Bokelskere.no

To affect the quality of the day,
that is the highest of arts.

– Henry David Thoreau

Hvorfor skal du si at du har lest den? Kan du ikke bare si at du har hørt den?

I utgangspunktet tenker jeg at det ikke har noe å si om du har lyttet eller lest den, du har fått med deg akkurat de samme ordene og den samme historien. Å mene at du ikke kan si at du har lest den blir enten veldig firkantet eller veldig arrogant. Firkantet om det er den språklige forskjellen i lytte/lese det pirkes på eller arrogant om de mener det er mindre status å lytte.

For diskusjonens del så har det ingenting å si om man har lyttet eller lest, med mindre man ønsker å diskutere linjeavstand, skriftstørrelse eller andre praktiske ting. Om det er det det gjelder så må man selvfølgelig også passe på at man har lest samme utgave.

La oss si at menneskene er de eneste som kan gjøre det, selv om jeg er usikker på om det stemmer. De senere år er det funnet tegn til at sjimpansene har komplekse samfunn med egne regler, normer, politikk og "språk". De lærer fra hverandre, tenker framover, "snakker" sammen og sosialiserer. Hva med de menneskene som ikke har språk eller evner å bygge samfunn, kulturer eller på andre måter gjøre det som karakteriseres som verdifull og menneskelig opptreden? Betyr det at de er laverestående og mindre verdifulle?

La oss si at mennesker er de eneste som har moral, selv så skiftende som den er, vi er de som er ansvarlig for våre egne beslutninger. Hva da med de av oss som velger å overse det de fleste anser som god moral? Er de på nivå med dyrene? Eller verre, siden de har mulighet til moral?

Det som er ganske sikkert er at vi som mennesker trolig har en større forståelse eller mulighet til å tenke i større sammenhenger, men jeg er ikke sikker på om det gjør oss overlegne andre arter. Det er vi som skader Jorden mest ved vår overlegne evne til å bygge samfunn og tenke fremover. Det er nok naturlig å tenke på sin egen art som mer verdifulle, på samme måte som de fleste vil anse de de kjenner som mer verdifulle enn ukjente. Om man tenker sånn så er det kanskje mer naturlig å se på deres egen hund som mer verdifull enn det ukjente mennesket på andre siden av landet. Ikke i en større sammenheng, men for de personlig.

He,he - sier alltid jeg "går en lydbok" jeg. Det har jeg gjort i mange, mange år. Til og fra jobb, på treningsturer osv....

Ja, absolutt og valget ble plutselig lett. I dag av Inger Hagerup er som skrevet til vår konfirmant. Hun skal få det både muntlig og skriftlig. Diktet er ukjent for meg, enda så mye Hagerup jeg har lest gjennom livet. En av mine yndlingspoeter. Er det noen av dere som vet i hvilken samling diktet står, og når det er skrevet?

Hjertelig takk for alle gode tips, og en spesiell takk til Ava og gretemor som brakte dette på bane. Jeg ble så glad at jeg kopierer det inn her til glede for flere.

IDAG

Du er ung idag, du er sterk idag,
og den grønne jord er din.
Fold dig ut som et knitrende silkeflagg
i den feiende, friske vind!

Du er full av sol og av gyllen vår,
og du kjenner de tusen sange.
Og du eier en verden av skjønne år.
Og av timer rike og lange.

Fold dig ut idag mens ditt hjerte slår
og ditt sinn er en blomsterhave.
Grip din skinnende lyse vår
og livets tindrende gave.

Flott. På den siden skal jeg nok surfe en del og kose meg :-)

A literary list of lists : best sentences, opening and closing lines.

Den 26. mars 1874 ble Robert Frost født. Jeg er spesielt glad i dette diktet:

The Road Not Taken

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

Gjendiktet av Sigmund Skard:

Vegen eg ikkje tok

To vegar skildest i haustgul lund,
og ein mann kan ikkje fara to,
så eg fylgde den eine med augo ein stund
og lenge såg mellom tre og runn
til han løynde seg bort på den tette mo,

og tok så den andre, kor det no var,
men det var vel den som eg lika best
fordi han var grasgrodd og utrødd og rar,
endå båe synte no fotefar
om kanskje den fyrste var sliten mest,

og båe låg der i morgon-ro
med haustlauv som ingen klistra i leir.
Å, eg rekna med båe ein dag eller to!
Men eg visste kor greinut vegar må gro,
så eg tvila på om vi møttest meir.

Eg skal tala om dette gamal og grå,
ein gong og ein stad langt frå her:
det var vegar i skogen eg kunne gå,
og eg valde den som var tråkka av få,
og all ting valde eg då og der.

Den 25. mars 2012 døde Antonio Tabucchi (født i 1943).

Tabucchi var italiensk forfatter og professor i portugisisk litteratur. Han var en stor kjenner av Fernando Pessoa og oversatte flere av bøkene hans til italiensk.

Tabucchi er en av mine absolutte yndlingsforfattere. Fire av bøkene hans er oversatt til norsk: Ifølge Pereira, Fernando Pessoas tre siste dager, Requiem og Indisk nattstykke.
Den korteste er på bare 54 sider, den lengste på 158 sider, og alle er virkelig noen fantastiske perler!

Takker for opplysningen, og så flott at enda en Tonje deltar :-)