I dette ligger vel at TV-seriene har blitt bedre. Selv hører jeg ganske mye lydbøker (til og fra jobb, når jeg går på tur alene eller når jeg rydder hus og lager middag), leser litt (før jeg sovner eller når andre i familien ser på noe som ikke fenger på TV). Men jeg konsumerer mer film enn bøker, og enda mer TV-serier. Men sånn har det jo "alltid" vært. Forskjellen er vel bare at det nå er mange flere og bedre serier å velge mellom, og man har muligheten til å "sluke" en hel sesong på to-tre kvelder. Det liker jeg! Ok, kanskje vi ser enda litt mer på serier nå, men det går da på bekostning av andre programmer på TV.
Både og egentlig... Jeg leser mye bøker, samtidig er jeg ganske ram på netflix og altså.
Skuespill, ja.
Hamsun skrev også et versedrama: Munken Vendt.
Han ville vel bl.a. vise sin "fiende" Ibsen at han kunne skrive et stykke som var like bra som Brand og Peer Gynt. Men det ble det ikke. Mener jeg.
Det som er interessant med Munken Vendt er at det har personer som er med i romanene Pan og Rosa (fortsettelsen av Benoni).
I et tidligere innlegg lurer du på "hva Hamsun hadde syntes om at bøkene hans blir lest på datamaskiner".
Tja, det er neimen ikke godt å si. Som de fleste av oss var han ganske dobbeltmoralsk. Dessuten var han jo en gåte. I mange av sine romaner (best kjent i så måte er nok Markens grøde) er han sterkt kritisk til nymoderne teknologi, industrialisering, urbanisering osv., osv., men selv skaffet han seg mye av den samme teknologien, f.eks. bil og traktor.
Sitat fra artikkelen "Festina Lente" (skynd deg langsomt), trykt i "Aftenposten" 12. desember 1928:
Fremskritt - hvad er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Nei, nei, gjør menneskene op efter den posteringsmåte vil de komme i underbalanse. - Fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt det er menneskets trivsel.
Ifølge overskriften er dette en diskusjon om Le Clezios bok Afrikaneren, så hvorfor ikke følge opp dette litt, som en avveksling fra kveruleringen omkring våre kjære husdyr?
Jeg syntes var ei bra erindringsbok. Allerede tittelen forteller jo noe om den tidas tendens til å generalisere - i min barndom fantes det mange nordmenn/europeere som reiste til "Afrika" for å misjonere, utvikle, medisinere, utdanne og hva de nå ellers mente å kunne velsigne "afrikanerne" med. Og de kom hjem og fortalte om sine opplevelser. Ikke i Kamerun, Kenya, Kongo, Tanzania eller andre avgrensede områder, men i Afrika. I våre barnslige hjerner var Afrika derfor et land. (Skjønt kanskje fortrinnsvis sør for Sahara).
Forfatteren tilbrakte et par år av sin barndom i Nigeria sammen med en far som trolig var et barn av sin tid og ikke gjorde noe stort nummer av landegrenser - han var lege i Afrika, sånn var det med den saken. At sønnen overtok farens begrepsverden, er vel ikke så merkelig. Nobelprisvinneren vet nok bedre.
Vi har flere eksempler på slik generalisering. Karen Blixen skrev om sin afrikanske farm, men hvem husker hvilket land den lå i? Vi husker at Albert Schweitzer var lege i Afrika, men husker vi i hvilket land? Livingstone ble til slutt "gjenfunnet" av Stanley, men hvor? I Afrika ...
Når vi nå etter hvert er blitt kjent med nye naboer, som kommer fra Somalia, Sudan, Eritrea og andre afrikanske land, kan vi jo håpe at vi blir flinkere til å skille mellom nasjonaliteter.
Krimforfattarar burde innsjå at politiarbeid er kjedelig. Det hadde gjort krimlitteraturen mykje betre.
Din fornuft er uten forstand før
den har steget til ditt hjerte.
Stein Mehren (1935-) født i Oslo, forfatter og billedkunstner.
Han har blitt nominert til Nordisk Råds litteraturpris hele syv ganger.
TILSTEDE
Vi er tilstede over alt. Forsøker
å være samtidige med alt. På dypet
av alle hav og nede i vulkanens ild.
Vi reiser gjennom blodårer og titter inn
til fosteret. Vi betrakter baksiden av månen
og Tritons flekk, deltar i oppstand og kriger
og følger den døende helt inn i døden.
Likevel er det som vi hele tiden kommer forsent
og alt dette har skjedd før vi kom til.
Jeg har diskutert med mange tidligere, og aksepterer at vi alle er ulike, og har forskjellige syn på ting, men når vi var så langt fra hverandre i forrige diskusjon, så jeg ingen grunn til å fortsette. Du trenger ikke be om unnskyldning, du må få lov til å mene det du vil, jeg pleier aldri å bære nag til noen pga forskjellige synspunkter!
Og selvfølgelig ønsker jeg også deg alt godt, men skulle selvfølgelig gjerne hatt deg som medlem i dyrebeskyttelsen;-);-)
Som jeg skrev til en av de beundrer her på siden for et par dager siden, har jeg en tendens til å la engasjementet dra meg hit og dit når jeg bør roe meg litt ned og presentere mitt synspunkt på en mer voksen og hensynsfull måte. Det finnes en roligere og mer taktfull person bak tastaturet, og han ber om forlatelse og ønsker deg alt godt. Til neste gang:-)
It turns out, you can get used to most anything. What one day seems a shocking, unbearable outrage over time comes to seem ordinary, unremarkable.
Det er nettopp når samtiden er så dramatisk, flytende og uoversiktlig at historisk kunnskap blir viktig, for misforståelse av samtiden er uunngåelig om man ikke forstår fortiden.
Hvis du ikke forsøker noe utover hva du allerede mestrer, vil du aldri vokse.
Ralph Waldo Emerson
Å få det som fyller ens tid, til også å fylle ens liv, er livskunst.
Frithiof Brandt
Leste hele lenkebeskrivelsen, og det er absolutt en bok som skal på min ønskeliste.
Selv om vi har mange ulike meninger, må jeg få lov til å skryte av de flotte gjennomførte bok anmeldelser som du skriver, imponerende!
6/4-15
6 april 1818 ble Aasmund Olavsson Vinje født.
6 april 1857 ble Per Sivle født.
Jeg kjenner en skjønn liten jente som er to år i dag, og hvis ikke hun hadde bodd så langt borte så skulle jeg ha sunget " Den fyrste songen" av Sivle, og "Blåmann" av Vinje. Begge to er nydelige sanger som jeg alltid sang for mine egne barn før leggetid.
Artig tråd, og historie om din tante! Jeg har ikke noen spesiell historie, men lar meg lett rive med i en bok slik at jeg glemmer både tid og sted, og har glemt å spise selv, men det ser jeg på som en skikkelig frynsegode :-)
Den raslingen hun hørte, var kanskje bare kremastermusklene hos alle menn om bord som uvilkårlig heiste sine dinglende sædfabrikker opp i sikkerhet.
Jeg har nu vandret ganske godt omkring i mine dager og jeg er blitt dum og avblomstret. Men jeg har ikke den perverse gammelmannstro at jeg er blitt visere enn jeg var. Og jeg håper at jeg heller aldri blir vis. Det er tegnet på avfeldighet. Når jeg takker Gud for livet så skjer det ikke i kraft av en større modenhet som er kommet med alderen, men fordi jeg alltid har hatt glede av å leve. Alder skjenker ingen modenhet, alder den skjenker intet annet enn alderdom.
Og slik er det: den blotte nåde at man får livet er den rike forhåndsbetaling for livets alle elendigheter, hver eneste en.
Det gikk opp for meg at det finnes mennesker, kanskje er det de fleste, som foretrekker den verste pine fremfor sannheten.
She had left me thirsty and all my life would be thirst and longing for what I had lost before I found it.