:
"När det gäller egna dedicerade exemplar så skulle Jan Guillou gärna ha
en signerad bok av Jean-Paul Sartre i bokhyllan.
Han har faktiskt nobelpristagaren Jean-Marie Le Clézio.
"Det är en kul historia. När han fick priset letade jag upp hans böcker
i bokhyllan hemma och då föll plötsligt ett brev ut.
Det var från Le Clézio som tackade för ett brev jag skrivit till honom.
Det längsta brev han någonsin fått ...
Och jag hade tydligen lovat honom ett ex av mina böcker när de översattes
till franska, berättar Jan Guillou.
Men det här var alltså för en sådär 20-30 år sedan.
Kanskje av interesse for flere bokelskere.
The 25 Best Websites for Literature Lovers
Ikke sant i mitt tilfelle. Jeg elsker å lese og jeg elsker å se film/tv, så jeg gjør begge deler. Det går litt periodevis om jeg ser mest film/tv eller om jeg leser mest, men ingen av delene kan erstatte den andre. Så, ja takk begge deler!
Folk flest finner livet altfor tidkrevende.
(Lec)
Hvis du sier sannheten,
har du ikke behov for å
huske noe som helst.
Mark Twain (1835-1910) Samuel Langhorne Clemens, am. forfatter, mest kjent for Tom Sawyer (1876) og Huckleberry Finn (18884).
Navnet stammer i fra den tiden han var los ombord på hjuldamperne på Mississippi-elven. Mark twain var et rop losene brukte når de loddet dybden, og det betydde av dybden var 2 favner, ca 2, 7 meter, og da var det trygt,
Nja... Jeg er veldig glad i tv serier og filmer. Mer tv serier egentlig, fordi jeg føler man blir kjent med karakterene på en litt annen måte der enn i en film. Man kan gå dypere og mer i detaljer. Men uansett hvor mye tv-slave jeg måtte være, så kan det aldri erstatte bøker. Det gir ikke den gode følelsen av papir i hendene, den gode lukta av bøker. Og kanskje enda mer viktig, den tida det tar. Det er noe med det å sette seg til med en bok i hendene, ta det med ro, lese og nyte, smake på ordene og kjenne fortellingen vokse inni meg. Den følelsen klarer ikke en tv serie å gi uansett hvor mye den måtte prøve.